Verden

Ekspert: Ingen steder å flykte for palestinerne

Fra smuglersentrum til teltleir for over en million mennesker på flukt: Dette er Rafah, og derfor har byen betydning.

– Det er ingen trygge steder i Gaza, og gjentatt tvungen forflytting har dyttet folk til Rafah, der de er fanget på et bitte lite område uten noen muligheter, advarer Leger Uten Grenser på X/Twitter.

Natt til mandag var det igjen harde angrep mot Rafah, som ligger helt sør på Gazastripen. Ifølge palestinske helsemyndigheter ble minst 67 mennesker drept, og angrepene rammet 14 boliger og tre moskeer i forskjellige deler av Rafah.

Det skjer få dager etter at Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa at det er nødvendig å gå inn i Rafah for å knuse Hamas. Netanyahu har beordret militæret til å forberede en evakuering av den overbefolkede byen, som ligger på grensa til Egypt. USA, som Israels nærmeste allierte, er blant flere som har advart om katastrofe om Israel rykker inn i Rafah. Hundretusenvis av palestinere har de siste månedene flyktet sørover.

Da Netanyahu fikk spørsmål om hvor Israel har planlagt å forflytte palestinerne, svarte han at de «utarbeider en detaljert plan». Han sa det er nok av plass i områder nord for Rafah som soldater har «ryddet». Store deler av områdene ligger imidlertid i ruiner, skriver NTB. Nabolandet Egypt har gjort det klart at de ikke vil godta at Israel fordriver hundretusenvis av palestinere over grensa.

Ingen steder, er svaret fra Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage på spørsmål om hvor palestinerne kan evakueres til, hvis de ikke skal dra nordover på Gazastripen og ikke får dra inn i Egypt.

– De kan velge å drukne i Middelhavet. Den utveien er ikke nevnt. Det er helt umulig, sier Waage, som er historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved institutt for fredsforskning (Prio).

Hva er det som har skjedd, og hva er egentlig betydningen av Rafah?

Hva og hvor er Rafah?

Selve Gazastripen er en smal landstripe med et areal på 360 kvadratkilometer. Den har rundt 2,4 millioner innbyggere, hvorav rundt 1,7 millioner er registrert som flyktninger av FN, skriver NTB.

Rafah, som med sine 151 kvadratkilometer utgjør bare 17 prosent av Gazas landareal, var før krigen hjem til 280.000 mennesker. Rafah by er «hovedstaden» i guvernementet Rafah.

Kart over Gaza-stripen. Rafah ligger helt sør.

Rafahs historie kan spores årtusener tilbake i tid, og byen har vært gjenstand for konflikt en rekke ganger. Forenklet er det noen viktige årstall å ha med seg:

  • I 1948 ble staten Israel opprettet og rundt 750.000 palestinere fordrevet fra hjemmene sine under den første arabisk-israelske krigen. Samme år tok Egypt kontroll over Gaza.
  • Egypts Sinai-halvøy, der Rafah ligger, ble invadert av Israel i Seksdagerskrigen i 1967.
  • Etter Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978, ble Sinai gitt tilbake til Egypt. De siste israelske soldatene trakk seg ut av halvøya i 1982, oppsummerer NPR.
  • Israel åpnet Rafah-grenseovergangen etter fredsavtalen, og landet hadde fram til 2005 kontroll på hvem som fikk reise fra Gaza inn i Egypt.
  • I 2005 tok Egypt, EU og De palestinske selvstyremyndighetene (PA) over kontrollen. I 2006 vant Hamas valget i de palestinske områdene, men seieren er ikke anerkjent av omverdenen.
  • EU trakk seg ut av grensekontrollen i 2007, og Egypt og Israel gikk sammen om å stenge ned grenseovergangen etter at Hamas tok kontroll. For å omgå den økonomiske blokaden, gravde smuglere hundrevis av tunneler under Rafah for å frakte varer inn til Gaza.
Satelittbilde viser Rafah 14. janaur i år. Byen somvanligvis er hjem til rundt 280.000, har vokst de siste månedene.

Israelsk blokade og handel

Hilde Henriksen Waage har selv vært i Rafah. Som resten av Gazastripen beskriver hun det som en tettbefolket by.

– Tidligere var dette et sted hvor veldig mange livnærte seg av handel og smugling gjennom tunnelene, som lå helt åpent fram til 2014. Da jeg var der i 2011, trodde jeg at det jeg så i det fjerne var en campingplass, med telt på telt. Teltene var over hver tunnelåpning. Denne handelen, smuglingen, foregikk helt åpent, sier Waage til Dagsavisen, og forteller at både sigaretter, colabokser, levende høner og alt mulig kom opp av tunnelen.

Palestinske menn drar med seg sauer som de har smuglet i en tunnel under grensa mellom Egypt og Gaza ved Rafah i 2010.

I 2014-krigen mellom Israel og Gaza gikk Israel inn for å ødelegge grensetunnelene, som også hadde blitt brukt av Hamas for å angripe israelere.

Waage sier det er åpenbart at Hamas og palestinerne har bygget opp tunneler igjen, men da mer skjult.

– Rafah har, som resten av Gazastripen, vært preget av helt enorm fattigdom. Det er store humanitære lidelser, hvor UNRWA og FN holder liv i befolkningen, sier Waage, og ser tilbake på da hun selv var der.

