Tirsdag denne uka var det 1000 dager siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina. Både i dagene før og etter er flere sivile drept i russiske angrep i Ukraina, blant dem flere barn.
Ifølge Redd Barna blir det i dag begått rekordmange forbrytelser mot barn i krig i en rekke land. Organisasjonen har laget en rapport som viser at antallet barn som utsettes for grove forbrytelser som drap, lemlesting og seksuell vold i krig, er høyere enn noensinne.
– Blant barn som bor i konfliktområder, det vil si barn som befinner seg innenfor en 50 kilometer radius av en konflikthendelse, har antallet økt og nærmest doblet seg siden 1990-tallet, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.
I 2023 ble det dokumentert 31.721 alvorlige overgrep mot barn i konflikt, ifølge rapporten. Dette tilsvarer i snitt 86 forbrytelser mot barn hver dag. Blant konfliktområdene som nevnes i rapporten, er Gaza, Sudan, Ukraina, Somalia, DR Kongo.
– Økningen var størst i de okkuperte palestinske områdene, med en økning på 170 prosent fra året før. Dette skyldes blant annet den bestialske krigføringen i Gaza, som har rammet barn ekstremt hardt. Vi tør nesten ikke tenke på hvordan disse tallene ser ut for i år, sier Fylkesnes.
I kategorien drap og lemlesting av barn, er det registrert 11.388 verifiserte tilfeller i fjor – en økning på 31 prosent fra året før. Mer enn en tredjedel av disse var palestinske barn.
Les også: Nasjonalt ankomstsenter har kommet for å bli: – Vi trenger et sted som dette (+)
Men den største relative økningen i grove forbrytelser var i Sudan, der antallet tilfeller ble femdoblet siden 2022. Ifølge Leger Uten Grenser utgjør barn 16 prosent av de krigsskadde pasientene på et sykehus i hovedstaden Khartoum, og mange av dem er alvorlig underernærte når de kommer inn.
FNs barnefond Unicef skriver at minst 16 barn blir i gjennomsnitt drept eller skadet i Ukraina hver uke, nå når krigen har vart lenger enn 1000 dager.
Les også: Advarer om barns framtid: – Lever i en verden fylt med kriser (+)
Tettbebygde strøk
Økningen i forbrytelser mot mot barn i krig skyldes ifølge Gunvor Knag Fylkesnes blant annet at mer krigføring skjer ved tettbebygde strøk, slik vi for eksempel ser nå i Ukraina og Gaza.
– Det vil dermed si at det er flere barn som bor i områder der det er konflikt. Men doblingen skyldes også en økning i antallet konflikter: sier hun og legger til:
– Det er grove forbrytelser som seksuelle overgrep, drap og lemlesting, bortføring, angrep på skoler og sykehus, nekt av humanitær hjelp og rekruttering til væpnede grupper. Hendelser hvor humanitær hjelp ble nektet, var elleve ganger høyere i 2023 sammenlignet med 2010. Et rekordhøyt tall på over 5000 tilfeller i 2023. Over 3000 tilfeller var i Palestina, sier Fylkesnes, og fortsetter:
– Og ja, antall barn som bor i området har økt, men de grove forbrytelsene har økt mye mer.
Tall fra 2023 viste rekordmange væpnede konflikter rundt i verden – det høyeste antallet siden 1946, ifølge fredsforskningsinstituttet Prio.
Les også: Bekymret for hva Trump kan finne på i Ukraina (+)
Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)
Langvarig
Mange konflikter varer i dag lenger enn tidligere, og Fylkesnes mener det også leder til en økt rekruttering av barn til voldelige grupper. Det er både i militære grupper og andre voldelige grupper som har behov for forsterkninger.
– Da er det lett å ty til å rekruttere barn, sier Gunvor Knag Fylkesnes, og forteller at etter hvert som krigen utarter, blir ofte mer ekstreme metoder tatt i bruk.
– Mange bruker seksuelle overgrep og voldtekt som våpen i krigføring. Det er ulike grunner til at de gjør det, det handler om å skape frykt, nedverdige og utslette hele lokalsamfunn og folkegrupper.
Hun peker på at det også har skjedd en utvikling der flere grupper kriger mot hverandre.
