Nærmere åtte måneder etter at den brutale krigen startet, har Hamas ennå ikke sluttet å kjempe mot de israelske soldatene som har invadert det palestinske området.
De har heller ikke sluttet å avfyre raketter mot Israel – sist i helgen fra Rafah mot Tel Aviv.
I noen av de hardest rammede områdene nord i Gaza har Hamas etter hvert omgruppert og reetablert seg, slik at de også derfra kan fortsette å avfyre raketter mot Israel – raketter som stort sett blir skutt ned av Israels rakettforsvar.
Innledningsvis – etter at bakkestyrker rykket inn nord på Gazastripen – vant Israel enkelte taktiske seire mot Hamas. Men framgangen tidlig i krigen er nå erstattet av en langdryg kamp mot palestinske krigere som hele tiden tilpasser seg, skriver nyhetsbyrået AP.
Etterkrigsplan
Blant israelerne brer det seg en følelse av at militæret kun står igjen med dårlige alternativer, slik tilfellet var for USA etter invasjonene i Afghanistan og Irak.
Nylig krevde to av medlemmene i det israelske krigskabinettet – forsvarsminister Yoav Gallant og statsminister Benjamin Netanyahus politiske rival Benny Gantz – at Netanyahu måtte få på plass en etterkrigsplan for Gaza.
Begge har støttet fullt opp om Israels krigføring på Gazastripen etter det Hamas-ledede angrepet 7. oktober, både når det gjelder den massive bombingen fra luften, bakkeoffensiven og grenseblokaden, som har ført til omfattende matmangel og sult.
Men nå frykter de to pensjonerte generalene en langvarig og kostbar gjenokkupasjon av Gaza – nesten 20 år etter at israelske soldater og bosettere forlot det palestinske området. Samtidig er de også imot en tilbaketrekking som etterlater Hamas med kontrollen, og som kan føre til en palestinsk stat. De har lagt fram alternativer som mange israelere mener fremstår som svært urealistiske. Samtidig har Hamas lagt fram sitt eget alternativ for hvordan krigen kan ta slutt – en plan som også har en viss støtte i Israel.
Les også: Velgere med høy utdanning svikter Ap
Detter er fire måter som krigen kan ta slutt på:
Alternativ 1
En fullskala militær okkupasjon
Netanyahu har lovet at Israel kommer til å sikre seg full seier over Hamas. Det innebærer å tvinge Hamas til å oppgi makten, oppløse gruppens militære grein og sikre at de anslagsvis 100 gislene som er i live, får vende hjem.
Han har også lovet at seieren vil være i boks om få uker hvis Israel gjennomfører en fullskala-invasjon i Gaza, noe de er godt i gang med.
Amir Avivi, en pensjonert israelsk general og tidligere nestleder for militærets Gaza-divisjon, sier at dette kun er begynnelsen. Ifølge ham må Israel opprettholde kontrollen over Gazastripen for å hindre Hamas i å omgruppere.
– Hvis du ikke tørrlegger sumpen, kan du ikke ta hånd om myggen, og å tørrlegge sumpen betyr en total omlegging av utdanningssystemet og ha en lokal ledelse å forholde seg til, ikke en terrororganisasjon. Dette er en generasjonsprosess. Det kommer ikke til å skje på en dag, sier Avivi til nyhetsbyrået AP.
Regjeringens ytre høyrefløy, som avgjør om Netanyahu beholder makten, støtter en ny og permanent okkupasjon av Gaza, samt bosetternes retur. De går dessuten inn for det de kaller «frivillig utvandring» av et stort antall palestinere til land som eventuelt vil ta dem imot.
Men dette er flertallet av israelerne imot. De peker på de enorme kostnadene ved å ha tusenvis av soldater stasjonert i et område der det nå bor 2 millioner palestinere. Som okkupasjonsmakt vil Israel ha ansvar for både helsevesenet, skolevesenet og andre offentlige tjenester.
Det er dessuten uklart hvorvidt utenlandske givere vil være villige til å finansiere gjenoppbyggingen av Gazastripen samtidig som konflikten fortsetter.
Det er heller ingen garanti for at en okkupasjon vil føre til at Hamas forsvinner. Tvert imot. Erfaringer fra både Libanon og Vestbredden viser også at okkupasjon ikke er svaret på å få israelskfiendtlige militser til å forsvinne.
Alternativ 2
En mindre okkupasjon
Netanyahu har sagt at Israel skal beholde sikkerhetskontrollen over Gaza. Men han vil overlate det sivile styret til lokale palestinere som ikke er tilknyttet Hamas eller den vestligstøttede palestinske selvstyremyndigheten (PA). Netanyahu har antydet at arabiske land eller andre kan bistå med styresett og gjenoppbygging.
Hittil har ingen vist interesse for å ta et slikt ansvar.
