Biden har planen klar, men hindres i å forberede seg

Joe Bidens team er i gang for fullt med å forberede seg på sakene den nye administrasjonen vil gå løs på i januar, og har lagt fram fire saker som vil få høyeste prioritet: Koronapandemien, økonomien, utjevning mellom etniske grupper og klima.

Men Biden risikerer at maktoverføringen fra Trump-administrasjonen til Biden-administrasjonen kan bli forpurret: Det offisielle organet som skal utrope vinneren av presidentvalget har ennå ikke gjort dette. Inntil det skjer, får ikke overgangsteamet til Biden full tilgang til alt de trenger for å starte forberedelsene.

Les også: Iransk ekspert: – Biden vil møte en helt annen verden enn for fire år siden (+)

Forsinket

President Donald Trump nekter fortsatt å erkjenne nederlag og har gått rettens vei for i en rekke delstater i forsøk på å få valgresultater underkjent. Noen få kjente republikanere har gratulert Biden med seieren eller offentlig oppfordret Trump til å erkjenne nederlag. Blant disse er senator og Trump-kritiker Mitt Romney og tidligere president George W. Bush. Men de fleste republikanske politikere har forholdt seg tause. Den mektige republikanske lederen for Senatet, Mitch McConnell, har ikke kommentert valget siden fredag, ifølge CNN.

Samtidig kommer altså administrative kjepper i hjulene for Bidens team i arbeidet med å forberede overtakelsen.

Det er organet General Service Administration (GSA) som har som oppgave å sørge for overgangen mellom en avtroppende til en påtroppende administrasjon. Emily Murphy, som leder organet og er utpekt av Trump, har ennå ikke ustedt et dokument der Biden erklæres som vinner av presidentvalget, og dermed ikke gitt formelt klarsignal på at overdragelsen kan begynne. GSA har ikke gitt noe tidspunkt for når det vil skje.

«Du har sparken», har Biden-tilhengere skrevet utenfor Det hvite hus i Washington. Men Trump har ennå ikke erkjent nederlag. Foto: AFP/NTB

GSA sørger for at millioner av dollar overføres til den påtroppende presidentens team, og at de får tilgang til administrativt ansatte, kontorer og utstyr slik at de kan begynne forberedelsene.

Eksperter lurer nå på når Det hvite hus tenker at overleveringen skal begynne, skriver The Washington Post – hvorvidt det vil skje etter at Trump har utprøvd alle rettslige prosesser rundt valgresultatet, eller etter den formelle voteringen i valgmannskollegiet, som skal skje 14. desember.

Hver dag som går tapt fører til at den nye administrasjonen havner etter skjemaet, skriver avisen.

– Overgangsprosessen er avgjørende for å sikre at det neste teamet er klar til å startet fra dag én. Det er avgjørende at man har tilgang til etatene før man setter folk inn, sier Max Stier, president og leder for Partnership for Public Service, som har etablert et overgangssenter og gir råd til Biden- og Trump-teamene, til The Washington Post.

Les også: Dette kan Trump tenkes å gjøre når han går av som president

Fire på topp

Denne helgen lanserte Joe Biden og påtroppende visepresident Kamala Harris et overgangsnettsted kalt BuildBackBetter.com, og en Twitter-konto til samme formål som går under navnet @Transition46.

Biden har identifisert fire viktige områder som vil være prioritet nummer én som president. Det er disse sakene:

Covid-19

Joe Biden har nedsatt en arbeidsgruppe på 12 eksperter som umiddelbart skal jobbe med bekjempelsen av koronaepidemien, som til nå har kostet 237.000 amerikanere livet. Biden skulle ha møte med disse allerede mandag.

Bidens viktigste budskap er at han ønsker å lytte til vitenskapen, og at myndighetenes helsetiltak må være basert på rådene fra helseeksperter.

Dette er noen av målene hans:

* Å øke koronatestingen og smittesporingen kraftig, og gi gratis testing og behandling til alle. Gi alle får tilgang på en vaksine når den kommer.

* Å gi klare og utvetydige nasjonale retningslinjer for koronahåndtering og tiltak.

