Verden

Atomkraftverk i Kursk bekymrer: – Ekstremt utsatt

Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) advarer om sikkerheten etter et besøk på atomkraftverket i russiske Kursk.

Ukrainas effektive overraskelsesangrep på Kursk-regionen utløste det til nå største missil- og droneangrepet Russland har gjennomført i krigen tidligere denne uken. Minst seks sivile er drept i Ukraina etter de nylige russiske angrepene, skriver Reuters.

Helt siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina startet i februar 2022, har landets forsvarsdepartement nektet for angrep på sivile mål, selv om tusenvis av ukrainske sivile er drept.

Senest tirsdag pulveriserte et russisk angrep et hotell i byen Kryvyj Rih. Tre ble drept, fem ble skadet, og en er fortsatt savnet, ifølge guvernøren i Dnipropetrovsk-regionen, der byen ligger.

I tillegg ble tre sivile drept i russiske droneangrep mot byen Zaporizjzja, skriver avisen The Kyiv Independent. Kampene ved Zaporizjzja har vært mye omtalt, fordi Europas største atomkraftverk ligger der. Russiske styrker har okkupert kraftverket siden mars 2022. Nå hevder Russland at Ukraina planlegger angrep på atomkraftverk i Kursk-regionen.

Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)

Siden 2022 har Russland kontrollert  Zaporizjzja-atomkraftverket i Ukraina. Et eventuelt utslipp herfra kan nå Norge innen 16 timer, men Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sier konsekvensene vil være størst i områdene rundt anlegget.

Gjennom hele okkupasjonen har anlegget gjentatte ganger blitt koblet fra det ukrainske strømnettet, dette på grunn av russiske angrep på energiinfrastruktur. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har flere ganger advart om sviktende sikkerhet ved kraftverket. Senest i midten av august, da russiske droneangrep traff nær kraftverket.

President Volodymyr Zelenskyj sa tirsdag at Ukraina vil hevne Russlands angrep. Zelenskyj ba allierte vurdere ytterligere støtte til luftforsvar og våpen med langtrekkende kapasitet, etter at Russland bombarderte ukrainsk energiinfrastruktur med mer enn 200 raketter og droner, skriver Reuters.

Besøkte atomkraftverk i Kursk

Tirsdag besøkte Rafael Grossi, sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået, atomkraftverket i Kursk. Besøket til kjernekraftverket følger etter anklager fra Russlands president Vladimir Putin og andre tjenestemenn om at Ukraina har forsøkt, eller har til hensikt, å forsøke å angripe anlegget midt under den pågående ukrainske offensiven i området. Kyiv har avvist anklagene.

Etter besøket advarte Grossi om konsekvensene om anlegget blir skadet i kampene som nå pågår i regionen.

– Foreløpig driftes anlegget tilnærmet normalt. Når et anlegg er i drift, er temperaturen mye høyere. Skulle noe treffe det, eller påvirke det, vil det få alvorlige konsekvenser, sa Grossi etter besøket, ifølge Kyiv Independent.

Kursk

Atomkraftverket i Kursk har to atomreaktorer av typen RBMK utviklet under Sovjetunionen. Dette er samme type reaktor som ved det berømte atomkraftverket i Tsjernobyl, som i 1986 gikk inn i historien som den verste kjernekraftulykken noensinne. Grossi understreker sårbarheten ved denne typen anlegg.

– Det betyr at kjernen i reaktoren som inneholder kjernefysisk materiale, kun er beskyttet av et vanlig tak. Dette gjør den ekstremt utsatt. Kjernekraftverk av denne typen så nær kampene, eller en militær front, er et ekstremt alvorlig faktum. Det at vi har militær aktivitet noen få kilometer, noen få mil herfra, gjør dette til en umiddelbart prioritering, sa Grossi.

Større risiko for ulykker og hendelser

Seksjonssjef hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Ingar Amundsen skriver i en e-post til Dagsavisen at det er første gang det er krig i land som har operative kjernekraftverk, og at situasjonen er svært alvorlig.

– Det er svært alvorlig at det foregår krigshandlinger i umiddelbar nærhet av operative kjernekraftverk. Kraftverkene har en rekke sikkerhetssystemer som skal hindre utslipp ved hendelser og ulykker, men de er ikke designet for krigssituasjoner. Dette er første gang det er krig i land som har operative kjernekraftverk, sier Amundsen.

Ingar Amundsen er seksjonssjef for Internasjonal atomsikkerhet ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

– Vil en atomulykke i Zaporizjzja eller Kursk kunne få betydning for Norge, og i så fall hvordan?

– En hendelse som fører til utslipp av radioaktivt materiale til luft vil få størst konsekvenser i nærområdene, men omfanget vil variere i forhold til hendelse og alvorlighet. Hvilke områder som vil kunne rammes, avhenger av været på utslippstidspunktet og avstand til utslippsstedet. Vår vurdering er at utslipp av radioaktive stoffer fra disse områdene ikke vil føre til behov for beredskapstiltak som jodtabletter og innemelding for folk i Norge. Et eventuelt nedfall kan likevel kunne føre til konsekvenser i deler av næringsmiddelproduksjonen. Det er lange avstander til Norge, og et eventuelt utslipp til luft vil fortynnes kraftig før det eventuelt når hit, sier Amundsen.

