Verden

Israelske ledere kan bli stilt for retten i Haag

Nettopp i det drømmen om en palestinsk stat er fjernere enn på lenge, kommer drahjelp fra uventet hold - den lille byen Haag i Nederland, der den internasjonale straffedomstolen sitter.

ISRAEL (Dagsavisen): Beslutningen i Haag fredag om at domstolen har myndighet til å etterforske israelere for krigsforbrytelser på Vestbredden og i Gaza, slo ned som en bombe i den israelske valgkampen, der fred med palestinerne ikke en gang er på dagsordenen.

Mange tror at beslutningen kan bli en såkalt game-changer, men Israels statsminister Benjamin Netanyahu avfeide det hele som antisemittisk.

– Når straffedomstolen vil etterforske Israel for falske krigsforbrytelser, er dette ren antisemittisme. Domstolen som ble opprettet for å hindre forbrytelser som nazistenes Holocaust mot det jødiske folket, brukes nå mot staten til det jødiske folket, sa Netanyahu i en video hans kontor offentliggjorde.

Les også denne: – Donald Trump har vært en katastrofe for menneskerettighetene

Mottatt som en seier hos palestinerne

Men på palestinsk side ble beslutningen mottatt med glede.

– Dette er en seier. Det er ikke en stor seier, for det er ennå bare det første skrittet. Den store seieren kommer når israelske ledere blir holdt ansvarlig for deres forbrytelser, sier Ghassan Khattib, en tidligere palestinsk statsråd, til Dagsavisen.

En rekke israelske aktiviteter på okkupert jord, og ikke bare krigshandlinger, vil kunne bli etterforsket, og det inkluderer blant annet bosettingene av flere hundre tusen mennesker på Vestbredden.

Khattib håper at straffedomstolens beslutning også vil føre til at de israelske styrkene modererer sin framdrift.

– Jeg håper ting vil bli bedre, men jeg er ikke sikker. For de israelske styrkene føler de er beskyttet, at de står over internasjonal lov, og at en supermakt til syvende og sist vil beskytte dem, forteller han.

I helgen sendte Israels forsvarsminister Benny Gantz ut et rundskriv til landets soldater der han lovte at regjeringen vil forsvare dem juridisk. Gantz kan selv bli etterforsket for krigen i Gaza i 2014 da han var forsvarssjef, og minst 2.200 palestinere ble drept.

Adam Keller, en aktivist i den israelske fredsbevegelsen Gush Shalom, håper at beslutningen vil føre til at soldater vil tenke seg om før de følger ordre.

– For bare noen dager siden kom en stor militærstyrke til den lille landsbyen Hamsa al-Fouka i Jordan-dalen, og de ødela titalls hus, og etterlot 85 palestinere, 45 av dem barn, uten hjem og sittende under åpen himmel, skrev Keller i en pressemelding.

Beslutningen i Haag kom bare få uker etter at den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Betzelem konkluderte at etter mer enn 50 års okkupasjon er det ikke lenger mulig å si at tilstanden på Vestbredden er midlertidig, og at det riktige heller er å si at et apartheidregime har vokst fram.

Les også denne: Folkerettsekspert mener Norge må slutte seg til forbudet mot angrepskrig

Nytt valg står snart for tur

Samtidig skjer det overraskende trekk i den israelske valgkampen: Netanyahu søker nå støtte blant palestinsk-israelske velgere, og for første gang har en palestinsk israeler fått plass på Likud-partiets valgliste, partiet til Netanyahu.

Netanyahu viktigste argument er at han har inngått fredsavtaler med fire arabiske land: De forente arabiske emirater, Bahrain, Sudan og Marokko. Netanyahus grep kan bidra til å splitte de arabiske stemmene, slik at et av partiene som henter støtte fra palestinsk-israelere faller under sperregrensen som ligger på 3,25 prosent.

Valget skal holdes i mars og vil bli preget av at Netanyahu sitter på tiltalebenken anklaget for alvorlige korrupsjonsforbrytelser.

Også palestinerne på Vestbredden og i Gaza håper å holde valg i år, 16 år etter forrige gang. Tross maktskiftet i USA, og tross signalene fra straffedomstolen i Haag er likevel ikke optimismen stor. Mange frykter nå at en palestinsk stat aldri vil bli oppfyllelsen av den gamle drømmen, at den bare vil bli nok en arabisk ikke-demokratisk stat. Andre igjen frykter at et selvstendig Palestina uansett ikke lenger er realistisk geopolitisk sett. Ghassan Khattib er bekymret.

– Når vi gjennomfører opinionsundersøkelser ser vi at flertallet ønsker en tostatsløsning, men tre av fire tror ikke lenger det er mulig. Tross manges frykt for at en palestinsk stat ikke vil leve opp til deres drømmer, må jeg si at den uansett vil bli bedre enn en fortsettelse av okkupasjonen, sier han.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen