Verden

Frir til brexit-velgerne

Statsminister Theresa May varsler ny sosial politikk for å forene en splittet nasjon. Brexit-velgerne står likevel uten et parti som snakker til dem, mener britisk ekspert.

Bilde 1 av 2

Storbritannias nye statsminister Theresa May lover taktskifte i britisk politikk og «en økonomi som funker for alle». I går ble hun utnevnt av dronning Elisabeth.

– Theresa May går nå en nærmest umulig oppgave i møte med å forsøke å samle et splittet Storbritannia, sier Per Edgar Kokkvold, mangeårig redaktør i norsk presse. Han har fulgt britisk politikk i nærmere 50 år.

Noen av løftene May kommer med som fersk statsminister tyder på at hun prøver å komme dem som stemte for brexit i møte:

May lover å kutte i det økende lønnsgapet mellom arbeidstakere og ledelse.

Hun ønsker ansatte inn i styrene i bedrifter.

Hun lover mer statlig innblanding i den økonomiske politikken.

– Mindre snobbete

The Guardian skrev i går at det May selv kaller en «endret konservativ politikk» kan bære løfter om noe som minner mer om tysk politikk og konservative Angela Merkels vridning mot sentrum, enn Storbritannias forrige kvinnelige konservative statsminister, Margaret Thatcher. Avisen sammenligner flere av tiltakene til May med Labour-politiker David Miliband. Professor Steve Coulter ved London School of Economics (LSE) sier til Dagsavisen at han tror May vil forsøke å lytte til brexit-velgerne.

– David Cameron kom med flere løfter mot arbeiderklassen som aldri ble innfridd. Det skapte et raseri mot EU, mot innvandring og stadig lavere lønninger. Jeg tror Theresa May ser dette raseriet og at hun vil gjennomføre tiltak mot innvandring og konkurrerende, billig arbeidskraft. Hun vil nok være mer oppmerksom mot den britiske arbeiderklassen. Hun framstår som mindre snobbete og mindre overklasse enn sine forgjengere, sier Coulter, som minner om at det ikke er nytt at politikere vil framstå som om de favner hele folket.

– Storbritannia blir neppe noe «sosialistisk paradis», sier han.

Den tidligere innenriksministeren og prestedatteren, som har gått på offentlig skole hele livet og ikke på eliteskoler som sine forgjengere, er kjent for å være en tøff forhandler. Hun får nå den krevende oppgaven å sikre britene en ny avtale med EU. Målet er å få tilgang til det interne markedet uten å gi fri innvandring.

Brudd med fortida

I en tale i Birmingham tidligere denne uka lovet May et brudd med fortida og tidligere statsminister Cameron. Professor Coulter tror May vil vurdere å reversere noen av finansminister George Osbornes tiltak på skatt og velferdstjenester som slår særlig hardt ut mot arbeiderklassen. Likevel er han varsom med å konkludere med at May vil stå for et reelt brudd med den konservative linjen. Med et Labour i krise møter hun også mindre konkurranse.

– For første gang har jeg tro på at når Theresa May som konservativ politiker sier at hun ønsker et parti for hele folket, mener hun det, sier Kokkvold, som tror May er oppriktig når hun lover innstramminger i skyhøye lønninger i næringslivet.

– Brexit viste hvor delt Storbritannia er: De rike og vellykkede stemte ja, mens de som sliter stemte nei, sier Kokkvold.

Må svare næringslivet

Storbritannia-kjenneren mener May vil få trøbbel med å forsøke å regulere næringslivet og samtidig berolige bekymrede britiske bedrifter etter brexit. Samtidig sliter Storbritannia med store budsjettunderskudd. May møter også utfordringer på hjemmebane: ektemannen Philip John May sitter i ledelsen av et investeringsfond som investerer i Starbucks og Amazon, selskaper som May har tatt til orde for å slå hardt ned på for skatteunndragelse.

Professor Coulter tror May vil vurdere å gå til valg etter at en brexit-avtale er framforhandlet med EU. Han tror det ytterliggående høyrepartiet UKIP vil vokse i fraværet av et sterkt Labour.

– Flertallet av dem som stemte for brexit, tilhører den delen av den britiske arbeiderklassen som har arbeidet i industrien og som stemmer Labour. Disse går nå til UKIP, sier Coulter.

Han tror ikke Labour vil være i stand til å svare egne Brexit-velgere i nærmeste fremtid. Dersom det ytterliggående høyrepartiet skulle vokse vil partiet kunne få flere seter i Underhuset. Der har de i dag kun ett sete. Coulter tror UKIP bare vil styrke sin innflytelse i britisk politikk framover.

– Brexit-velgerne vil i praksis fortsette å være uten politisk representasjon. De vil fortsette å føle seg glemt av det britiske samfunnet. For disse velgerne var brexit et rop av sinne og en mulighet for å få utløp for dette sinnet, sier Coulter.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen