Natt til søndag smalt det i luften da 20 år gamle Thomas Matthew Crooks åpnet ild mot den republikanske presidentkandidaten Donald Trump i Bethel Park, Pennsylvania. Et allerede ikonisk bilde av Trump sirkulerer i media, hvor en kan se en blodig Trump slå neven i været, til jubel fra tilskuerne.
Spekulasjonene om motiv hagler. Og et spørsmål er om Trump kan tjene på dette? J.D. Vance, Trumps utpekte visepresidentkandidat, gikk allerede samme dag som skytingen ut og påsto at «Bidens retorikk direkte har ført til attentat», før noe som helst var kjent om skytteren.
Det er ikke nødvendigvis gitt at man kan tjene på dette politisk, mener forfatter, historiker og politiker Hans Olav Lahlum. Han kommenterer hvordan det politiske etterspillet har vært etter tidligere attentater.
Les også: Ekspertene svarer: Hva skjer i USA nå?
En landsfader
Den første som ble utsatt for et attentat som president i USA, var Abraham Lincoln. Han var USAs 16. president. Han ble skutt og drept 14 april 1865. Han var president fra 1861 til 1865, og døde bare 56 år gammel.
Gjennom sitt liv og politiske virke har Lincoln vært mest kjent for frigjøringen av slavene og borgerkrigen mot de amerikanske sørstatene. To år før sin død, den 1. januar 1863 utstedte Lincoln Emansipasjonserklæringen, som erklærte at «alle personer som holdes i slaveri» fra nå av skulle regnes som frie mennesker. Selve frigjøringen av slavene skjedde offisielt ikke før det trettende grunnlovstillegget ble ratifisert den 31. januar, 1865. Senere det året skulle sørstatene overgi seg i borgerkrigen, som hadde rast siden året Lincoln ble innsatt, 1861.
Lincoln ble skutt på Ford-teateret i Washington D.C. av John Wilkes Booth, en skuespiller. Motivene er ikke sikkert kjent, men teorien er at han drepte Lincoln i det han anså som et forsvar av sørstatene.
Lincoln døde av skadene ni timer etter angrepet. Booth selv forsøkte å rømme, men ble skutt og drept den 26. april 1865.
– Lincoln falt på toppen som en nasjonal martyr. Han hadde fullført del én av sitt store prosjekt med å holde USA samlet, vinne borgerkrigen og avskaffe slaveriet.
Det forteller Lahlum til Dagsavisen om hvor Lincoln sto da han ble drept.
– Det satte USA i en veldig krevende politisk situasjon at han ble drept våren 1865. Man skulle jo videre i fase to med å prøve å samle USA igjen, finne en løsning videre, inkludert å finne plassen til de frigjorte slavene. Så endte man opp med en langt svakere ny president, Andrew Johnson, som senere nesten ble avsatt i en riksrettssak, sier Lahlum.
Les også: Flere tilfeller av politisk vold i USA de siste årene
– En parentes i presidenthistorien
James Garfield var USAs 20. president, men var kun president et halvt års tid i 1881.
Garfield var tidligere en republikansk kongressmann, med hele 18 års fartstid i kongressen. Han var også generalmajor, og ble i sin tid overbevist av Lincoln selv til å forbli folkevalgt, da han mente det var lettere å erstatte en militæroffiser enn en dyktig politiker. Garfield er også kjent for å ha jobbet mot korrupsjon.
På vei til en utenrikskonferanse ble Garfield skutt to ganger i ryggen på en togstasjon i Washington D.C. Attentatmannen, Charles J. Guiteau, skal ha skutt Garfield i bitterhet etter å ikke ha fått en jobb han hadde søkt på, et politisk verv i Europa.
Garfield så ut til å komme seg, men døde to og en halv måned senere.
Guiteau skal ha sagt han handlet på Guds vegne, ble dømt og ble hengt den 30 juni 1882.
– Garfield ble jo stående som en parentes i presidenthistorien, sier Lahlum.
Han mener det er vanskelig å si hva slags president Garfield kunne blitt.
– Dette var også en periode hvor presidentmakten var relativt svak. I tillegg var USA fremdeles sterkt splittet mellom nord og sør etter borgerkrigen, som også gjorde det vanskelig å få utrettet mye, sier han.
Les også: Biden: – Det var feil å snakke om å sette en målskive på Trump
USA for verden
William McKinley var den 25. amerikanske presidenten, fra 1897 til 1901.
