Fredag 22. november er det 20 år siden demonstranter først tok til gatene i Ukraina for å protestere mot resultatet av presidentvalget i landet. Den Russland-vennlige kandidaten Viktor Janukovitsj hadde vunnet mot provestlige Viktor Jusjtsjenko, men det nektet store deler av befolkningen å godta. Det kom påstander om at Janukovitsj hadde jukset seg til seieren. Opposisjonen fikk på plass en ny valgomgang, og utfordrer Viktor Jusjtsjenko vant.
Protestene som oppsto etter det kontroversielle valget ble kjent under navnet Oransjerevolusjonen.
Revolusjonen skapte et større skille mellom Ukraina og Russland, og mange mener den bidro til å skape konflikten som senere førte til Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Arve Hansen, rådgiver ved Den Norske Helsingforskomité og ekspert på Ukraina, mener dette er et feilaktig narrativ som Russland har fremmet – med suksess.
– Russland har lenge prøvd å fremstille det ukrainske samfunnet som splittet mellom øst og vest. At landet er todelt. Dette har de også lyktes med å påvirke Vesten til å tro, sier Hansen til Dagsavisen.
Les også: USAs «spåmann»: – Jeg tok feil
– Handlet ikke om ideologi, men økonomi
Hansen har bodd ti år Øst-Europa, deriblant Ukraina, og har skrevet flere bøker om Ukraina og landets forhold til Russland. Oransjerevolusjonen blir ofte trukket fram som et viktig politisk veiskille for landet.
– Det var i tiden før presidentvalget i 2004 at Russland for alvor begynte å hausse opp denne ideen om at Ukraina er et todelt land. Det stemmer ikke i det hele tatt, sier forskeren.
I stedet mener han revolusjonen handlet om innenrikspolitiske problemer som ukrainere var opptatt av, som maktmisbruk, korrupsjon og økonomi.
– Dette handlet ikke først og fremst om ideologi, men økonomi. Hovedgrunnen til at folket protesterte, var maktmisbruk og omfattende korrupsjon. Jusjtsjenko hadde klart å skaffe seg mange fiender, inkludert oligarkene i Ukraina. De kontrollerte store deler av mediene, som skrev mye negativt om ham. Fordi han snakket om Nato-medlemskap, fikk han også Russland mot seg, sier Hansen.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
---
Fakta om Ukraina etter Oransjerevolusjonen
- Anklager om valgfusk etter at Viktor Janukovitsj ble utropt til vinner av presidentvalget i november 2004 utløste den såkalte Oransjerevolusjonen, der titusener av oransjekledde demonstrerte mot et prorussisk styre dominert av gamle kommunister.
- Protestene førte til at Ukrainas høyesterett annullerte presidentvalget. Omvalget i januar 2005 ble vunnet av opposisjonens kandidat Viktor Jusjtsjenko.
- Ved presidentvalget i februar 2010 vant Janukovitsj en knepen seier over statsminister Julija Tymosjenko, som var en av lederne for Oransjerevolusjonen.
- Etter valget sørget Janukovitsj for at Tymosjenko ble stilt for retten for maktmisbruk. I 2011 ble hun dømt til sju års fengsel.
- Hun ble sittende i fengsel fram til Euromaidan, også kjent som Verdighetsrevolusjonen, skjedde i Ukraina og Janukovitsj ble avsatt av nasjonalforsamlingen.
Kilde: NTB
---
Mener Russland vil beholde innflytelse i landet
Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, hadde Ukraina og Russland tette bånd lenge. Det skulle derimot raskt vise seg at det var et tydelig skille mellom øst og vest i Ukraina. De østlige områdene, som Donbas, lente mer mot Russland, var oppfatningen utad. Språk ble ofte brukt som argument for å vise dette skillet.
I 2012 skrev nyhetsbyrået Reuters om en ny lov som ga russisk og andre minoritetsspråk status som regionspråk. Den tillot bruk av minoritetsspråk i domstoler, skoler og andre offentlige institusjoner i områder av Ukraina der de nasjonale minoritetene utgjorde mer enn 10 prosent av befolkningen, noe som ofte var tilfellet øst i Ukraina.
Men Hansen mener språk ikke er en god indikator for hvilken retning man lener politisk.
– Å sette likhetstegn mellom språk eller etnisitet og politisk tilhørighet, blir feil. Det har ikke stemt noen gang, verken i 2004 eller 2014. Valg av språk betyr kanskje mer nå, siden fullskalainvasjonen i 2022, men ikke historisk, sier han.
Rådgiveren, som har en doktorgrad i områdestudier fra Universitetet i Tromsø og blant annet har forsket på den russisk-ukrainske krigen, mener det er avgjørende for Russland å beholde innflytelse i landet. Ukraina er nemlig veldig svært viktig for Russland.
