Verden

Dømt, men slipper straff

For første gang er en statsleder blitt dømt for lovbrudd under finanskrisen. Islands tidligere statsminister Geir Haarde slipper soning, men er rasende over dommen.

Islands tidligere statsminister Geir Haarde var rød i ansiktet og tydelig irritert da han forlot rettslokalet etter å ha blitt dømt for brudd på landets grunnlov under den økonomiske kollapsen for snart fire år siden. 61 år gamle Haarde ble frifunnet på de tre alvorligste punktene om grov tjenesteforsømmelse, men ble dømt fordi han ikke holdt regjeringsmøter om situasjonen da tilstanden i den islandske økonomien ble kritisk forverret høsten 2008.

Sint Haarde

Det var retten Landsdomur, som betyr riksrett på islandsk, som frikjente Haarde fra anklagene om grov tjenesteforsømmelse og bestemte at den tidligere statsministeren ikke skal sone noen fengselsstraff. Haarde er likevel rasende, og truer med å ta dommen til det europeiske menneskerettighetsrådet, skriver islandske aviser. Haarde, som risikerte to års fengsel, kaller dommen latterlig og idiotisk.

- Dette er absurd, sa en tydelig opprørt Haarde til journalister på Island etter at dommen ble offentliggjort.

Haarde, som ble tvunget til å gå av etter store folkelige protester etter finanskrisen i 2008, mener han er offer for en politisk heksejakt.

- Det er åpenbart at et flertall av dommerne har følt seg presset til å komme opp med en domfellelse på ett punkt, uansett hvor lite det er, for å redde skinnet på parlamentarikerne som startet dette, sier Haarde.

Kollapset

Island var den første økonomien som kollapset etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers markerte starten på det som skulle bli en verdensomspennende øknonomiske krise i september 2008. Like etter ble Island rammet av en av de største økonomiske fallene noensinne, sett i forhold til økonomiens størrelse. I løpet av høsten 2008 kollapset hele landets finansindustri. Landets tre største banker måtte stenge i løpet av en uke. Milliarder av kroner forsvant, og arbeidsledigheten skjøt i været. Geir Haarde fra Islands konservative parti ledet landet i årene før krisen, da verdien av økonomien ble mangedoblet og finansindustrien ble sterkt deregulert. Før krisen hadde Island blant annet skyhøye innskuddsrenter, og små og store investorer satte pengene sine i islandske banker. I den omstridte IceSave-skandalen mistet britiske og nederlandske pensjonister millioner av euro. Konflikten er fortsatt ikke løst.

Geir Haarde er den første kjente politikeren som er blitt stilt til rettslig ansvar for sine handlinger før og under finanskrisen. Selv sier Haarde at han alltid har gjort det som var best for Island, og han avviser at han kunne gjort noe for å endre situasjonen.

Finans for retten

Reaksjonene på dommen mot landets tidligere statsminister er blandede på øya. Noen er skuffet over at han ikke må sone noen straff, mens andre mener rettssaken hele tida har vært politisk motivert, siden ingen av sosialdemokratene som satt i regjering samtidig som Haarde er blitt siktet.

Albert Einarsson, grunnlegger av nettstedet islandsk.no, mener rettsaken og bevisførselen har vært for komplisert og omfattende til å bringe klarhet i hva som egentlig skjedde før og under kollapsen i 2008. Dommen er på 500 sider. Einarsson tviler på at flere politikere vil måtte møte i retten, men sier det er et folkekrav at finansindustrien tar sin del av skylda.

- Det er ingen som vil ta på seg skylda for noe av det som skjedde. Mange av finansfolkene lever fortsatt veldig komfortable liv, sier Einarsson til Dagsavisen.

Forrige måned ble lederen av Kaupthing Bank, som også falt i 2008, siktet for svindel og manipulering av markedet. At politikere vil slippe unna riksrett, betyr ikke at de ikke må ta ansvar, påpeker Einarsson.

- Det er et krav blant befolkningen om fornyelse i politikken, sier Einarsson som mener nye kandidater nå lettere vil slippe til. Det er presidentvalg på Island i juli. Islands økonomi er sakte, men sikkert på vei opp igjen, og vokser raskere enn gjennomsnittet i eurosonen. Ifølge tall fra det internasjonale pengefondet (IMF), kommer Islands bruttonasjonalprodukt til å vokse 2,5 prosent i løpet av 2012.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen