En Midtøsten-konflikt kan gå mot løsning – Trumps svigersønn rykker inn

JAFFA (Dagsavisen): Jared Kushner, president Donald Trumps svigersønn og rådgiver, skal de neste dagene besøke hovedstedene Riyadh og Doha. Håpet skal være å fjerne en konflikt som lenge har satt sitt preg på de andre konfliktene i Midtøsten.

Kuttet forbindelser

I juni 2017, bare måneder etter at Trump ble president, brøt plutselig Saudi-Arabia og en lang rekke stater - blant annet Egypt, Bahrain, De forente arabiske emirater, Mauritania, Senegal og Jordan sine diplomatiske forbindelser med Qatar, et lite land med to millioner innbyggere, men kun litt over 250.000 statsborgere.

Det stoppet ikke der. Saudi-Arabia stengte deretter deres felles landegrense, den eneste ut av Qatar, og plutselig ble den lille Gulfstaten stadig mer isolert fra omverdenen.

Kristian Ulrichsen, forsker ved Rice Universitet i Texas, har oppholdt seg i Doha, og sier at følelsen likevel langt i fra kan sammenliknes med for eksempel Berlin under den kalde krigen.

– Når en går i gatene kan man ikke engang føle at landet er isolert. I 2016 åpnet Qatar en stor container-havn, og landet har nok økonomiske ressurser til å importere det man trenger med fly og skip, sier norsk-ættede Ulrichsen til Dagsavisen.

Han forteller at Qatar til og med har etablert meierier i ørkenen, og nå har nok meieriprodukter til å eksportere melk til Afghanistan.

Terroranklager

Saudi-Arabia anklaget opprinnelig Qatar blant annet for å støtte terrorisme, noe for øvrig Saudi-Arabia også hyppig blir anklaget for.

Men de fleste eksperter ser ut til å være enige om at konflikten i virkeligheten er knyttet til Qatars ønske om å spille en langt mer uavhengig rolle enn det Saudi-Arabia, den dominerende makten, tillater.

– Saudi-Arabia er frustrert over Qatars uavhengige linje. Men en har sett gjentatte forsøk på å løse konflikten, uten at det har lykkes. En skal ikke glemme at også andre land er involvert, som De forente arabiske emirater, og de inntar en langt hardere linje mot Qatar, sier Ulrichsen til Dagsavisen.

Triumf for Biden?

Men blir konflikten løst, kan dette på sett og vis bli Joe Bidens første utenrikspolitiske triumf selv før han har overtatt. Biden har markert at han vil føre en hardere linje vis-a-vis Saudi-Arabias menneskerettighetsbrudd, og Riyadh kan ha konkludert at de er bedre tjent med å fjerne gnisningspunkter som kan irritere den nye amerikanske administrasjonen.

– Det er blitt sagt at å løse konflikten vil være en gave til Biden, sier Sanam Vakil, en ekspert på regionen ved tenkesmia Chatham House.

Blir konflikten løst, kan det på sett og vis bli Joe Bidens første utenrikspolitiske triumf selv før han har overtatt. Foto: AFP/NTB

– Og hvis konflikten får en løsning, vil det trolig bli kunngjort ved en regional samling i Bahrain allerede i løpet av de neste dagene, sier hun til oss.

Ifølge rapporter i blant annet Foreign Report, gikk det opprinnelig så langt at Saudi-Arabias kong Salman i 2017 foreslo å invadere Qatar militært, noe Trump avviste. Deretter vurderte Saudi-Arabia å grave en kanal langs hele deres felles grense, og gjøre Qatar om til en øy. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater skal også ha forsøkt å få utenriksminister Rex Tillerson sparket nettopp på grunn av hans motstand mot deres Qatar-politikk. Et annet av Saudi-Arabias krav var å stenge fjernsynskanalen al-Jazeera, som eies av emiren av Qatar.

Påvirker Midtøsten

Siden både Saudi-Arabia og Qatar er dominerende stater i regionen, påvirker konflikten dem i mellom også andre konflikter.

I Palestina støtter Qatar islamistiske Hamas, mens Saudi-Arabia støtter president Mahmoud Abbas sitt Fatah på Vestbredden. Qatar har også nærmest seg Iran politisk, og har fått utplassert soldater fra Nato-landet Tyrkia ved landets baser. Qatars største frykt er å bli overkjørt i løpet av noen få timer av sin dominerende nabo, slik Gulfstaten Kuwait ble av Irak i 1990.

Konflikten mellom Saudi-Arabia og Qatar blusset imidlertid opp allerede i 2011 da Den arabiske våren, med sine folkeopprør, spredte seg. Qatar støttet da revolusjonene og Det muslimske brorskapet i Egypt, mens både Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene fryktet at folkeopprørene også kunne true dem selv, og ledet derfor en motrevolusjon i Midtøsten for å stanse islamistene.

Heller ikke Qatar er imidlertid noe demokrati, så hvorfor fryktet ikke den daværende emiren Hamad bin Khalifa al Thani noe opprør i eget rike?

– I Qatar er det bare rundt 250.000 qatarere, og ikke noen sjanser for store gateprotester. I Saudi-Arabia, derimot, er det en befolkning på 33 millioner, og mange interne konflikter, som med sjia-muslimene i landets østlige provinser, forteller Ulrichsen.

Men også Qatar har i dag en økende interesse i å legge konflikten med Saudi-Arabia bak seg. I 2022 skal Qatar arrangere fotball-VM, og politisk stabilitet er nødvendig for å skape et vellykket arrangement.

– De ble jo faktisk tildelt fotball-VM bare to uker før Den arabiske våren brøt ut, sier Ulrichsen.

Ny aktør

Men for å låne terminologi fra fotballen: Nå har nok et nytt element kommet på banen. Israel etablerer i disse dager åpne relasjoner med flere Gulf-stater, og søndag i forrige uke, bare dager før sjefen for det iranske atomprogrammet ble drept utenfor Teheran, besøkte Israels statsminister Benjamin Netanyahu Saudi-Arabia.

De fleste sunni-arabiske landene, i likhet med Israel, ser på Irans atomprogram som en trussel, men hvor nært de nå samarbeider, er ikke klart. Abeer Najjar, en medieprofessor med base i Abu Dhabi - med Iran på den andre siden av Persiabukta - iakttar den nye konflikten som utspiller seg.

– En trenger knapt å si det, men både Israel og dets nye allierte ønsker jo å få til så mye de kan mot Iran før Trump forlater Det hvite hus, kommenterer hun.