I tillegg til å være veteran etter borgerkrigen, hadde han vært advokat i Ohio og guvernør fra 1892 fram til sitt presidentskap i 1897.
McKinley og USA gikk i 1898 til krig mot Spania, som blant annet førte til amerikansk annektering av blant annet Puerto Rico, Guam og Filippinene. Amerikanerne stilte seg også på Cubas side under uavhengighetskrigen mot Spania.
McKinley ble skutt under verdensutstillingen i New York i 1901. Gjerningsmannen, Leon Czolgosz, var en selverklært anarkist. Han sa han var nødt til å drepe McKinley, som han anså som en fiende av arbeiderklassen.
Presidenten døde halvannen uke etter skuddene. Czolgosz ble henrettet i den elektriske stol i 1901.
– Dette var en litt viktig periode for USA utenrikspolitisk. McKinley hadde begynt å ta et sprang ut i verden, med krigen mot Spania om kontrollen over Cuba. Det viktigste her er vel at man egentlig havnet i en litt motsatt situasjon av Lincoln hva angikk etterfølgeren, sier Lahlum.
Han viser til McKinleys visepresident, Theodore Roosevelt, som tok over. Roosevelt huskes som en særs viktig amerikansk president, men ikke alle var fornøyd med at han tok over etter McKinley.
«Den forbanna cowboyen har blitt USAs president», skal McKinleys politiske rådgiver Mark Hanna har sagt da Roosevelt tok over som USAs 26. president.
Les også: USAs justisdepartement anker avvisning av dokumentsaken mot Trump
Den unge
John F. Kennedy ble utsatt for det kanskje aller mest kjente attentatet i amerikansk historie.
USAs nest yngste president noensinne er blant annet godt kjent fra Cuba-krisen. Etter at det i oktober 1962 ble kjent at Sovjetunionen flyttet blant annet mellomdistansemissiler til Cuba, og med det kunne bruke øya som en oppskytningsrampe av atomvåpen mot det amerikanske fastlandet, reagerte Kennedy med å innføre en blokade av Cuba. Det hele endte i at Kennedy lovte Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov å aldri invadere Cuba, samt å fjerne amerikanske missiler fra Tyrkia. Hendelsen omtales ofte som det nærmeste verden har kommet atomkrig.
I forbindelse med valget i 1964 drev Kennedy valgkamp i blant annet Dallas, Texas i november 1963. Han kjørte gjennom gatene i en åpen bil sammen med sin kone Jacqueline Kennedy. President Kennedy ble skutt i både nakken og hodet og døde av skadene.
Gjerningsmannen, Lee Harvey Oswald, hadde skutt mot presidenten fra en bygning i området. Under flukten fra området drepte han også politimannen J. D. Tippit.
Oswald ble senere skutt drept av en nattklubbeier mens han var under arrest.
Warren-kommisjonen, tilgjengelig i amerikanske statsarkiver, konkluderer ikke med noe tydelig motiv, men spekulerer på om Oswald kan ha handlet med politiske motiver i bakhånd. Oswald hadde tidligere bodd i Sovjetunionen og var selverklært marxist, men rapporten sier ikke at dette lå til grunn for motivene hans.
– Her finnes det noen likheter med Lincoln. Kennedy ble også noe av en nasjonalmartyr etter drapet, sier Lahlum.
Han mener det blir vanskelig å spekulere, men at verden kunne sett annerledes ut om ikke Lyndon B. Johnson hadde måttet ta over som president, og at Kennedy fikk fortsette.
– En av Kennedys rådgivere sa jo at planen hans var å vinne gjenvalg i 1964, for så komme seg ut av Vietnam. Hvem vet hvordan livene til millioner av mennesker verden over hadde blitt annerledes om det hadde skjedd. I USA ville det nok uansett kommet en betydelig utvikling når det gjaldt borgerrettsspørsmål og velferdsreformer, men kanskje ikke med den farten og formen det fikk under Johnson, sier Lahlum.
Les også: Senator J.D. Vance blir Trumps visepresidentkandidat
Den progressive
Theodore Roosevelt er en av dem som ble forsøkt drept, men som overlevde. Han var visepresident for William McKinley, som i 1901 ble skutt og drept.
Roosevelt er kjent for å i større grad involvere USA i verdenspolitikken enn tidligere. Han er også i ansett for å være en progressiv president, som jobbet for å regulere for eksempel jernbanen og økonomien i større grad. I 1906 vant Roosevelt Nobels fredspris for sitt arbeid i å forhandle fram fred i krigen mellom Russland og Japan.
