Gaza-advarsler: – Handler om ren desperasjon

– Våre ansatte bekrefter at folk er så sultne at de spiser dyrefôr. Det handler selvfølgelig om ren desperasjon, sier Margrethe Volden, seksjonsleder i Kirkens Nødhjelp.

Organisasjonens ansatte i Gaza forteller ikke bare at innbyggerne tyr til å spise fôret til dyra sine. Det er prekær mangel på mat, og prisen på den maten som er tilgjengelig, er skyhøy. Et kilo løk, som tidligere kostet i underkant av 6 norske kroner, koster nå 60–70 kroner.

– Folk bruker ufattelig mange timer om dagen på å prøve å skaffe mat. De står i kø til matutdeling, og i den grad de har penger er de på markeder og butikker. De opplever en enorm prisvekst på det lille som er tilgjengelig, sier Volden til Dagsavisen.

Onsdag advarte Verdens helseorganisasjon (WHO) at Gazas befolkning er i ferd med å sulte i hjel, og ba innstendig om at land gjenopptar støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Organisasjonen er den største og viktigste hjelpeorganisasjonen for millioner av palestinske flyktninger i Midtøsten, skrev NTB.

– Dette er en befolkning som er i ferd med å sulte i hjel. Dette er en befolkning som blir presset til det ytterste, og de er ikke part i denne krigen. De bør være beskyttet, slik også helseinstitusjonene deres bør være, sa WHOs sjef for katastrofeinnsats Mike Ryan på en pressekonferanse i Genève onsdag.

Stanset støtten

Flere land har den siste tida frosset støtten til UNRWA. Årsaken er anklager om at tolv UNRWA-ansatte var involvert i angrepet på Israel 7. oktober. Det er uklart hva det innebærer, og organisasjonen etterforsker saken.

Norge er blant landene som har holdt på støtten. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har blant annet sagt at det er viktig å skille mellom hva enkeltpersoner kan ha gjort, og hva UNRWA står for. Eide sa søndag at han støtter en etterforskning av anklagene, men understrekte at man ikke må kollektivt straffe millioner av mennesker.

– Samtidig som jeg deler bekymringen for de veldig alvorlige anklagene rettet mot UNRWA, oppfordrer jeg andre givere til å reflektere over de utstrakte konsekvensene kutt i bistand vil ha i en tid med humanitær krise, sa Eide.

UNRWAs leder Philippe Lazzarini har sagt at dersom bidragene uteblir, vil de mest sannsynlig måtte avslutte operasjonene sine innen utgangen av februar. FN-organisasjonen gir blant annet skolegang, helsetjenester, sosialhjelp, mat og boliger.

For å sette det i perspektiv står UNRWA for rundt 80 prosent av den humanitære bistanden på Gaza, forteller Margrethe Volden i Kirkens Nødhjelp.

– Uten UNRWA faller det helt. Det er ingen andre som kan ta den rollen. De har et stort logistikkapparat, og å tenke at noen andre kan kjøre det, faller på sin egen urimelighet.

Les også: – Folketraumet over alle folketraumer for palestinerne

[ Ap ut mot polarisert Gaza-debatt: – Vi behøver ikke å kaste merkelapper på hverandre ]

Reagerte kraftig

Kirkens Nødhjelp har sammen med en rekke andre organisasjoner signert en uttalelse der de advarer at stans til støtten til UNRWA truer palestinernes liv. Volden sier at hvis UNRWA ikke får inn nye forsyninger, blir det akutt krise. Det er et tidsvindu her, ettersom det tar uker å få inn forsyninger til Gaza.

– Om det så bare er en frys i forsyningene til UNRWA, som er «best case scenario», vil selv det få store konsekvenser. Folk trenger mat hver dag. De trenger nødvendighetsartikler hver eneste dag.

Også Kirkens Nødhjelp jobber med å få inn forsyninger. De har levert nødhjelp ut fra hva som var tilgjengelig, særlig de første seks ukene av krigen. Blant annet klarte de å distribuere mat, ulltepper og nødhjelpsartikler. Den siste tida har de samarbeidet med organisasjonen World Central Kitchen, som importerer mat fra Egypt.

– Vi jobber fortløpende med å få inn flere forsyninger til Gaza. Det er veldig vanskelig, sier Volden, og forklarer hvordan de og andre jobber i Gaza nå.

