Føler seg forrådt av Vesten

JERUSALEM (Dagsavisen): – Alle kjøper mat nå, for de vet ikke hva som vil skje. Utenfor bensinstasjonene må en stå i kø i flere timer, for alle fyller opp bensintankene sine, forteller Bizo Barzo Hazhar, en politisk analytiker basert i byen Erbil.

Panikken sprer seg

Det nordlige Irak er imidlertid selvforsynt med olje – store felt ligger i områder under kurdernes kontroll. Køene ved bensinstasjonene vitner dermed om at panikk er i ferd med å spre seg i det nordlige Irak, bare dager etter at folket stemte for å opprette en egen uavhengig kurdisk stat.

Hele 93 prosent av kurderne i nordlige Irak støttet en løsriving fra Bagdad, ifølge opptellingen, men både sentralregjeringen og landene rundt sier nei. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truer ikke bare med en militærinvasjon, men også en regelrett utsulting av kurderne i nabolandet.

– De vil ikke engang finne mat, sa Erdogan etter at han truet å stenge grensene inn til det nordlige Irak.

Området er isolert og omgitt av fiendtlig innstilte stater på alle kanter. Også Iran har kommet med trusler, mens Irak allerede har beordret alle internasjonale flyselskaper om å innstille flygingene til nord i landet.

Eget folk

Rundt 30 millioner kurdere lever i Midtøsten, og utgjør dermed det største folket i regionen som ikke har fått noen egen stat. Kurderne har eget språk og historie, men lever som minoriteter i Irak, Tyrkia, Iran og Syria. Den kurdiske historikeren Ceng Sagnic mener det trolig ikke lenger er noen vei tilbake.

– Jeg møtte med topplederne i den kurdiske selvstyreregjeringen i forrige uke, og de forteller alle at det bare er en vei forover nå. Men de vet det vil bli uhyre vanskelig, sier Sagnic til Dagsavisen.

Mens kvelertaket blir strammet for å tvinge kurderne i kne, er mange i Kurdistan overrasket og skuffet over at Vesten ikke stiler opp og støtter dem.

– De vil heller støtte sine allierte i Tyrkia og Irak. Men det er vi, ikke dem, som har opprettet et demokratisk styresett, og vi tilbyr et moderat og fredelig alternativ, likevel blir vi avvist i Vesten, sier Hazhar, som selv er oppvokst som flyktning i Stockholm.

Hun flyttet hjem igjen for å hjelpe. I 1982 ble hennes farfar drept av Saddam Husseins regime for å ha kjempet for kurdernes sak.

Også Sagnic understreker at kurderne har etablert et moderat styre i motsetning til regimene i mange av nabolandene, men i dag er han bekymret for forholdet til Vesten.

– Situasjonen er alarmerende. Å være provestlig har vært en viktig komponent i det kurdiske samfunnet, men mange føler seg forrådt av Vesten, og dette vil kunne undergrave vårt historiske forhold, sier Sagnic.

– Man kan forstå at Vesten ikke støtter en oppdeling av Irak. Man har jo investert så mye i reetableringen av landet og forsøkt å opprette et demokrati. Men en gang må man skjønne at det finnes ting som aldri vil fungere, sier Sagnic, og appellerer til Vesten om sympati.

Ifølge nettstedet Kurdistan24 skal Iraks statsminister Haider al-Abadi reise til Paris senere i uka for nettopp å diskutere folkeavstemningen med Frankrikes president Emmanuel Macron.

Frykter krig

De kurdiske peshmerga-styrkene var for øvrig svært viktige i nedkjempingen av en annen fiende av Vesten, Den islamske staten (IS), i byen Mosul. Peshmerga betyr «de som skal dø», og nå forbereder de seg på den neste krigen, kanskje deres livs viktigste. Selvstyreregjeringen skal ha en militærstyrke på 275.000 mann, men besitter ikke noe flyvåpen, i motsetning til alle nabolandene.

– Kvelertaket nå er forferdelig, men dette er ingenting i forholdt til det som kommer, sier Sagnic. – Jeg snakket med lederne i Erbil, og de vet at en krig vil komme. Ikke i dag, men om et år eller to. Foreløpig må Bagdad fokusere på kampen mot IS. Når den er over, vil våpnene bli rettet mot oss, sier han.

Også Hazhar er oppgitt.

– Vår regjering er ikke perfekt, men vi har opprettet et tolerant og moderat styresett her, sier hun. – Kvinner her har rettigheter, i motsetning til mange andre steder i Midtøsten. Slik jeg går kledd, kunne jeg aldri ha kledd meg i Bagdad. Jeg forstår ikke hvorfor Vesten ikke støtter et samfunn som vårt i stedet for å støtte alle de ikke-demokratiske regimene i Midtøsten.