– Noen tiår tilbake var det vanlig at det var to parter som kriget mot hverandre. Nå ser vi en tendens der det er flere og flere som kriger mot hverandre, som i Syria på sitt verste. Der var det nærmere tusen ulike grupper som kriget mot hverandre. Det i seg selv gjør at man får en slags race to the bottom der flere grusomme metoder tas i bruk.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Traumer
Barn som overlever krig er ofte sterkt traumatiserte på grunn av grusomhetene de har sett og blitt utsatt for, og i noen tilfeller også blitt tvunget til å utføre selv.
– Alt avhenger av hvor alvorlig overgrepene er. Barn som blir lemlestet og får fysiske skader for resten av livet blir på en måte fratatt det de hadde, i tillegg til de psykiske skadene som de også trenger behandling for å lære seg å leve med, sier Gunvor Knag Fylkesnes.
– Mange har også opplevd å utføre grusomme handlinger, kanskje også mot sin egen befolkning. Å tilgi seg selv, men også å bli tilgitt av sitt eget lokalsamfunn, er krevende, sier hun.
Barn som kommer som flyktninger fra krigsområder til et nytt land, er prisgitt god oppfølging. Selv om det kan føles trygt kan det også være tøft, spesielt for de som kommer alene. Her er det kjempeviktig at støtteapparatet evner å fange opp hva barna sliter med, sier Fylkesnes.
– Ikke alle asylmottak er like godt tilrettelagt for barn. På noen plasser fungerer det kjempegodt, og andre har ikke nok oppfølging. Det kan være vanskelig å få tak på hva barna sitter inne med, fordi mange bærer på traumatiske opplevelser og skam og holder på hemmeligheter. Å tørre å åpne opp og be om hjelp skjer ikke automatisk. Barna trenger trygge voksne rundt seg med barnefaglig kompetanse som ser deres behov og sikrer at de får god oppfølging.
Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
Må straffes
Gunvor Knag Fylkesnes påpeker at hjelper lite når gjentatte brudd på folkeretten ikke respekteres.
– Det skjer altfor sjelden at krigsforbrytere blir stilt til ansvar og straffeforfulgt, så den avskrekkende effekten er ikke til stede. Dersom brudd på krigens regler får gå ustraffet hen, vil de etter hvert få null betydning og dermed vil alt bare bli verre med tiden, sier hun.
I Redd Barnas rapport er organisasjonen tydelig på at alle nå må ta et nødvendig krafttak for fred. De krever blant annet at norskprodusert krigsmateriell ikke havner i Israel via andre land.
– Samtidig som konfliktene øker foregår det et våpenkappløp i verden, og investering i fredsbygging er dalende. Vi mener ledere må tar ansvar og investere mer i konkrete tiltak som vi vet fungerer for å skape en mer fredelig verden, sier Gunvor Knag Fylkesnes.
Hun legger til at det som nå mangler er politisk vilje, og mener Norge kan være en ledestjerne her.
– Både Norge og andre land rundt om i verden må investere mer i fredsbyggende tiltak som vi vet fungerer, som diplomati, satsing på utdanning og forskning, og støtte opp om at krigens regler skal respekteres.
---
- International Criminal Court har en lang liste som definerer krigsforbrytelser som «alvorlige brudd» på Genèvekonvensjonene, traktatene som meislet ut en viktig del av humanitær folkerett som skal følges i krigstid. Brudd inkluderer bevisste angrep på sivile og bevisst gjennomføring av angrep med kunnskap om skade eller drap på sivile eller sivile bygg.
- Kort tid etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, begynte Den internasjonale straffedomstolen ICC å etterforske mulige krigsforbrytelser i landet. FN-rapporter har funnet flere bevis på krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene utført av Russland i Ukraina. Deriblant tortur, voldtekt og deportasjoner av barn.
- I Sudan er 700.000 barn i ferd med å sulte i hjel. 25 millioner mennesker, over halvparten av befolkningen, trenger humanitærhjelp. Over seks millioner mennesker er internt fordrevet, og over 1,6 millioner har flyktet fra landet siden krigen brøt ut i april 2023, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
- De siste månedene har flere enn 14.000 barn blitt drept i Gaza.
- Mer enn tre barn har blitt drept eller skadet hver eneste dag i Ukraina siden krigen eskalerte i februar 2022.
Kilde: Redd Barna
---
Les også: Hun kan bli bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
Les også: USAs «spåmann»: – Jeg tok feil
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