Det er blant annet et system som er koordinert av FN, egyptisk Røde Halvmåne og israelske myndigheter, som får importert varer via Egypt over grenseovergangen ved Rafah helt sør på Gazastripen.

– Det er en stadig utfordring at dette systemet ikke fungerer godt nok. For lite kommer inn, det er byråkratisk og uforutsigbart, sier Volden.

Fredag ga Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) Israel ordre om å slippe inn nødhjelp til Gaza og gjøre alt som står i landets makt til å hindre folkemord på palestinerne.

– Avgjørelsen fra ICJ pålegger Israel å legge forhold til rette for økt humanitær bistand. Våre folk på bakken melder at det ikke har blitt bedre, snarere tvert imot, ifølge Volden.

Les også: Dette må du vite om Sør-Afrikas folkemord-anklager mot Israel

Rammer kvinner hardt

Det haster ikke bare å få inn mat, men også medisiner og materialer som kan brukes for å reparere skader på Gazas infrastruktur, sier hun. Når man ikke får inn nok hygieneartikler, får heller ikke folk vasket seg selv, klær eller kopper og kar. Det er viktig for å hindre spredning av sykdommer. I tillegg trengs hygieneartikler som toalettpapir, bleier og bind.

Volden er også klar på at den overordnede konflikten rammer kvinner spesielt hardt. Det er blant annet knyttet til nettopp hygiene og sanitærforhold; for eksempel når de skal føde.

– En ansatt på FN-skolen fortalte at kvinner ikke har noe sted å føde og ha privatliv, og ei dame endte opp med å føde bak et skrivebord inne på et kontor.

Hundretusener er stuet sammen i trange tilfluktssentre, mens andre lever i telt eller i friluft, og det er utbredt mangel på mat, rent drikkevann, drivstoff og medisinsk behandling, skrev NTB i januar. WHO har meldt om mange tilfeller av hepatitt og gulsott.

– De umenneskelige levekårene – nesten ikke noe rent drikkevann, rene toaletter eller muligheter for god hygiene, vil føre til at hepatitt sprer seg ytterligere, skrev WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på X/Twitter.

[ Stortinget sa nei til ytterligere hjelp til Gaza: – Vestlig dobbeltmoral ]

Ingen trygge steder

Som Dagsavisen har skrevet tidligere, er et historisk antall palestinere drevet fra hjemmene sine etter at krigen mellom Israel og Hamas brøt ut 7. oktober. FN anslår nå at rundt 75 prosent av Gazastripens over 2,2 millioner innbyggere er drevet på flukt, over halvparten av dem til Rafah. Hele nabolag er lagt i grus.

Over 27.000 mennesker er drept så langt, ifølge tall fra helsemyndighetene. Over 10.000 av dem er barn. Helsemyndighetene skiller ikke mellom sivile og stridende ofre. Anslagsvis 17.000 barn i Gaza har mistet foresatte eller er skilt fra familien, opplyser FNs barnefond (Unicef) fredag.

Verdens matvareprogram (WFP) advarte i november om en «umiddelbar mulighet» for sult i Gaza. Allerede før krigen brøt ut var matusikkerhet et faktum for mange av Gazas innbyggere, og over 80 prosent var avhengige av nødhjelp.

Volden i Kirkens Nødhjelp forteller at deres lokalt ansatte har vært fordrevet sammen med resten av Gazas innbyggere. De flyttet nylig til det som skulle være et tryggere sted vest for byen Khan Younis. Men det israelske militæret IDF har aksjonert rett ved, sier Volden.

– Opplevelsen er at kampene flytter seg fra sted til sted. Folk blir instruert av Israel i form av løpesedler om å dra her og der. Beskjeden folk får er ikke verdt papiret den er skrevet på. Deres opplevelse er at det er ingen trygge steder, bare forferdelig kaotisk og vanskelig, sier Volden, som benytter anledningen til å skryte av organisasjonens folk.

– De er virkelig helter. Vi har alle veldig stor beundring for at de klarer å både ta vare på seg selv og sin familie, og samtidig jobbe for nødhjelp for sine medborgere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Dette må du vite om Sør-Afrikas folkemord-anklager mot Israel ]

[ – Folketraumet over alle folketraumer for palestinerne ]