Ingen palestinere har åpent tilbudt seg å samarbeide med det israelske militæret. En forklaring kan være at Hamas har sagt at de vil bli behandlet som kollaboratører, men det er i tillegg helt uklart hvem som kunne tatt en slik lederrolle og samtidig vinne palestinernes respekt.
Forsøk på strekke ut en hånd til palestinske forretningsfolk og mektige familier «har endt i katastrofe», ifølge den israelske analytikeren og tidligere etterretningsoffiser Michael Milshtein.
– Israelere som jakter på slike allianser, leter etter enhjørninger – noe som ikke eksisterer, sier han.
Enhjørninger blir gjerne brukt som et symbol på noe som er rent, uskyldig og mektig.
Arabiske stater har også stort sett avvist dette alternativet. Det gjelder blant annet De forente arabiske emirater, et av få arabiske land som formelt har anerkjent Israel og har tette bånd med den jødiske staten.
– Emiratene nekter å være involvert i enhver plan som skal gi dekke for en israelsk tilstedeværelse på Gazastripen, sa utenriksminister Abdullah bin Zayed Al Nahyan tidligere i mai.
Les også: Forsker frykter eksistensiell krise for Norge ved Trump-seier
Alternativ 3
En stor hestehandel
I stedet har arabiske stater samlet seg rundt et USA-støttet forslag som tar sikte på å løse den mangeårige konflikten og endre Midtøsten.
De ser for seg at en palestinsk regjering skal styre Gazastripen med hjelp fra arabiske og muslimske land, deriblant Saudi-Arabia.
Hvis Israel går med på denne planen, vil Saudi-Arabia normalisere forholdet til Israel. I tillegg har amerikanerne lovet å inngå en forsvarspakt med Saudi-Arabia, samt å hjelpe landet med å bygge et sivilt atomprogram.
Men både i USA og Saudi-Arabia har diplomater understreket at Israel først må legge fram en troverdig plan for etableringen av en palestinsk stat – noe både Netanyahu, Gallant og Gantz har tatt avstand fra.
De mener dette vil framstå som en belønning til Hamas og at Israel vil måtte forholde seg til et naboland styrt av militante grupper.
På palestinsk side er det en klar oppfatning av at konflikten ikke kan ta slutt før Israel avslutter okkupasjonen og det etablereres en uavhengig palestinsk stat bestående av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem.
Hamas, som aldri har anerkjent staten Israel, har sagt at de vil kunne akseptere en tostatsløsning på midlertidig basis. Men i Hamas' programerklæring står det fortsatt at gruppen søker full frigjøring av Palestina, det vil si også de områdene som i dag utgjør Israel.
Les også: Trond Giske i stort intervju: – Aps prosjekt må være noe større (+)
Alternativ 4
En avtale med Hamas
Hamas har selv foreslått en helt annerledes hestehandel, en som – ironisk nok – kan være mer spiselig for Israel enn forslaget fra USA og Saudi-Arabia.
Gruppen går inn for en fredsplan i flere faser, der alle gislene til slutt vil være løslatt i bytte mot hundrevis av palestinske fanger. Planen innebærer også full israelsk tilbaketrekking fra Gaza, en permanent våpenhvile og gjenoppbygging.
Det vil nesten helt sikkert innebære at Hamas beholder kontrollen over Gazastripen, og at gruppen får anledning til å gjenoppbygge sin militære kapasitet.
Hamas vil også kunne hevde at de vant krigen – tross de enorme materielle ødeleggelsene og titusener av drepte palestinere siden Hamas ledet an i 7. oktober-angrepet – der rundt 1200 mennesker ble drept.
De siste ukene har likevel tusenvis av israelere samlet seg i gatene i et forsøk på å presse regjeringen til å godta en slik avtale. De mener det er den eneste måten å få gislene ut av Gaza, og de anklager Netanyahu for å hindre en slik avtale fordi den vil innebære at hans sterkt høyrevridde regjering faller. Det kan igjen bety slutten på Netanyahus politiske karriere og at han stilles for retten anklaget for korrupsjon.
De som støtter planen, mener at den gagner Israel på flere områder. Trolig vil lavintensiv-konflikten med Hizbollah i Libanon dø ut ettersom situasjonen i regionen blir mindre anspent. Dermed vil tusenvis av mennesker på begge sider av grensen kunne vende tilbake til sine hjem.
I tillegg vil Israel kunne begynne å bygge seg opp igjen og forberede seg på en ny krig – som enkelte mener er uunngåelig.
Blant dem er Michael Milshtein. Han mener Israel bør ta til seg Hamas' tankesett og adoptere begrepet «hudna».
– Hudna betyr ikke en fredsavtale. Det er en våpenhvile som du kan utnytte for å bli sterkere for så å angripe og overraske fienden, sier den tidligere etterretningsoffiseren og analytikeren.
Les også: Israelske Yonatan: – Å snakke om tostats-løsningen nå er en trist vits
Les også: Netanyahu: Rafah-angrepet var en «tragisk ulykke»
Les også: Stine tok opp jakten på mannen som voldtok henne som barn (+)
