– Akkurat nå er fulltidsjobben til våre ansatte i Gaza å holde seg i live. Dag til dag, natt til natt. Det har jeg sagt til dem. «Førsteprioritet er å ta vare på deg selv og familien din», sier Kelly Flynn til Dagsavisen.
Hun er Norsk Folkehjelps landdirektør for Palestina, en oppgave hun tok fatt på i september i fjor. Bare 17 dager seinere gjennomførte Hamas sitt terrorangrep mot Israel. Ingenting har vært normalt det siste året, sier Flynn. Uvanlig og akutt er den nye normalen.
En av oppgavene hennes er å følge opp Norsk Folkehjelps ansatte i Gaza. Dagsavisen har tidligere snakket med en av dem, som har fortalt om hvordan han og familien stadig må kjempe for å holde seg i live.
– Det er en viktig beskjed som kommer ut av Gaza nå. Palestinere stoler ikke på evakueringsordrer. De stoler ikke på det som kalles humanitært trygge soner. De vil bli med familiene sine, med eiendeler, det livet de har klart å skape seg mens de er fordrevet, med en viss grad av verdighet, sier Flynn.
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
– Må respektere deres valg
De har ansatte som har bestemt seg for å ikke lenger evakuere når de får beskjed om det.
Israel har utstedt en rekke evakueringsordrer i løpet av snart ett år med krig. Flere steder i Gaza har gjennom månedene blitt definert som trygge soner, men likevel blitt utsatt for angrep. Ifølge palestinske myndigheter, FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner finnes det ikke lenger noen trygge områder på Gazastripen.
– Evakueringsordrene har vært rullerende. Og våre teammedlemmer nå sier at hvis de bor i et område en ordre utstedes for, har de bestemt seg for å ikke flytte, sier Flynn.
Det er ifølge henne tre grunner til det. Den første er at de ikke stoler på at et annet område de får beskjed om å dra til, vil være trygt. Det andre er at de vet at hvis de evakuerer, vil det de måtte ha; telt, personlige eiendeler, kanskje et lite landområde, blir tatt av noen andre. Lovløshet og kriminalitet har blitt et stort problem i Gaza.
– Det tredje er at de vil beholde verdigheten sin. De vil bli der de er, og er villige til å ta konsekvensene av det. Som landdirektør må jeg akseptere deres valg, men det har vært tøft, fortsetter hun.
Bare mellom 1. og 26. august hadde det israelske militæret (IDF) utstedt 16 evakueringsordrer på Gazastripen, noe som rammet rundt 258.000 innbyggere, ifølge FN. Siden krigen brøt ut, er det bare rundt 11 prosent av Gaza som ikke er blitt omfattet av slike evakueringsordrer, påpekte FN, ifølge NTB.
Les også: Bomber over Gaza: – Ville vært mulig med færre sivile ofre (+)
Beveget seg mange ganger
Hjelpearbeideren «Ali» har sagt til Dagsavisen en av hans kolleger har flyktet hele 16 ganger siden 7. oktober.
– Hver gang vi flykter, må vi la noe være igjen. Også mennesker. Færre eiendeler, og færre mennesker, sa «Ali».
1,9 millioner mennesker – 90 prosent av befolkningen i Gaza – var internt fordrevne per juli 2024, ifølge NTB. Mange har blitt fordrevet flere ganger, og må starte livene sine på nytt igjen og igjen, uten noen av eiendelene sine eller utsikter til å finne sikkerhet eller pålitelig tilgang til grunnleggende tjenester.
Selv jobber Flynn fra Amman i Jordan, et steinkast fra Palestina. Foreløpig er det ikke aktuelt å flytte til Vestbredden. Sikkerhetssituasjonen både der og i regionen som helhet spiller inn, men Flynn var imidlertid på Vestbredden i sju uker for kort tid siden. Planen er å dra tilbake i oktober og bli så lenge hun får lov. Gitt at Israel tillater det.
Enn så lenge jobber Flynn og kollegene fra kontoret i Amman, men også i Ramallah på Vestbredden.
Les også: Hjelpearbeider i Gaza: – Den verste konflikten jeg har overlevd (+)
Vil vise menneskene
Flynn er klar på at i tillegg til det som skjer i Gaza, med over 40.000 drepte, er det viktig å holde et blikk på den okkuperte Vestbredden. Dagsavisen har omtalt eskalerende vold, blant annet utført av israelske bosettere mot palestinere.
Israel har den siste tida gjennomført en rekke militæroperasjoner i flere byer, som ifølge landet er rettet mot Hamas og militante islamister. 34 palestinere er drept den siste uka, ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA.
Flynn sier de stadig kontaktes av nye partnere som ønsker å jobbe med dem, og interessen for Vestbredden har økt. Det kan være snakk om å sikre tilgang til vann, lokale markeder eller matsikkerhet. Med økt usikkerhet og forverring av sikkerhetssituasjonen, stiger behovet, sier Flynn.
– Vi antar at det vil være et økende behov for humanitær bistand på Vestbredden.
Hun omtaler flere steder som høyrisikoområder, deriblant Tulkarem, Jenin, Jordan-dalen og i Øst- Jerusalem. I særlig Øst-Jerusalem er det ikke mange internasjonale organisasjoner som følger med på palestinernes situasjon, sier Flynn.
– Det burde bekymre alle oss som følger Palestina tett. Det kan være fare for at det blir like intenst der som i Gaza.
En framtidig stat
Krigen i Gaza har vart i snart ett år, men Israel-Palestina-konflikten har pågått i flere tiår. Flynn mener at palestinernes mot er ulikt noe hun har sett i andre kriser og konflikter hun har jobbet i. Det er en tro på at en dag vil situasjonen bli bedre, selv om det kan ta flere generasjoner.
– Å fortsatt tro på det, i møte med all denne motstanden, tapet, ødeleggelsen og volden, har jeg aldri opplevd før.
I bunn ligger troen på en framtidig palestinsk stat, fortsetter Flynn. Hun tror også at det er noe som kommer til å skje.
Flynn håper også at de palestinske politiske partiene vil la folket stemme fram den regjeringen de selv ønsker, og ikke bli påtvunget noe.
– Min frykt er hvor mye de må tape for å oppnå det.
Les også: Ødelagte trær og vold – slik er det for bøndene på Vestbredden (+)
