Det er ventet at Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris vil legge fram sine planer for økonomisk vekst i USA under en tale i Pittsburgh, Pennsylvania onsdag, ifølge medier som ABC News og New York Times.
– Det er på tide at Kamala Harris blir enda mer konkret når det gjelder de økonomiske planene hun har for USA. De siste ukene har hun blitt det, men velgerne trenger å få vite enda mer, innleder danske Kasper Grotle Rasmussen til Dagsavisen.
Han er førsteamanuensis ved Center for Amerikanske Studier hos Syddansk Universitet, og følger amerikansk politikk svært tett.
I en fersk meningsmåling fra nyhetsbyrået Reuters tirsdag, fikk Harris en oppslutning på 46,6 prosent. Republikanernes kandidat Donald Trump fikk 40,5 prosent. Men i samme måling, og i flere øvrige målinger, er det fortsatt et flertall som mener Trump har den beste tilnærmingen til økonomi og arbeidsplasser.
Harris vil ta fra de rike i USA
– Harris kommer til å fokusere på det man kaller en «opportunity economy». Hun vil føre en økonomisk politikk som gagner den amerikanske middelklassen, sier Kasper Grotle Rasmussen.
Det handler om å fokusere på en omfordeling av godene, som kan være populært blant flere velgergrupper, forklarer USA-eksperten.
– Omfordelingen handler enkelt sagt om å ta fra de veldig, veldig rike og gi mer til de noe mindre rike, altså middelklassen og øvre del av arbeiderklassen.
Dette handler for eksempel om tilskudd til å kjøpe bolig og om skattelettelser til barnefamilier. Det er blitt veldig dyrt med barnepass i USA, sier Rasmussen.
Dansken viser særlig til ett tiltak Harris snakker om, som ifølge CBS News og andre medier er å gi barnefamilier 6000 dollar i skattelette i et barns første leveår.
Les også: Angrepet på Trump økte frykten blant velgerne. Nå kan det skje igjen (+)
Vippestatene blir avgjørende
Harris har også snakket om at familier som tjener mindre enn 400.000 dollar i året ikke vil få skatteøkninger, forklarer USA-eksperten.
– Slike tiltak vil kunne treffe mange amerikanske velgere. Og Harris og Demokratene sikter selvfølgelig spesielt mot velgere i de viktige vippestatene, som Pennsylvania, Michigan, Wisconsin, og så videre.
– For første gang på en god stund ser vi nå tegn til økonomisk bedring i USA, for eksempel med rentenedsettelse og nedgang i inflasjon. Det kommer på et gunstig tidspunkt for Harris, fortsetter USA-eksperten.
Sentralbanken i USA satte nylig ned styringsrenta i landet for første gang siden 2020. Renta kuttes med 0,5 prosentpoeng. Inflasjonen i landet lå i forrige måned på 2,5 prosent, noe som er nærme sentralbanken Federal Reserves mål på 2 prosent. På det høyeste, midt i 2022, var inflasjonstallet helt oppe på 9,1 prosent, skriver NTB.
---
- De amerikanske vippestatene er delstater der Republikanerne og Demokratene ligger forholdsvis jevnt, og der de gjerne «bytter på» å trekke det lengste strået i presidentvalgene.
- I 2024 pekes Pennsylvania, Michigan, Wisconsin, Georgia, Arizona, Nevada og North Carolina ut som vippestater. Ekspertene mener Pennsylvania er den aller viktigste å vinne.
---
Les også: Sju brikker avgjør alt i USA: – Magefølelsen sier Donald Trump (+)
Donald Trump og økonomien
Når det gjelder økonomien i USA, har Donald Trump som nevnt hatt en fordel mot Harris på dette feltet på meningsmålingene.
– Det som er interessant å tenke på her, er at mange mennesker i USA husker at økonomien var annerledes – og i hovedsak bedre – da Trump var president fra 2017 til 2021. De husker at de årene var bedre for egen lommebok. Men mange tenker nok ikke på at de geopolitiske omstendighetene var annerledes i de årene. Da var det for eksempel verken krig i Ukraina eller energikrise.
– Økonomifeltet har vært bra for Trump, men nå er det i det minste tegn på litt bedring for Harris, sier Grotle Rasmussen.