– Hvordan vurderer dere sikkerheten til atomkraftverket i Kursk etter Ukrainas overraskelsesangrep i regionen?

– Kursk kjernekraftverk har operative reaktorer av RBMK-type, som er samme type reaktorer som i Tsjernobyl. Disse har større risiko for ulykker og hendelser, samt større potensial for utslipp til omgivelsene. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA har nå folk på kraftverket for å vurdere situasjonen, og de har ytret bekymring for kraftverket med tanke på krigshandlinger i området, sier Amundsen og legger til:

– Vi er for øvrig også bekymret for de omfattende angrepene på energiforsyningen i Ukraina, noe som igjen går ut over sikkerhetssituasjonen på atomkraftverkene. Med midler fra Nansen-programmet bidrar Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til en rekke prosjekter og aktiviteter med formål å bedre atomsikkerheten i Ukraina.

---

Fakta om IAEA

  • Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ble dannet i 1957.
  • Organisasjonen er uavhengig og har som mål å fremme fredelig bruk av atomteknologi.
  • IAEA rapporterer regelmessig til FNs hovedforsamling og Sikkerhetsrådet.
  • Organisasjonen har 151 medlemsstater og ledes av et styre med 35 medlemmer, valgt for to år av gangen. Storbritannia, Frankrike og USA har faste plasser.
  • Styret velger generaldirektør for fire år om gangen.
  • IAEA og daværende generaldirektør Mohamed ElBaradei ble tildelt Nobels fredspris i 2005.

(NTB)

---

Les også: Mener dette er nøkkelen for å få flere flyktninger i jobb (+)

Hevder Nato bidro til angrep

Som Dagsavisen har omtalt tidligere denne måneden, har russisk etterretning hevdet at Ukrainas angrep i Kursk-regionen vært muliggjort av støtte fra Nato.

– De væpnede ukrainske styrkenes operasjon i Kursk-regionen ble forberedt med deltakelse fra USAs, Storbritannias og Polens etterretningstjenester, var uttalelsen fra russisk etterretning til den Kreml-vennlige avisen Izvestia.

Den russiske etterretningstjenesten hevder ifølge det statseide, russiske nyhetsbyrået Tass også at Nato-rådgivere assisterte Ukraina i landets streiftog inn i den russiske regionen, skriver NTB.

Russland har ikke fremlagt noe bevis for påstandene, og Det hvite hus har tidligere uttalt at USA ikke fikk noe varsel fra myndighetene i Kyiv om at de planla en militæroperasjon i Kursk.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Kan være en del av informasjonskrigen

Jakub M. Godzimirski forsker på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og har lenge sett på energiressursenes rolle i russisk militær strategi. Han sier det er typisk for Russlands strategi å skape bekymring og usikkerhet om atomsikkerhet i en konflikt.

– Denne krigen foregår ikke bare på slagmarken, men også med informasjon. Dette er et eksempel på at det kommer motstridende beskjeder på begge sider av denne konflikten. Det at Ukraina har hatt til hensikt å ta over byen hvor kjernekraftverket ligger, er foreløpig ikke blitt bekreftet. Russerne vet at dette skaper bekymring i andre deler av Europa. Det kan også være et bevisst grep fra deres side. Man må regne med at de enten sitter på informasjon, eller at det en del av den russiske informasjonskrigen, sier Godzimirski.

Jakub M. Godzimirski

Han mener man må forholde seg til informasjonen fra Russland og Ukraina om både atomtrusler og risikoen for atomulykker med en sunn skepsis. Samtidig tror han at Ukraina kan ha en interesse av å ta kontroll over kjernekraftverket fra et forhandlingsperspektiv.

– Dette har vært et tema helt siden krigen brøt ut. Etter at russerne tok over Zaporizjzja-atomkraftverket i Ukraina, og i en periode også Tsjernobyl, skapte risikoen for ulykker bekymring og oppmerksomhet. Dette er noe man må regne med er manipulert informasjon, men man skal samtidig ikke undervurdere trusselen med kjernefysiske våpen. Mange er bekymret for dette. Fra et Ukrainsk perspektiv er det å ta kontroll over et russisk kjernekraftverk noe som vil kunne påvirke deres forhandlingsposisjon, sier Godzimirski.

Forskeren mener samtidig at Ukraina ville ha liten interesse av å angripe et atomkraftverk. At Nato skal ha hjulpet Ukrainas angrep på Kursk-regionen, mener han er en del av den russiske fortellingen om krigen.

– Sett fra et ukrainsk perspektiv hadde nok et angrep på kjernekraftverket i Kursk gitt mye negativ oppmerksomhet for Ukraina. De ukrainske beslutningstakerne vil ikke skape et inntrykk av at Ukraina skaper enda mer problemer for Europa. Kjernekraft er alltid et sensitivt tema. Russland mener de er i krig med Nato og Vesten, og at Ukraina bare er et verktøy Vesten bruker for å ødelegge Russland. På mange måter er det lettere for russiske myndigheter å si noe sånt, for det å tape terreng til Ukraina alene er en psykologisk påkjenning for dem, sier Godzimirski.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

Mer fra Dagsavisen