Verden

- Flertallet vil omfavne fred med Israel

FREDSAVTALE: Tross endeløse skuffelser, vil et overveldende flertall av palestinerne omfavne en fredsavtale med Israel, sier en palestinsk gallupekspert.

RAMALLAH (Dagsavisen): Dr. Faisal Awartani (50), leder av Alpha-forskningsinstituttet på Vestbredden, har selv vært innesperret i israelske fengsler.

- Nesten alle som har vokst opp under okkupasjonen har blitt arrestert. Da jeg var liten kastet jeg stein mot soldatene, så jeg ble arrestert og torturert, forteller han. Og ler.

I dag kan han le av det. Men over 30 år senere er okkupasjonen fremdeles synlig overalt. Den palestinske staten finnes bare på papiret. Men nå gjør også palestinerne, både lederskapet og folket, seg klar til avgjørende beslutninger i fredsprosessen.

Optimist

Vi møtes på hans kontor i el Bireh, rett sør for Ramallah. Nærmeste nabo er helsetjenesten Røde Halvmåne, dit sårede blir brakt. Men i dag er Awartani mer optimistisk. Etter mer enn 20 år med forhandlinger, vil kanskje partene endelig ta prosessen et skritt videre.

- Hvis vi, palestinerne, vil se konkrete resultater av en avtale, vil det store flertallet støtte den. Folk er trøtte av tapte håp og politikk. Nå vil de ha resultater. Det er avgjørende at folk føler at deres økonomi bedres. For livet her er hardt, sier han.

Hvis folks liv ikke blir bedre, vil ingenting nytte, advarer han. I januar gjennomførte forskningsinstituttet hans en spørreundersøkelse på Vestbredden og i Hamas-kontrollerte Gaza. Palestinerne er splittet, med 45 prosent imot og 41 prosent for forhandlinger. Det er derfor de konkrete resultatene blir så avgjørende, sier Awartani.

- Vi har en arbeidsløshet på over 25 prosent og et brutto nasjonalprodukt per innbygger på rundt 2000 dollar. Folk tørster etter å leve bedre. De er lei av vold, sier Awartani.

Det er USA som formelt vil legge fram det som kalles en rammeavtale for en fredsløsning på den gamle konflikten. Utenriksminister John Kerry håper det endelige utkastet vil være ferdig senest i mars. Men det er ikke bare president Mahmoud Abbas og statsminister Benjamin Netanyahu som er skeptiske. De må også håndtere en usikker opinion på hver side.

For til tross for Awartanis optimisme er det vanskelig å finne spor etter forventninger. Ramallah er fremdeles delvis lukket og omringet av israelske styrker. På en høyde i øst sees bosetningen Psagot, som troner over palestinerne nedenfor.

- Ingen fred

Og jusstudenten Eman Kastiro (18) ved Bir Zeit-universitetet nord for Ramallah er ikke en fredstviler. Hun tror ikke på fred i det hele tatt.

- Det vil aldri bli fred. Israelerne gjør aldri det de lover. Uansett er det ikke i palestinernes interesse å slutte fred. For ingen ønsker å bli frarøvet sitt hjemland, understreker hun.

Kastiro er på byen med noen venner. På al-Manara-plassen rundt 50 meter unna demonstrerer slektninger av palestinske innsatte i israelske fengsler. En ting er å demonstrere mot Israel, noe annet å demonstrere direkte mot president Abbas. Politimenn passer på at demonstrasjonen ikke utarter.

Mange har mistet livet på al-Manara-plassen. Under den første intifadaen i 1987, drepte israelske soldater en kvinnelig demonstrant der. Under den andre intifadaen rundt 15 år senere, henrettet militante grupper en rekke palestinere mistenkt for å samarbeide med Israel på denne plassen.

Nær 15 år senere er ikke jusstudenten Eman i tvil.

- Vi må bekjempe okkupasjonen. Forhandlinger er meningsløst, sier hun.

Hennes venner, også de studenter, nikker enig.

Men ikke alle deler det ungdommelige engasjementet. I en gate som kun heter Hovedgaten møter vi Nikola Akal (62), eieren av en større bokhandel. Nikola har sett det meste. Da han var liten var det jordanerne som styrte i Ramallah, i 1967 kom israelerne og nå er det palestinerne.

- Vi skulle aldri ha gått for en egen stat, sier han i dag. - Det hadde vært bedre å forbli en del av Jordan. Se deg rundt i regionen, Jordan er i det minste en fungerende stat, forklarer han.

Fra 1948 til 1967 okkuperte og styrte jordanerne Vestbredden. Gaten Nikolas butikk ligger i, var tidligere faktisk oppkalt etter Gamal Abdel Nasser, den karismatiske egyptiske lederen som oppildnet hele regionen. Men heller ikke de palestinske myndighetene ønsker å minne folk om tider da folk hadde store håp.

Glansen er borte

I dag har Nikola liten tålmodighet når det snakkes om palestinsk identitet og selvbestemmelsesrett.

- I dag er vi palestinere. Men før var vi syrere. Og i morgen kan vi være noe annet, sier han sarkastisk.

Da området var underlagt det osmanske imperiet var Ram­allah, da en liten landsby, styrt fra Damaskus i dagens Syria.

Palestinerne er i dag farlig splittet, noe en også ser i samtalene med unge Eman og den eldre Nikola. Alle ønsker okkupasjonen vekk, men samtidig har mye av glansen rundt det palestinske statsprosjektet forsvunnet.

- Hvis utenriksminister Kerry skal lykkes, er det nå avgjørende å gjenskape håpet, avslutter gallupeksperten Faisal Awartani.

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen