Fra steiner kastet mot innbyggere til kuler avfyrt mot dem – fra 7. oktober i fjor er det registrert 794 angrep utført av israelske bosettere mot palestinere på den okkuperte Vestbredden, ifølge tall fra FN fra tidligere i mai. Minst ti palestinere er drept av bosettere i disse angrepene, skrev nyhetsbyrået AP.
Bosetter-angrep er heller ikke den eneste typen vold som har økt i omfang på Vestbredden mens verdens blikk har vært rettet mot Gaza. Siden krigen startet har nesten 500 palestinere blitt drept av israelske skudd, ifølge det palestinske helsedepartementet.
Flere av de drepte var bønder i mer rurale områder, sier Abbas Milhem til Dagsavisen. Han er leder i den palestinske bondeorganisasjonen PFU, en paraplyorganisasjon for palestinske bønder på Vestbredden og i Gaza.
– Noen bønder ble drept mens de høstet olivenene sine, som en bonde som ble drept mellom Ramallah og Nablus. Han ble skutt i brystet. Det har også skjedd med andre bønder mens de gjorde jobben sin, sier Milhem om situasjonen på Vestbredden.
Palestinere på Vestbredden har drept ni israelere, deriblant fem soldater, siden Hamas-angrepet 7. oktober, ifølge FN-tall.
Økonomiske konsekvenser
Jordbruk er en viktig del av palestinernes økonomi, og selv om de også før 7. oktober hadde store utfordringer, har det blitt verre siden den gang. Blant annet fikk ikke halvparten av olivenbøndene lov til å ta seg til bondegårdene sine for å høste inn i fjor, ifølge Milhem. Mange lever av olivenoljeproduksjon.
– 50 prosent av avlingen kunne ikke høstes. Når jeg sier 50 prosent, var det rundt 50-60.000 bondefamilier som ikke fikk komme til gårdene sine sist sesong, sier Milhem.
Olivenhøstingen skjer rundt september-november og har stor betydning for palestinerne. Midt i forrige innhøsting skjedde Hamas-angrepet på Israel, og så startet Israel krigføringen på Gazastripen. På den tida sto palestinerne på Vestbredden overfor både bevegelsesrestriksjoner og vold fra israelske styrker og israelske bosettere, skriver FNs nødhjelpskontor OCHA. For palestinske olivenbønder var resultatet at 96.000 dunams, nesten 96 kvadratkilometer, med oliven ikke ble høstet.
Det økonomiske tilbakeslaget var på 10 millioner dollar, over 100 millioner kroner, anslår Food Security Sector, som koordinerer et nettverk av partnere bestående av humanitære organisasjoner og flere FN-kontorer.
I tida fra september til november har OCHA dokumentert 113 tilfeller knyttet til innhøsting der israelske bosettere angrep palestinere, ødela trærne deres eller stjal avlingene deres eller landbruksredskaper. Over 2000 trær ble vandalisert i disse hendelsene.
OCHA anslår at totalt i 2023 ble over 10.000 palestinsk-eide oliventrær på Vestbredden ødelagt av det de antar var bosettere.
Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)
Bosettere og bosetninger
Bosettere er israelske borgere som bor på palestinsk jord. Siden 1993 har antall israelske bosettere i okkuperte områder økt fra 100.000 til over 700.000.
Over tid har Israel beslaglagt stadig flere områder og bygd flere titall bosetninger over hele Vestbredden, til tross for at bosetningene i de okkuperte palestinske områdene er ulovlige i henhold til internasjonale avtaler.
En FN-rapport fra september i fjor viste en økning over flere år i bosetter-vold mot palestinere. På bakgrunn av disse tallene skrev FN at «bosetter-drevet fordriving startet ikke med det dødelige Hamas-angrepet».
– Bosettere angrep oss, ødela hjemmene våre, vanntankene, solcellepaneler og biler, sa Abu Khaled til FN etter å ha blitt fordrevet 28. oktober.
Khaled tok det han beskriver som sitt livs vanskeligste valg, og forlot landsbyen Zanuta med familien sin. De som blir igjen er heller ikke trygge, oppsummerer avisa The Guardian.
– De hindrer oss fra å la sauene våre beite, sier 90 år gamle Mohamad Abu Seif, som i over 40 år har bodd med familien sin i Ein Shibli.
Les også: – Folketraumet over alle folketraumer for palestinerne (+)
Mer enn tredobling i angrep
Abbas Milhem i bondeorganisasjonen PFU forteller fra Vestbredden:
– Fra 7. oktober til nå har bosetterangrep mot palestinske bønder hoppet fra tre om dagen, til elleve-tolv om dagen i snitt.
For PFU er det viktig å jobbe for at bondefamiliene skal kunne beholde jordområdene sine, som mange av dem har dyrket i årtier. Ikke bare har de som mål å hjelpe bøndene å sikre inntektene – ifølge Abbas er det vanskeligere for Israel å konfiskere dyrket mark.
Palestina har rundt 170.000 bønder, sier Milhem. Organisasjonen produserer en månedlig oppdatering om bosetter-vold.
– Vi undersøker nå betydningen av angrep på bønder. Det viser hvor mye som blir ødelagt, hva de ødelegger, hva som blir stjålet av bosettere og hvem som blir drept.
Les også: Norge anerkjenner Palestina som stat. Hva innebærer det? (+)
Slått alle rekorder
Ifølge den israelske organisasjonen Peace Now har Israel i år slått alle tidligere rekorder når det gjelder beslag av palestinsk land, skriver NTB. Det har skjedd etter at Israel fikk sin mest høyrevridde regjering noensinne. Den består av blant andre ytterliggående politikere som vil at Israel annekterer hele Vestbredden, og som presser på for en kraftig utvidelse av bosetningene.