Den 14. oktober 1912 ble Roosevelt skutt i brystet under en tale i Milwaukee, Wisconsin.
Roosevelt tok ikke særlig skade av skuddet og holdt ferdig talen han skulle holde.
Gjerningsmannen, John Schrank, skal ha skutt Roosevelt både fordi han var imot en tredje presidentperiode, som det fremdeles ikke var noen lov mot, men han påsto også at avdøde president McKinley hadde tatt kontakt med ham under en drøm og gitt Roosevelt skylden for dødsfallet.
Schrank døde senere på et mentalsykehus.
– Roosevelt huskes som en veldig god fredstidspresident i USA. Han gjennomførte en del viktige innenriksreformer i arbeidslivet og gjorde USA til en tyngre aktør i internasjonal politikk, sier Lahlum.
Han påpeker at denne hendelsen er den som mest ligner attentatet på Trump, gitt at det skjedde under en valgkamp.
– Det er litt vanskelig å vite hva som skjedde med populariteten hans, da det ikke var like lett å avholde meningsmålinger i 1912. Han ble ikke valgt, men fikk imponerende stor oppslutning som tredjepartikandidat ved siden av en republikaner og en demokrat, sier Lahlum.
Les også: WSJ: Musk planlegger å støtte Trump med nær en halv milliard i måneden
Skuespilleren fra California
Den forrige presidenten som ble skutt var Ronald Reagan, USAs 40. president. Den velkjente skuespilleren som ble president i 1981, hadde tidligere vært guvernør i California på 60- og 70-tallet. Han omtales ofte som presidenten som tvang kommunismen til knærne. Han gjennomførte også en rekke økonomiske reformer som å kutte enorme mengder skatt, men også nedskjæringer i den amerikanske velferdsstaten.
30. mars 1981 ble Reagan skutt av John W. Hinckley Jr, en fanatisk tilhenger av skuespilleren Jody Foster. Han skjøt angivelig Reagan for å imponere da 20 år gamle Foster. Etter en ti dagers tid ble Reagan skrevet ut fra sykehuset.
– Reagan ble skutt ganske tidlig i presidentperioden sin, og skadene han fikk var faktisk ganske alvorlige, sier Lahlum.
– Han også kunne nok blitt en parentes i presidenthistorien om han hadde dødd av skadene sine. Han var jo en eldre mann også, påpeker han.
Han påpeker at Reagan sammen med Margaret Thatcher i Storbritannia sto helt i fronten for høyrebølgen på 80-tallet. Om Reagan hadde dødd, ville George Bush Sr. blitt president.
– Det er ganske tydelig at Bush 41 sto til venstre for Reagan, altså mer inn mot sentrum. Det blir igjen kontrafaktisk, men det kunne på godt og vondt helt klart fått store konsekvenser både for økonomien og avslutningen av Den kalde krigen hvis Reagan hadde blitt borte og Bush Sr hadde blitt president i 1981 i stedet for i 1989.
Les også: Biden: – Vance er en Trump-klone
Ingen tjener på vold
Det er ingen av presidentene eller presidentkandidatene opp gjennom historien som har nytt noen særlig stor fordel politisk av å ha blitt angrepet med skytevåpen, ifølge Lahlum.
– Hvis vi ser på Reagan så fikk han en økt popularitet, men det ble jo ikke noen varig effekt. Storseieren ved valget i 1984 hadde nok helt andre årsaker.
I etterkant av skytingen gikk presidentens popularitetsmålinger opp fra omtrent 50 prosent til 68 prosent tilfredshet hos det amerikanske folket, men toppen varte kun en måneds tid.
At et attentatforsøk ikke resulterer i en automatisk og varig popularitetsøkning, ser Lahlum på som noe positivt.
– Det er kanskje et slags sunnhetstegn i et demokrati, tenker jeg. Det er veldig forståelig at en folkevalgt politiker som blir utsatt for et attentat opplever sympati. Men det ville jo vært demokratisk betenkelig om det å bli utsatt for en slik hendelse nærmest sikret en seier ved neste valg, sier han.
Lahlum påpeker at det er flere presidenter og presidentkandidater som har blitt utsatt for angrep. Han nevner blant andre Gerald Ford og Franklin Roosevelt, men også den mulige presidentkandidaten Robert F. Kennedy og borgerrettsaktivisten Martin Luther King Jr.
Les også: Skuddene i Pennsylvania
Les også: Håp om samling i USA
