Valget utsettes i Senegal: – Helt katastrofalt

– Situasjonen er helt katastrofal, Senegals image er ødelagt, sa opposisjonspolitikeren Ayib Daffe etter avstemningen sent mandag kveld.

– Jeg tror ikke vi kan komme tilbake fra denne demokratiske konkursen, denne rettsstatens tsunami, med det første, sa Daffe.

Beslutningen om å utsette presidentvalget fra 25. februar til 15. desember ble fattet nesten enstemmig, med 105 stemmer for og én imot. Det skjedde etter at opposisjonens folkevalgte ble fjernet med makt fra nasjonalforsamlingen.

– En diktator

President Macky Sall har styrt Senegal i tolv år og skal i tråd med grunnloven gå av når hans andre presidentperiode utløper i april. Han har lovet at han ikke vil stille til valg på nytt, men blir nå sittende inntil videre.

Sikkerhetsstyrker stormet nasjonalforsamlingen da opposisjonelle prøvde å forhindre avstemningen, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Utenfor brukte de tåregass for å jage bort et hundretall demonstranter som ropte «Macky Sall er en diktator».

Utviklingen truer med å ytterligere svekke Senegals rykte som en stabilitetens øy i et Vest-Afrika der kuppmakere hersker i stadig flere land.

– La oss ikke være en skammens forsamling. La oss sørge for at vi kan se barna våre i øynene med stolthet og si at vi var den siste skanse når vi går herfra, sa opposisjonspolitikeren Abbas Fall under debatten om utsettelsen.

Historisk vedtak

Det er første gang i Senegals historie at et valg blir utsatt. Utsettelsen har skapt økt bekymring for at Sall vil bryte sitt løfte og satse på en tredje periode ved makten. Samtidig nektes flere opposisjonsledere å stille.

Sall har selv sagt at valget må utsettes på grunn av en strid mellom nasjonalforsamlingen og rettsvesenet om kandidater, samt mistanke om korrupsjon ved myndigheten som har hatt ansvaret for kandidatlisten.

Det var forrige helg at Sall – bare timer før valgkampen skulle starte – kunngjorde at valget skulle utsettes på ubestemt tid. Voldelige gateprotester brøt ut i hovedstaden Dakar. To opposisjonelle kandidater – blant dem tidligere statsminister Aminata Toure – ble pågrepet og senere løslatt.

Stengte mobilnettet

Søndag kveld stengte myndighetene tilgangen til mobilt internett og begrunnet det med spredningen av «hatefulle og undertrykkende meldinger» i sosiale medier. Mandag stengte flere skoler tidlig, og den private TV-stasjonen Walf sier den er tatt av lufta og har mistet lisensen.

Forslaget om å utsette valget fikk støtte fra Salls partifeller, som ikke har klart å samle seg om hvem som skal være partiets kandidat til å ta over som president. Salls opprinnelige forslag var å utsette valget til august, men rett før avstemningen ble valgdatoen skjøvet helt til desember.

Opposisjonspartiet PDS støttet utsettelsen. Partiets presidentkandidat ble utestengt fra valget på grunn av spørsmål om dobbelt statsborgerskap og hadde foreslått en utsettelse allerede før Salls kunngjøring.

Men andre opposisjonsledere og sivilsamfunnsgrupper er sterkt imot å utsette valget.

Går rettens vei

Beslutningen øker risikoen for nye voldelige demonstrasjoner av det slaget som har rystet Senegal de siste årene.

Samtidig har minst tre av de 20 presidentkandidatene gått rettens vei for å stoppe utsettelsen. Flere andre har lovet å gjøre det samme.

Representanter for EU og den vestafrikanske blokken Ecowas har reagert med bekymring.

Senegal har aldri opplevd noe kupp siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960. Det gjør landet til et sjeldent utskudd i Vest-Afrika.

Demokrati på spill

– Senegal er lenge blitt ansett som et fyrtårn for demokrati i regionen. Dette står nå på spill, advarer Human Rights Watch (HRW).

– Myndighetene er nødt til å forhindre vold, få kontroll på sikkerhetsstyrker som driver med overgrep, og avslutte sitt angrep på opposisjonen og mediene. De må respektere ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, gjenopprette internett og sette Senegal tilbake på sin demokratiske kurs, sier menneskerettsorganisasjonen.

Krisen fører til frykt for at Senegal igjen skal bli vitne til uro i det omfanget som brøt ut i mars 2021 og juni 2023. I 2021 ble minst 37 mennesker drept og flere hundre pågrepet, ifølge HRW, men ingen er straffeforfulgt for voldshandlingene.

Les også: Politisk krise i Senegal – internett er nede