Derfor er forstadskvinnene så viktige i valget

Begge sider frir til kvinner i forstedene i valgkampen i USA. Hvorfor er de så viktige, og hva er de opptatt av?

«Historien om valget 2020 er historien om forstadskvinnene», lyder oppsummeringen hos mange analytikere og nyhetssteder nå. De kan avgjøre valget, er budskapet.

Både Donald Trump og Joe Biden frir til dem på hver sin måte. Men hvem er de, og hvorfor er de viktige?

Les også: Hvem er Joe Biden? Slik har personlige tragedier og 50 år i politikken formet ham (+) 

Skiftet

Forstedene har alltid hatt stor betydning i amerikanske valg, og at særlig kvinnelige velgere i forstedene er ettertraktede velgere, er ikke noe nytt. Forstedene er områder der mange av de såkalte svingvelgerne bor; velgere som ofte vipper mellom å stemme republikansk og demokratisk.

I presidentvalget i 2016 var forstedene blant områdene der resultatene var jevnest mellom Donald Trump og Hillary Clinton. Mens Clinton gjorde det klart best i byer, tok Trump landsbygda, i tråd med typiske stemmemønstre for Demokratene og Republikanerne. Forstedene lå midt i mellom.

Foto: AFP/NTB

Valget mellom Joe Biden og Donald Trump står om tre uker. Foto: AFP/NTB

Ved mellomvalget i 2018 skjedde det et skifte i forstedene, mye på grunn av kvinnene: Demokratene gikk fram i mange av forstedene, og fikk flertall i Representantenes hus. Republikanerne beholdt flertallet i Senatet.

– Kvinner, forsteder, og kanskje spesielt kvinner i forstedene, er viktige velgergrupper i år. Ikke minst i de viktigste vippestatene, sier Vårin Alme, kommentator ved AmerikanskPolitikk.no, til Dagsavisen.

– Noe av grunnen til at vi ser til disse velgerne, er at flere av dem enten stemte på Trump eller avsto fra å stemme i 2016, for så å bevege seg over til å stemme på demokratene i 2018. Flere av disse velgerne befinner seg også politisk i en slags mellomposisjon. De er ideologisk mangfoldige, eller rett og slett mindre ideologisk orientert og dermed gjerne mer ømfintlige for hendelser på saker som er viktige for dem. Dette gjør at de kanskje fremdeles kan overbevises om å gå den ene eller den andre veien, forklarer Alme. 

Les også: Slik kan Trumps koronasmitte slå ut politisk

Vokser og endrer seg

Siden 2012 har forsteder og tettbygde områder utenfor byer stått for omtrent 90 prosent av all vekst i storbyområder, skriver Joel Kotkin ved Chapman University i en kommentar i The Morning Call. Over 80 prosent av innbyggerne i landets 53 største metroområder bor i forsteder, påpeker han.

Forstedene i USA har endret seg de siste tiårene, og består ikke lenger kun av hvit middelklasse. De er blitt mer mangfoldige både etnisk og økonomisk.

Fra 1990 til 2010 falt andelen hvite i forstedene fra 81 prosent til 65 prosent, viser Kotkin til. Andelen latinamerikanere og afroamerikanere har steget.

Oppfatningen av hvem kvinnene i forstedene er og hva de står for stemmer ikke like godt lenger, påpeker det politiske nyhetsstedet Politico. At USAs forsteder vokser og blir mer mangfoldige bidrar til et massivt politisk skifte som tegner om det politiske kartet på varige måter, skriver nyhetsstedet i en artikkel om forstadskvinnene.

Ikke lenger husmor

– «Forstadshusmoren» vil stemme på meg. De ønsker trygghet og er henrykte over at jeg fikk slutt på programmet der lavinntektshusholdninger ville invadert nabolagene deres, tvitret Donald Trump i august, da Black Lives Matter-protestene raste som verst.

Forstedene har kommet spesielt på agendaen i forbindelse med disse protestene. Trump har lagt stor vekt på lov og orden.

Men forstedskvinner i to av statene som har vært mest rammet av uro, Minnesota og Wisconsin, er ikke bekymret for kriminalitet i sine egne områder, viser  en måling fra september fra The New York Times/Siena College: 64 prosent av kvinnene i forstedene i de to statene mener kriminalitet er et stort problem i USA, men bare sju prosent mener det er et stort problem i deres område.

Et tema har også vært subsidierte boligprosjekter i forstedene, som Trump viste til i sin tweet. Men i målingen fra Minnesota og Wisconsin sier et flertall av kvinner i forstedene at de ikke vil være bekymret dersom nye subsidierte boligprosjekter eller nye naboer med offentlig boligstøtte kommer til deres nabolag.

Utdatert

Trump har et utdatert syn på hvem forstadskvinnene er, mener Anna Greenberg, demokratisk meningsmålingsekspert som har undersøkt kvinnelige velgere i forstedene spesielt.

–  Da Trump refererte til fortstadskvinner som «husmødre» sa det mye, sier Greenberg til Politico.

Hun sier budskapet om lov og orden ikke fenger i stor grad hos kvinner i forstedene, ifølge målinger og fokusgrupper. Mange av dem mener tvert imot at Trump bidrar til å splitte folket.

Etter valget av Trump i 2016 skjedde det en mobilisering blant en del kvinnelige velgere i USA. Vårin Alme viser til forskning fra statsviterne Theda Skocpol og Laura Putnam i perioden mellom 2016 og 2018-valget.

– Den viste at en ny form for politisk aktivisme fant sted i forsteder i en rekke delstater i denne tiden. Aktivisme ble gjerne drevet av kvinner, gjerne hvite og med utdanning, gjerne litt oppi årene, som typisk hadde hatt jobber som gjorde dem godt egnet til å organisere seg og bli mer aktive politisk - og som derfor fikk med seg andre på laget. Disse kvinnene hadde kanskje stemt på Clinton i 2016 og blitt skuffet, og nå bestemt seg for å engasjere seg i politikken utover det å bare stemme, sier Alme.

Les også: Hva er striden om poststemmene i USA? Spørsmål og svar

Kvinner vil ha Biden

Blant kvinnelige velgere generelt i USA støtter 54 prosent Biden og 40 prosent Trump, ifølge en ny måling fra Morning Consult, foretatt i begynnelsen av oktober. Også blant mennene leder Biden, men langt mindre enn blant kvinnene: 49 prosent av mennene støtter Biden, og 46 prosent støtter Trump i denne målingen.

Blant hvite kvinner i forstedene støtter 51 prosent Biden og 44 prosent Trump, ifølge samme måling. 

Men dette er nasjonale tall, og det er som kjent i vippestatene at valget avgjøres.

Vårin Alme påpeker dessuten at det langt fra bare er kvinnene som er viktige foran valget i USA.

– For de to kampanjene er hver eneste velger som kan overbevises, og som gjerne befinner seg på et strategisk sted ut fra valgmannskartet, av særlig betydning - noe vi ser på måten de legger opp kampanjene sine på, sier Alme.

Les også: Derfor kan det gå uker før valgresultatet er klart