– Hele området var fullstendig nede og preget av den blokaden som har tatt kvelertak på hele befolkningen på Gazastripen.

UNRWA er FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.

Et stort nettverk av tunneler er bygd på Gaza, og Israel har sagt at tunnelene har vært hovedmål for deres angrep de siste månedene. Så langt er rundt 28.000 palestinere drept, ifølge helsemyndighetene i enklaven.

Les også: Gaza-advarsler: – Handler om ren desperasjon (+)

Hva har skjedd nå?

Palestinere på flukt har strømmet til Rafah-området de siste månedene. Ikke alle har fått plass i de overfylte leirene inne i byen, og mange har satt opp telt langs veien. Allerede på tampen av fjoråret ble det meldt at vann- og avløpssystemene hadde brutt sammen, og det var få fungerende toaletter. På toppen kommer matmangel og sykdommer, og advarsler om en krise som bare blir verre dag for dag.

Barn går gjennom en vanndam for å hente vann i en teltleir i Rafah.

Nå anslås det at rundt to tredeler av Gazas befolkning, 1,5 millioner mennesker, er stuet sammen der. Det er det mest overbefolkede området i Gaza, advarer Norsk Folkehjelp. Titusenvis av mennesker samler seg ved skoler og helseklinikker drevet av UNWRA, men organisasjonen sliter etter at flere land har frosset støtten. Bakgrunnen er anklager fra Israel om at 12 av UNRWAs ansatte deltok i angrepet 7. oktober.

Rafah har lenge hatt stor betydning for dagens innbyggere i Gaza. Den ligger langs den rundt 12 kilometer lange grensa mellom Gazastripen og Egypt, og der finner man også en viktig grenseovergang.

Les også: – Folketraumet over alle folketraumer for palestinerne

Hva med grenseovergangen?

Før krigen ble grenseovergangen ved Rafah ofte omtalt som en livline for innbyggerne i Gaza. Det er en av to hoved-grenseoverganger for innbyggerne, og den eneste som ikke har vært under direkte kontroll av Israel. Rafah ligger altså sør på Gazastripen, mens den andre grenseovergangen, Erez, ligger nord ved grensa til Israel. I tillegg kommer grenseovergangen Kerem Shalom, et knutepunkt for handel sør i Gaza.

Rafah-overgangen kontrolleres av Egypt, men Israel overvåker all aktiviteten sør på Gaza fra militærbasen Kerem Shalom, som ligger i krysningspunktet mellom Gaza, Israel og Egypt, i tillegg til andre overvåkingspunkter, forklarer nyhetsbyrået AFP. Mennesker, varer og forsyninger og nødhjelp fraktes over Rafah-overgangen. Men etter at Israel innførte en blokade av Gaza i 2007, har grensa bare tidvis vært åpen for palestinere.

Telt ved grensegjerdet mot Egypt ved Rafah.

Blokaden ble strammet ytterligere til etter oktober-angrepet, men har vært delvis åpen for begrenset evakuering av utenlandske borgere og enkelte kritisk skadde palestinere.

– Rafah er en trykkoker av fortvilelse, og vi frykter for det som nå kommer, sa talsmann for FNs nødhjelpskontor (OCHA) Jens Lærke tidligere i februar.

– Hver eneste uke tenker vi at dette ikke kan bli verre, men det blir verre, sa han.

Les også: Dette må du vite om Sør-Afrikas folkemord-anklager mot Israel

Hva nå?

Hilde Henriksen Waage ser til historien når hun skal forklare hvorfor Gazastripen ble verdens tettest befolkede område, og understreker at palestinerne ikke har noe sted å gjøre av seg.

Ikke bare viser hun til det som skjedde i 1948 og 1967, men også til Camp David-forhandlingene seint på 70-tallet. I den avtalen, i tillegg til at Israel ga Sinaihalvøya tilbake til Egypt, forlangte Israel en lang demilitarisert sone utenfor Gazastripen. Den dag i dag er det fortsatt en slik sone gjennom Sinai-ørkenen, den såkalte Philadelphia-korridoren. Den går langs nesten hele grensa mellom Egypt og Gaza. Demilitariseringen betyr at egyptiske myndigheter ikke uten videre har kontroll i denne sonen, sier Waage.

– Grenseovergangen til Egypt er like stengt som grenseovergangen til Israel. Dette er ørken og demilitarisert sone, med terrorgrupper og kriminelle bander utenfor. Det er ikke noe sted for mennesker. FN sier at Gaza ikke er noe sted for mennesker å bo, det er det sannelig ikke utenfor heller. Det er ingen infrastruktur, bare en vei som tar deg til Kairo. Ikke noe annet.

Dette er viktig å ha med seg når det tas til orde for at palestinere «bare» kan flykte inn i Egypt, sier Waage.

– Hvis det nå skulle bli grusomme trefninger og blodbad i Rafah, som mange er redde for, og denne grenseovergangen blir sprengt eller løpt ned, og det strømmer palestinere over grensa, havner de i ingenmannsland på den andre sida. Styrt av terroristgrupper og kriminelle bander.

Mandag ettermiddag opplyser øyenvitner og en sikkerhetskilde at Egypt har styrket det militære nærværet langs grensa mot Gaza, skriver NTB. Bakgrunnen er Israels varslede bakkeinvasjon i grensebyen Rafah.

Les mer om Israel-Palestina-konflikten

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen