– Det som skjer nå er langt verre. Men ingen bryr seg.

Av Roger Hercz

JAFFA (Dagsavisen): 38 år gamle Tamer er en av rundt 200.000 syrere som i de siste dagene har flyktet fra et stadig mer brutalt bomberegn. Da bombene kom for nære, rømte han og familien. Der og da.

– Vi dro akkurat som vi var. Vi tok med det vi kunne, og flyktet kun med noen klær og litt mat, forteller Tamer etter at han ankom Idlib-regionen nordvest i Syria.

Området ansees som for farlig for utlendinger, og samtalen med Tamer er tatt opp på video av lokale syriske hjelpearbeidere, som så har overført opptaket til sine samarbeidspartnere i Redd Barna i nabolandet Jordan.

Bare i de siste dagene alene har syriske fly bombardert skoler og sykehus i områdene utenfor Idlib. Sivile nabolag blir angrepet.

Masseflukt

Fredssamtalene for Syria har ikke ført fram, men likevel har mange områder fått en slags ro igjen fordi den ene siden, regimet, har vunnet kontroll over landområdene. Etter at Den islamske staten (IS) ble knust i fjor, inntar Vesten en langt mer passiv rolle.

Men fortsatt pågår harde kamper i Syria. Og nå, mens stadig flere internasjonale røster snakker om at krigen i Syria i praksis er over, ser man plutselig en av de største masseforflytningene siden kampene startet for sju år siden.

– Vi ser massive flyktningstrømmer. Folk flykter fra sine hjem uten forvarsel. Voldsopptrappingene er også så raske og plutselige. Folk tar bare det de har og løper. Slik er det nå, forteller Alun McDonald fra Redd Barna i Jordan til Dagsavisen.

Han sier verdenssamfunnet nå svikter krigsofrene i Syria.

– Da kampene pågikk i Aleppo for litt over et år siden, fulgte hele verden med. Det som skjer nå er langt verre. Men ingen bryr seg, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Del av en plan

Ifølge syrere Dagsavisen har snakket med, er tvangsforflytningene en del av en plan.

Regimet i Damaskus forsøker å forandre den demografiske sammensetning i landet. Assads regime hviler på hans egen minoritet, alawittene, og de fleste fordrevne arabiske sunnimuslimer.

– Det stopper ikke der, sier Nader fra Damaskus.

– Sjiamuslimer blir brakt til Damaskus fra Iran, Irak og selv Afghanistan. Jeg kjenner selv mange fra den iranske byen Shiraz. I gamlebyen bor det folk fra den sjiamuslimske Hizbollah-styrken. Vi ser et systematisk forsøk på å forandre befolkningssammensetningen i Syria, forteller Nader, som selv er fra gamlebyen, til Dagsavisen.

Sjiamuslimene er ikke alawitter, og mange er ikke engang arabisktalende. I stedet er sjiamuslimene sendt til Syria av Iran, som er Assads nære allierte.

Tyrkisk offensiv

På tampen av krigens sjuende år åpnet Tyrkia, nabolandet i nord, også nettopp en ny front inne i Syria.

Tyrkias mål er ifølge regjeringen i Ankara å slå ned kurdisk-syriske geriljastyrker som kontrollerer området sør for den tyrkiske grensen. Den såkalte YPG-geriljaen har vært støttet av USA og Storbritannia, som begge nå protesterer mot Tyrkias inngrep, og opptrappingen kan føre til en bredere konflikt.

Også Syria, som på ingen måte støtter kurderne, truer med å skyte ned tyrkiske jagerfly på grunn av invasjonen av deres luftrom.

Det er en region kalt Afrin som blir bombet. Afrin ligger flere kilometer sør for grensen, og kommentatorer som er kritiske til president Recep Tayyip Erdogan sier Tyrkia ikke vil kunne slå kurderne kun med luftangrep, slik en ser i dag. De mistenker at presidentens agenda er en annen: Mange venter presidentvalg i Tyrkia i sommer, og at Erdogan dermed gjennom angrepet ønsker å framstå som en «sterk leder». Bare i de første bomberaidene mot Arin skal ni mennesker ha blitt drept.

Les også: Alvorlig syke Engy (7) er sperret inne – kun en halvtime fra sykehus

Sperret inne

Et annet sted det fortsatt pågår harde kamper er østlige Ghouta i utkanten av hovedstaden Damaskus. I motsetning til i Idlib-regionen, som folk ennå kan flykte til, lar ikke regimet til Assad noen komme ut eller inn av Ghouta. I august 2013 brukte Assad kjemiske våpen – saringass – mot befolkningen i Ghouta, og flere hundre ble drept. Regimet forsøker også å sulte folk i det isolerte området til overgivelse, mens jagerfly angriper fra luften.

– Området blir bombardert hver dag, og barn blir drept, forteller Alun McDonald fra Redd Barna.

– I Ghouta er det ingen steder å flykte, det er ingen beskyttelse når bombene slår ned, sier han til Dagsavisen.

I sin tid i krigsherjede Syria har McDonald sett menneskehetens verste side, forteller han. Og også dens beste.

– I Ghouta ser du barn bli bombet og barn som sulter i hjel, mens man har varehus fulle med mat bare to kilometer unna, rett utenfor. Det er absolutt det verste. Så har man den psykologiske skaden. Tenk deg hvordan det er å se med egne øyne din beste venn bli drept i et bombeangrep, eller se din far bli bortført for så aldri å se ham igjen, sier han.

Men en ser også andre sider.

– Du møter mennesker som er villige til å ta inn helt fremmede familier – flyktninger – i sine hjem, for å gi dem beskyttelse. Du ser lærere som underviser barn i kjellerlokaler eller i huler, fordi de insisterer på å gi barna en utdannelse, sier McDonald.

– Selv om det er roligere andre steder i Syria, er ikke krigen på noen måte over. Det vi ser nå er noe av det styggeste siden krigen begynte, sier han.

Les også: Egeland: – Hjerteskjærende

Idlib-regionen

Regimet tvinger hundretusener av sunnimuslimer på flukt inn i Idlib. De siste offensivene har kommet så raskt at hjelpeorganisasjoner ikke har maktet å gi sin støtte. Resultatet er at titusener tilbringer de kalde vinternettene uten tak over hodet.

Afrin-regionen

Et resultat av borgerkrigen i Syria ble at kurdiske syrere tok kontroll over store områder nord i landet, der de så etablerte selvstyre. Tyrkia, som også har en stor kurdisk minoritet, anser kurdisk selvstyre som en trussel. I forrige uke innledet Tyrkia en offensiv mot nordlige Syria kalt "Operasjon livengrenen".

Øst-Ghouta

Dette er et område som lenge har vært kontrollert av opposisjonen. Regimet har forsøkt alt fra saringass til utsulting for å knuse motstanden. Området ligger bare noen få kilometer fra hovedstaden Damaskus, der livet i langt større grad nå fortsetter som normalt.