Italia truer med ny krise

Søndag er det folkeavstemning i Italia. Den har ikke fått mye oppmerksomhet, men konsekvensene kan bli store langt utenfor landets grenser.

Selve avstemningen handler om en teknisk endring av grunnloven med mål om å forenkle det politiske systemet. Men konsekvensene kan bli store fordi statsminister Matteo Renzi har gått langt i å knytte sin politiske framtid til et ja-resultat. Dermed blir folkeavstemningen en mulighet for mange til å si hva de mener om regjeringen. De siste meningsmålingene gir ikke regjeringen mye ro – de peker mot et klart nei.

Blir det resultatet søndag, og Renzi gjør alvor av hintene om å gå av, kan Italia bli kastet ut i et politisk kaos som baner vei for populistiske og EU-kritiske partier til både venstre og høyre. Best an ligger den tidligere komikeren Beppe Grillos Fem stjerner-bevegelsen.

Økonomisk krise

Dagen etter avstemningen kan Europa våkne opp til en umiddelbar trussel om oppløsning, skriver den anerkjente kommentatoren Wolfgang Münchau i Financial Times:

«Etter Brexit og Donald Trump, vær forberedt på at eurokrisen kommer tilbake. Hvis Matteo Renzi, Italias statsminister, taper folkeavstemningen over grunnlovsendringer 4. desember, forventer jeg en rekke hendelser som vil stille spørsmål ved Italias deltakelse i eurosonen.»

Aksjekursene forbereder seg allerede og falt i forrige uke. I tillegg øker nå rentene på italiensk statsgjeld kraftig, ifølge Der Spiegel. Begge tegn på at finansmarkedene er urolige for landets økonomiske stabilitet.

Italia-forsker Gert Sørensen ved Københavns Universitet bekrefter at det er stor uro over hva som nå kan skje med Italia. Han underviser i italiensk historie og kultur, og har fulgt den politiske utviklingen i landet tett over flere tiår.

– Bekymringen for euroen og ny krise i Europa handler om den italienske økonomien. Vi vet av erfaring at når det er regjeringskrise i Italia så blir den høye statsgjelden dyrere fordi rentene stiger. Det tåler ikke statens økonomi nå, sier Sørensen på telefon fra Roma.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Politisk kaos

Italia er fortsatt hardt rammet av økonomikrisen i Europa. Etter Hellas, er Italia EUs mest forgjeldede land og italienske banker er på konkursens rand. Men som en av Europas største økonomier er konsekvensene av en kollaps her, langt større enn for Hellas.

I tillegg er arbeidsledigheten høy. Motstanden i folket mot de foreslåtte grunnlovsendringene i folkeavstemningen tolkes som et uttrykk for misnøye med Renzis EU-vennlige sentrum-venstre regjering. Særlig i de hardt kriserammede regionene i Sør-Italia.

De tre opposisjonspartiene Fem stjerner bevegelsen, det høyreradikale partiet Lega Nord og restene av tidligere statsminister Silvio Berlusconis parti Forza Italia, har slått seg sammen i nei-leiren mot grunnlovsendringene. De har markert seg som sterke EU-motstandere.

Om Renzi går av, kan det bli utlyst nyvalg. Beppe Grillo ligger best an i opposisjonen og om Fem stjerner bevegelsen vinner, kan det bli en folkeavstemning om euroen. Grillo appellerer både til ytre venstre og ytre høyre, sier Gert Sørensen.

– Men om Renzi går av, tror jeg det mest sannsynlige i første omgang er en teknisk regjering som vil ta over for å hindre kaos, sier han.

Det var det som skjedde da Silvio Berlusconi ble tvunget til å gå av som statsminister høsten 2011 og byråkrat Mario Monti tok over. Monti presset gjennom en rekke upopulære sparetiltak for å stable den italienske økonomien på beina igjen.

Monti er nå blant ledende italienere som har gått ut mot Renzis folkeavstemning.

– EU har aldri spurt om denne grunnlovsendringen og det kan forholde seg rolig. Italia risikerer ikke kollaps og eurokrise som det gjorde for fem år siden, sa Monti i et intervju med Corriere della Sera, gjengitt i Financial Times tidligere i høst.

Dette handler folkeavstemningen om

* Italienerne skal stemme ja eller nei til en pakke grunnlovsendringer foreslått av statsminister Matteo Renzi og sentrum-venstre regjeringen.

*Endringene går ut på å forenkle det parlamentariske systemet. Italia har i dag to kamre i nasjonalforsamlingen, et underhus og et overhus, Senatet, slik som i det amerikanske systemet.

* To kammer-løsningen ble innført etter 2. verdenskrig for å lage en sikringsmekanisme mot at fascisme igjen skulle få etablere seg. At all lovgivning må gjennom to kamre før det blir vedtatt skulle gi en demokratisk garanti. Men * systemet er tregt og det tar lang tid å få lovforslag vedtatt, opptil 866 dager, ifølge Renzi.

* Han foreslår derfor i praksis å innføre et ettkammer-system, slik vi har i Norge, og endre Senatets rolle og frata det makt. Men Senatet skal ikke fjernes helt, antallet medlemmer skal kuttes fra dagens 315 til 100 og det skal få en råd­givende rolle som ikke er bindende (bortsett fra i grunnlovssaker, valget av president og enkelte EU-lover). Dette skal gjøre Senatet billigere å drive og lovgivningen mer effektiv.

* Samtidig skal regionene fratas makt så makten blir mer sentralisert i Roma.

* Kritikerne mener blant annet at endringene vil gjøre regjeringen for mektig.

Kilder: Financial Times, Der Spiegel, Italia-forsker Gert Sørensen