– Dette er først og fremst symbolsk. Ukraina var en viktig del av det russiske imperiet og Sovjetunionen. Det er fra Ukraina Russland har sin statsreligion og historiske opphav fra. Derfor er det viktig å beholde Ukraina under Moskvas kontroll. Det har vært et politisk mål lenge, spesielt under Putin, sier Hansen.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
Ny revolusjon, nye beskyldninger
På torsdag var det en annen markering. Da var det elleve år siden Euromaidan, også kjent som Verdighetsrevolusjonen, startet i Ukraina. Protestene, som fant sted på Uavhengighetsplassen i Kyiv, oppsto som følge av den ukrainske regjeringens beslutning om å utsette signeringen av en assosiasjonsavtale med EU. I stedet ville regjeringen, ledet av president Viktor Janukovitsj, knytte tettere bånd til Russland og Den eurasiske økonomiske unionen (EAEU).
Protestene, som etter hvert utviklet seg til en voldelig konflikt, endte med at Janukovitsj ble avsatt som president. Russlands president Vladimir Putin svarte med å okkupere og senere annektere Krim-halvøya.
Hansen mener også denne revolusjonen har blitt misforstått av mange i Vesten.
– I begynnelsen var Euromaidan en relativt liten protestaksjon mot bruddet i assosieringsavtalen med EU. Det var først når de som protesterte ble møtt med vold at det ble til en stor aksjon som førte til at Janukovitsj måtte rømme landet. Få var preget av øst mot vest-spillet, selv om det i russisk og norsk media har blitt framstilt som nettopp det, sier han.
Les også: Donerer PC-er – skal gi skolegang for tusentalls ukrainske barn
Hansen var selv til stede i Kyiv under hele Verdighetsrevolusjonen, og skrev om protestbevegelsen i en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø.
I Russland ses Verdighetsrevolusjonen på som et illegalt statskupp støttet av Vesten mot en demokratisk valgt president. I Vesten ses det på som en revolusjon mot et korrupt og autoritært styre kontrollert av Russland.
– Det var absolutt en revolusjon, og ikke et statskupp. En revolusjon blir drevet nedenfra. Selv ikke de provestlige opposisjonspolitikerne klarte å kontrollere eller styre protestene i en retning. Dette var det folket som styrte, slår Hansen fast.
Les også: – Når Ukraina-krigen er over, sitter ikke Putin med makten (+)
Hvis de kunne gjøre det i Kyiv, kunne de gjøre det i Russland også.
— Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved FFI
Skremte Russland
Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), er helt enig i Hansens syn om at begge de to revolusjonene handlet om internpolitisk uro, ikke en dragkamp mellom Russland og Vesten.
– Det er viktig at Oransjerevolusjonen ikke blir framstilt som en geopolitisk kamp. Det var ikke det som satte den i gang, det var valgfusket. Under Oransjerevolusjonen og Euromaidan var det ulike utløsende årsaker, men begge handlet til slutt mer om korrupsjon og maktmisbruk, sier han til Dagsavisen.
Han tror Russland faktisk trodde på det de sa, altså at Vesten påvirket begge revolusjonene. Det mener han ikke stemmer, men samtidig påpeker han at Euromaidan hadde en klarere utenrikspolitisk profil enn Oransjerevolusjonen.
– Det var nok ubehagelig for dem at den ukrainske befolkningen kunne gjøre noe slikt, så nært Russland. Hvis de kunne gjøre det i Kyiv, kunne de gjøre det i Russland også, sier Bukkvoll, som har forsket mye på Ukraina og Russland.
Uavhengig av hva som utløste den og hva den egentlig handlet om, mener Bukkvoll at Oransjerevolusjonen påvirket forholdet til Ukraina og Russland i svært stor grad.
– Revolusjonen var en viktig del av Putins vending bort fra Vesten. Tidlig på 2000-tallet, rett etter at Putin ble president, hadde han en idé om et strategisk samarbeid med Vesten. Han hadde nok ikke tenkt seg det som et verdifellesskap, men som to store aktører i verden med noen felles, strategiske interesser, særlig i kampen mot radikal islam. Jeg tror Putin tenkte at et slikt partnerskap innebar at ingen skulle blande seg inn i den andre partens indre anliggende. Så skjedde Oransjerevolusjonen, og for han var Ukraina en del av hans indre anliggende, selv om det var en uavhengig stat, sier forskeren.
Les også: Spår enorme lidelser for millioner av barn i Ukraina
Les også: Her er Lavrovs beskjed til Donald Trump
