Verden

Mot enighet om amerikansk krisepakke

Etter flere dager med tøffe forhandlinger kom amerikanske senatorer fram til en foreløpig avtale om den nye krisepakken for økonomien.

Demokratenes leder i Senatet Harry Reid sa natt til i dag norsk tid at kompromisset etter alt å dømme har nok støtte til at det vil bli vedtatt. Han antok at avstemningen ville skje senest i løpet av et par dager.

– Vi gjør alt vi kan for å hindre at den alvorlige økonomiske tilbakegangen vi er inne i, ikke blir en ny stor depresjon, sa Reid.

5,3 billioner kroner

Avtalen innebærer at verdien av pakken blir på 780 milliarder dollar, noe som tilsvarer over 5,3 billioner kroner.

Meldingen om et mulig kompromiss i striden om krisepakken kom etter flere dager med intense diskusjoner og forhandlinger. Harry Reid har ledet forsøkene på å overtale minst to republikanske senatorer til å stemme for krisetiltakene.

Til slutt så det ut til at Demokratene så vidt hadde fått støtten de trengte. Men de følte seg ikke tryggere enn at veteranen Edward Kennedy, som lider av hjernesvulst, ble bedt om å komme til Washington for å være med på avstemningen i tilfelle hans stemme skulle vise seg å bli nødvendig.

Velferdstiltak vs skatteletter

Forslaget til krisepakke fra president Barack Obama hadde hovedvekt på infrastruktur og velferdstiltak, mens Republikanerne ønsker å prioritere skatteletter.

I tillegg har mange representanter for Det republikanske partiet kritisert Demokratene for å legge en mengde utgifter inn i pakken som ikke vil skape nye arbeidsplasser. Derfor ble det nødvendig å utsette Demokratenes forslag for en real slankekur.

– Vi har trimmet bort fettet, stekt baconet og melket de hellige kuene, sa senator Ben Nelson da kompromisset var et faktum.

Seier

Dersom kompromisset blir realitet, vil resultatet bli en pakke som er betydelig mindre enn forslaget som har ligget på bordet de siste dagene. I løpet av behandlingen i Senatet hadde Obamas opprinnelige forslag på 825 milliarder vokst til hele 937 milliarder.

Hvis det kompromissforslaget blir vedtatt, vil det være en stor seier for den ferske presidenten, som har satt alt inn på å få innført krisetiltakene raskt. Likevel er det et nederlag at han ikke har oppnådd større støtte blant Republikanerne.

Natt til i dag norsk tid var det høyst tvilsomt om flere enn tre republikansk senatorer ville stemme for krisepakken.

– Utilgivelig

– Det er utilgivelig og uforsvarlig å kjøre seg fast i forvirring og forsinkelser mens millioner av amerikanere mister jobben, sa Obama fredag, samme dag som regjeringen la fram nye begredelige arbeidsledighetstall.

I januar mistet nesten 600.000 personer jobben i USA. Ikke siden 1974 da oljekrisen preget arbeidsmarkedet, er flere blitt arbeidsledige i løpet av én måned.

Arbeidsledigheten i årets første måned økte til 7,6 prosent, en oppgang på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med desember i fjor.

Verst rammet er fabrikkindustrien, der 207.000 ansatte mistet jobben i januar. Også byggesektoren sliter tungt og mistet 111.000 ansatte i januar.

3,6 millioner er blitt arbeidsledige siden starten av resesjonen i desember 2007, ifølge arbeidsdepartementet.

Bankene

Samtidig som senatorene jobbet med å bli enige om den såkalte stimuleringspakken, forberedte finansminister Timothy Geithner en ny plan for hvordan den siste halvparten av krisepakken til finanssystemet skal brukes. Kritikerne mener den første halvparten av pakken, som er på totalt 700 milliarder dollar, ikke har hjulpet.

Regjeringen har varslet at planen for den siste delen av bankpakken skal presenteres mandag.

Mer fra Dagsavisen