* At føderale myndigheter skal ta et større ansvar for hele krisehåndteringen enn det man ser i dag. Blant annet vil han tilføre penger fra sentralt hold til delstater og lokale myndigheter, slik at de er bedre rustet til å takle krisen, ikke minst de økonomiske konsekvensene av den.

Økonomi

Å gjenreise økonomien har vært et mål fra Biden lenge, men koronapandemien har påført USA og borgerne der enda større problemer.

Bidens plan «Build back better» er en bærebjelke i hans program, som har som mål å skaffe jobber og bygge opp økonomien.

Bidens mål er blant annet:

* Gi økonomiske hjelpepakker til delstater og lokale myndigheter for å unngå oppsigelser blant for eksempel lærere, brannfolk og andre viktige arbeidere.

* Utvide utbetalinger til folk som er blitt arbeidsledige i koronakrisen, og hjelpe forretninger tilbake i gang. Bruke folk som er blitt arbeidsledige til et arbeidskorps som skal settes inn i koronabekjempelsen.

Mer langsiktig:

* Skaffe nye arbeidsplasser i industri og teknologi, blant annet gjennom enorme investeringer i infrastruktur som veier, broer og skoler. Han vil også ha en massiv føderal investering i 100.000 nye arbeidsplasser i det offentlige helsevesenet. I planen ligger også å sikre at det skal bli lettere for alle å få råd til barnehageplasser.

* Styrke arbeidstakernes situasjon gjennom flere tiltak. Blant annet vil han øke den føderale minstelønna til 15 dollar i timen. Han vil styrke muligheten til å organisere seg i fagforeninger og drive felles lønnsforhandlinger, og kjempe mot ordninger som bidrar til å holde arbeidstakeres lønn nede.

Likhet mellom etniske grupper

Biden vil bekjempe systematisk rasisme og ulikheter mellom etniske grupper. Han påpeker at koronapandemien har vist svært tydelig at det er store ulikheter mellom etniske grupper både når det gjelder helse og økonomi: Krisen har rammet etniske minoriteter hardere, for eksempel afroamerikanere og personer av latinamerikansk avstamning, sterker enn andre.

Joe Biden har en egen plan for «Black America», der det å oppheve ulikheter som spesielt rammer etniske minoriteter er et mål. Han vil «gjenoppbygge økonomien på en måte som tar alle med, og det starter med å fjerne rasisme i lovene våre, i politikken vår, i institusjonene våre og i hjertene våre,» heter det fra Biden-teamet.

Målet er blant annet:

* Å lukke velferdsgapet mellom etniske grupper, å bekjempe ulikheter mellom etniske grupper i utdanningssystemet, investere for å bekjempe helseulikheter og jobbe for mer rettferdighet i rettssystemet.

* Å få gjennom en politireform etter protestene som har oppstått i kjølvannet av politivold mot svarte. Demokratene ønsker blant annet tiltak som forebygger maktmisbruk i politiet og holder politifolk ansvarlig når det skjer.

* Kjempe mot udemokratiske endringer som for eksempel gjør det vanskeligere å stemme i valg for enkelte folkegrupper, som afroamerikanere.

Klima

Allerede de første timene som president 20. januar vil Biden sende et brev til FN der han sier at USA igjen vil bli med på den globale innsatsen for å bekjempe klimaendringer.

Biden har lagt fram planen «Clean Energy Revolution» om hvordan klimakrisen skal takles.

Noen av hans mål:

* Han vil fra dag én få USA i Paris-avtalen igjen.  «Han vil gå mye lenger enn det. Han vil lede et forsøk på å få alle viktige land til å øke ambisjonene for egne klimamål», har Biden-teamet lovet.

* Sikre at USA blir en supermakt for ren energi, med mål om at landet skal ha en økonomi som er basert på 100 prosent ren energi. Han vil gjøre USA utslippsfritt innen 2050 gjennom store investeringer i fornybar energi.

* Fra dag én som president vil han signere en rekke presidentdekreter som går mye lenger enn hva han gjorde sammen med Obama.

Les også: Dette vil Joe Biden gjøre som president