Innenriks

Kostbar katastrofe

Sandy kan bli den nest dyreste orkanen etter Katrina i USA. Men etter naturkatastrofer følger også økonomisk oppsving.

Allerede før stormen har lagt seg og omfanget er klart, har anslagene begynt: Hvor mye vil Sandy koste? Hus, veier og bruer må repareres. Flytrafikken stanser, det samme gjør store deler av kollektivtrafikken på bakken. Butikker, forretninger og restauranter holder stengt - mange går ikke på jobb. Men en slik naturkatastrofe kan paradoksalt også på sikt stimulere økonomien, på grunn av oppbyggingen og etterspørselen av varer som følger.

Dyrt

Mellom 10 og 20 milliarder dollar (mer enn 50 til 100 milliarder kroner) vil ødeleggelsene etter Sandy koste, ifølge foreløpige beregninger fra Eqecat, et selskap som anslår kostnadene for naturkatastrofer.

Men økonom og professor Peter Morici påpeker at ødeleggelsene etter orkanen Irene i august i fjor ble større enn de opprinnelige anslagene, og endte opp med å koste mellom 15 og 20 milliarder dollar. I en blogg på FoxNews anslår han at tapene etter Sandy vil komme på opp mot mellom 35 og 45 milliarder dollar (200 til 370 milliarder kroner), når man legger sammen ødeleggelsene og tapte inntekter som følge av alle arbeidsplasser som stenger. Tallet vil bli stort fordi området der Sandy rammer står for 25 prosent av USAs økonomi.

Men naturkatastrofer gir samtidig en mulighet for økonomisk vekst i ettertid, påpeker eksperter.

- Katastrofer kan gi den skrantende byggebransjen et oppsving, og utløse smarte investeringer som faktisk forbedrer de rammede områdene og livene til dem som kommer seg hele gjennom dette, skriver Morici.

- Oppbyggingen etter Sandy, særlig i en økonomi med høy arbeidsledighet og uutnyttede ressurser i byggebransjen, vil utløse minst 15 til 20 milliarder dollar i direkte privat forbruk, anslår Morici.

Vekst etter Katrina

Orkanen Katrina i 2005 ble den absolutt mest ødeleggende i USA i nyere tid, og kostet om lag 108 milliarder dollar (625 milliarder kroner). Den skapte først og fremst enorme menneskelige lidelser for dem som ble rammet. Men den hadde ikke langvarig innvirkning på den nasjonale økonomien. Veksten i den amerikanske økonomien saktnet farten i kvartalet umiddelbart etterpå, men den kom seg raskt igjen.

- Når man ser tilbake på konsekvensene av Katrina, var det umiddelbart etterpå en økonomisk nedgang på en rekke områder. Men til slutt viste det seg at oppbyggingen endte opp med å virke stimulerende, sier sjeføkonom Keith Hembre ved Nuveen Asset Management til CNN.

Det er det store behovet for arbeidskraft til gjenoppbygging og kraftig økning i innkjøp av utstyr etter en slik katastrofe som normalt vil føre til økonomisk vekst, som bidrar som en motvekt til de enorme direkte tapene som følge av ødeleggelsene.

I 2004 rammet orkanen Ivan Florida, og forårsaket et økonomisk tap på mellom 14 og 18 milliarder. Men i årene som fulgte økte handelen med 25-35 prosent mer enn normalt.

- Det var fordi vi hadde så mange arbeidere i området som kjøpte hotellrom og installerte tak, og folk handlet mye, sier økonomiprofessor Rick Harper ved Universitetet i Vest-Florida til BBC.

For en tid økte også boligprisene i området som følge av det økte behovet for husly.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen