Liten seier for Snowden

NEW YORK (Dagsavisen): Etter en lang og opphetet debatt i Kongressen, har USA for første gang på nesten 40 år innskrenket fullmakten til landets overvåkingsmyndigheter, National Security Agency (NSA).

Den nye «Freedom Act» innebærer en slutt på den massive innsamlingen av telefondata fra amerikanske statsborgere.

Reformen beskrives som en liten seier for varsleren Edward Snowden, som fortsatt er på flukt fra amerikanske myndigheter, etter at han lekket store mengder informasjon om NSAs aktiviteter for to år siden.

LES OGSÅ: – Får se hvor modige Norge er

– Moderat reform

Borgerrettighetsorganisasjonen ACLU kaller reformen «den viktigste overvåkingsreformen siden 1978», og mener endringene viser at amerikanske innbyggere ikke lenger er villige til å gi overvåkingsmyndighetene frie hender.

– Dette viser hvor viktig Snowdens avsløringer har vært, sier Jameel Jaffer i ACLU til avisen The Guardian.

Men jussprofessor Stephen Vladeck ved American University i Washington DC heller kaldt vann over feiringen. Reformen omhandler bare en liten del av de massive overvåkingsprogrammene Snowden avslørte.

– Dette er en svært moderat reform. Alle som prøver å si noe annet, har en agenda, sier Vladeck til Dagsavisen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

I Russland

Det var sommeren for to år siden at nå 31 år gamle Edward Snowden avslørte omfattende overvåking av både utenlandske og amerikanske statsborgere. Det var den hjemlige overvåkingen som skapte størst reaksjoner i USA, og det er den som nå har blitt noe begrenset. Nå vil teleselskapene selv beholde brukernes data, og overvåkingsmyndighetene må be om informasjon i spesielle tilfeller.

– I teorien er det en begrensning. Men myndighetene har brutt egne regler før. Vi får se hva det blir til nå, sier en skeptisk Vladeck.

Den nye loven, «Freedom act», erstatter den forrige omstridte overvåkingsloven «Patriot Act» som kom etter terrorangrepet 9. september 2001. Men Vladeck understreker at Patriot act bare er én av en rekke omfattende, kontroversielle og ikke minst hemmeligholdte overvåkingsprogrammer i USA.

– Hvor mange andre overvåkingsprogrammer finnes det?

– Vi vet ikke, det er en del av problemet.

LES OGSÅ: Edward Snowden får Bjørnsonprisen

Nye toner

Den nye reformen viser likevel ny toner fra den amerikanske kongressen, der flere republikanere også krever begrenset overvåking og mer innsyn. Særlig fra partiets høyrepopulistiske Tea Party-bevegelse, er mange skeptiske. Det var politikeren Rand Paul som ledet motstanden mot overvåkingen, sammen med flere demokrater på venstresiden.

Nylig har flere politikere takket Edward Snowden for innsatsen.

– Det er tydelig at vi ikke ville vært her uten informasjonen han ga, sier republikaneren Jeff Flake til Huffington Post.

LES OGSÅ: - Han fortjener fredsprisen

I det blå

Jussprofessor Stephen Vladeck ved American University skulle ønske begrensningene gikk mye lenger.

Han vil ha mer innsyn og en reform av overvåkingen av ikke-amerikanere, der NSA fortsatt kan samle inn og beholde både innhold og databruk.

Tidligere i år, ble deler av NSAs overvåking dømt ulovlig av en føderal ankedomstol. I fjor slo en gjennomgang av flere hundre terrorismesaker fast at NSAs innsamling av telefondata ikke har noen klar effekt på å stanse terrorhandlinger.

Edward Snowden sier i et intervju med The Guardian at han er optimistisk med tanke på de siste par ukers debatt i den amerikanske kongressen. Ifølge Snowdens lekkasjer, er store deler av overvåkingen utført under presidentdekretet 12333, en lov som fortsatt gjelder og som det er lite debatt om. Her samles det inn innhold og databruk av fortrinnsvis utlendinger. Men også amerikanske statsborgere blir inkludert, sier Vladeck.

LES OGSÅ: – Har gått for langt

– Vi vet veldig lite om dette. Kongressen kunne bedt om mer informasjon, men lar være, sier Vladeck.