Han tror internasjonal handel blir et tema når Harris skal snakke om økonomien. Donald Trump har ifølge NTB varslet straffetoll på varer fra Kina på hele 60 prosent hvis han vinner valget.
– Trump har foreslått en straffetoll på internasjonal handel, men det er neppe noe Harris vil støtte. I stedet vil hun slik jeg ser det fokusere mer på det Joe Biden har gjort, nemlig målrettet avgiftsøkning, for eksempel på kinesiske elbiler. Så hun vil nok si noe om avgiftsøkninger på konkrete produkter fra utlandet – og noen av disse produseres kanskje i vippestatene i det såkalte solbeltet – da tenker jeg på delstatene Georgia, Arizona, Nevada og North Carolina, sier dansken.
Ellers tror Rasmussen at Harris vil snakke om at det skal bli billigere å kjøpe forbruksvarer, deriblant matvarer.
– Kanskje hun har en konkret modell for dette nå. Så vil jeg også si at selv om Harris har fått kritikk for å snakke for lite om økonomi, så er det ikke slik at Trump-leiren har vært kjempekonkret, de heller.
– De har snakket om at det skal bli enklere å kjøpe bolig, men ikke veldig konkret om tiltak for å få det til. De satser nok på poenget jeg nevnte tidligere, med at folk skal tenke tilbake til da Trump var president og tenke at økonomien var bedre da, og at han kan gjøre den bedre igjen, legger han til.
Les også: Trump klarte ikke dy seg. Dét kan koste ham dyrt (+)
– Kamala Harris kan ikke gå på tomgang
Amerikanske velgere har lenge sett Republikanerne som bedre for USAs økonomi, poengterer Hilmar Mjelde til Dagsavisen.
Han er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, og følger USA-valget svært tett.
– Kamala Harris kan bare håpe å ta innpå Trumps forsprang når det gjelder økonomi.
Republikanerne ses tradisjonelt som det mest kapitalistiske og næringslivsvennlige partiet, poengterer han.
– Harris har en ekstra stor utfordring her, fordi hun kommer fra det mest venstrevridde området i USA, nemlig San Francisco-regionen. Hun inntok også noen svært venstreorienterte standpunkter i sitt mislykkede 2020-presidentkandidatur, sier Mjelde.
– Jeg tolker dette vel så mye som et initiativ fra Harris på å holde seg i nyhetsbildet og holde dampen oppe. Hun kan ikke surfe på en vellykket valgkampstart helt til valgdagen, tilføyer den norske USA-eksperten.
Mjelde mener Harris har vist tegn til å stagnere, også på meningsmålingene, i det siste.
– Hun gjør og sier ikke nok ting som skaper nyhetsoverskrifter, i motsetning til Trump. Hun kan ikke gå på tomgang resten av valgkampen, sier professoren.
Les også: Donald Trump: – Vinner vi her, så vinner vi hele greia (+)
Les også: Advarer Kamala Harris: – Ikke gjør samme tabbe som Clinton (+)
Les også: Harris må forsvare «den blå muren». Men ørsmå marginer vil avgjøre (+)
---
Fakta om Kamala Harris
- Født 20. oktober 1964 i Oakland i California. Har indisk mor og jamaicansk far.
- USAs visepresident siden 20. januar 2021 – den første kvinnen i rollen, samt den første ikke-hvite.
- Utdannet jurist fra Howard University i Washington D.C. og University of California. Ble statsadvokat i San Francisco i 2004.
- Ble som første svarte kvinne valgt til justisminister i California i 2010, en posisjon hun hadde til 2017, da hun ble senator for Demokratene.
- Kunngjorde i januar 2019 at hun ville forsøke å bli partiets presidentkandidat, men trakk seg i desember og ga sin støtte til Joe Biden.
- Har jobbet blant annet med helsepolitikk, demokrati og våpenpolitikk som senator og visepresident.
- Ble nevnt som mulig justisminister under president Barack Obama, samt som mulig dommer i USAs høyesterett.
- Gift med advokaten Douglas Emhoff.
- Ble Demokratenes presidentkandidat til høstens presidentvalg etter at Joe Biden trakk seg fra å stille til gjenvalg i sommer.
(Kilde: NTB)
---