Israelske menneskerettighetsgrupper har lagt skylda på regjeringen for å oppmuntre bosettere til å utføre vold, skriver AP. Ifølge disse gruppene gjør ikke den israelske hæren nok for å stanse volden, i tillegg til at de anklager dem for å i tilfeller legge til rette for det ved å tilby bosetterne beskyttelse. Den israelske hæren svarte at de prøver å beskytte alle som bor på Vestbredden, og at anklagene mot soldatene er under etterforskning.
I måneden etter Hamas-angrepet i fjor, mer enn doblet antall bosetterangrep mot palestinere på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem seg, ifølge Al Jazeera. Før angrepet var det i snitt tre slike angrep hver dag. Fra oktober til november økte det til åtte, ifølge nettsida. Økningen i angrep førte til at flere palestinere flyktet fra hjemmene sine.
I april sluttet Norge seg til EUs sanksjonspakke mot voldelige bosettere på Vestbredden.
– Jeg er svært urolig over økningen i bosettervold mot palestinere på Vestbredden. Sivile er drept, hjem og privat eiendom har blitt ødelagt, og hele lokalsamfunn har blitt rasert, sa utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse.
Les også: Norsk lege i Gaza: – Vi har sett de verste av de verste
Vann og mat
Siden starten på krigen har mange palestinske bønder også slitt med tilgang til beiteområder og jord, sier Milhem i den palestinske bondeorganisasjonen PFU. I tillegg er det en utfordring å få kjøpt inn det de trenger til drifta.
Bønder i Jordan-dalen, der rundt 75 prosent av den palestinske buskapen er, er avhengige av at dyra kan beite. Nå har store deler av området blitt gjort utilgjengelig for dem, sier Milhem.
– Det er en utfordring, for de må sikre mat til dyra tre ganger om dagen fordi de ikke har tilgang til beiteområdene.
Bønder som likevel har prøvd å ta seg til områdene sine, har ifølge Milhem blitt angrepet av bosettere. Til nyhetsbyrået AFP fortalte en palestinsk bonde at han har måttet kjøpe dyrt fôr for å holde resten av geiteflokken i live ettersom beiteområdene er borte.
– Ser du disse trauene? Vi har måttet selge noen av geitene for å kunne fôre de andre. Om ett år kommer vi ikke til å ha noen geiter igjen, sa bonden Talib Edais.
I tillegg til å sikre mat til dyra, er vann en annen utfordring for palestinske bønder som lever under israelsk okkupasjon. Israel kontrollerer mye av vannforsyningene, mens moderne utbygging andre steder har ført til at vannkilder palestinske bønder er avhengige av, har tørket ut, skriver AP.
– Angrep og konfiskering av land skjedde også før krigen. Det samme med å hindre tilgang til vann og jordområder. Men det har blitt forsterket på tragisk vis under denne krigen, sier Abbas Milhem i bondeorganisasjonen PFU.
I tillegg kommer Israels barriere, som er en ca. 670 kilometer lang avsperring inne på og langs grensa på den okkuperte Vestbredden. Stålgjerder og betongblokker utgjør muren. Israel omtaler det som et sikkerhetsgjerde, men barrieren er fordømt av store deler av det internasjonale samfunnet. Den legger beslag på palestinske områder, og med det gjør det vanskelig for palestinerne å bevege seg. Flere steder i gjerdet er det bygget porter, slik at palestinske bønder skal kunne ta seg til jorda på andre sida.
Les også: Sanna Marin med Putin-advarsel: – Et signal han er nødt til å få
Frykter massakre
Milhem kommer med krasse anklager og kritikk mot den sittende israelske regjeringen, og særlig sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich. De oppmuntrer og støtter bosetterne som angriper palestinere, ifølge ham. Det med mål å tømme områdene for palestinske bønder.
Rettighetsgrupper har sagt at målet med bosettervold er å nettopp rydde palestinere fra det området som skal være del av et framtidig Palestina, og på den måten åpne for utvidelser av bosetningene.
– Det er en faktisk krig på Vestbredden, i tillegg til den etniske rensingen i Gaza. Begge er kriger med ett mål, etnisk rensing av Palestina. Hvis dette fortsetter vil hele verden se store massakre på palestinere gjort av bosettere, hevder Milhem.
Flere anklager om folkemord og etnisk rensing har blitt rettet mot Israel i tida etter Hamas-angrepet. Sør-Afrika har blant annet klaget Israel inn for den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). ICJ, som er FNs øverste juridiske organ, sa i januar at domstolen vil fortsette å behandle saken for å vurdere om Israel begår folkemord på Gazastripen. Prosessen kan ta flere år. Israel har avvist alle anklagene.
Milhem oppfordrer til sanksjoner på både Israel og bosetterne. Bosetterne må straffeforfølges, og ingen land bør investere i bosetningene, sier han. Og beskjeden er klar:
– Vestlige regjeringer: Dette er tida for å anerkjenne Palestina som en uavhengig stat, selv hvis den fortsatt er under okkupasjon, sier Milhem.
Onsdag denne uka ble det klart at Norge, Irland og Spania vil anerkjenne Palestina. Det har møtt fordømmelse i Israel, som anklager landene for å belønne terror. En av reaksjonene kom fra finansminister Smotrich, som har uttalt at han vil opprette en ny bosetting for hvert nye land som anerkjenner Palestina.
Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
