Over 100 dager har gått siden krigen mellom Israel og Hamas brøt ut. 19. november fikk krigen enda en ny dimensjon, etter at Houthi-militsen i Jemen begynte å angripe sivile skip i Rødehavet. Rødehavet er en viktig transportrute, men angrepene har fått flere rederier til å ta omveien rundt Afrika i stedet.
Houthi-bevegelsen, som har støtte fra Iran, har sagt at angrepene er en støtteerklæring til Hamas og palestinerne, og en protest mot Israels krigføring i Gaza, ifølge NTB. Onsdag gjennomførte USA nye angrep mot houthi-mål i Jemen, det fjerde på kort tid.
Samtidig med Gaza-krigen har krisa i Midtøsten også eskalert andre steder: Kamphandlingene fortsetter mellom Israel og den Iran-støttede Hizbollah-militsen i Libanon, Iran har bombet mål i Irak og Syria, tirsdag bombet Iran mål i Pakistan, som så svarte med å bombe mål i Iran to dager seinere.
Hva skjer?
Hvorfor skjer dette nå, spør blant andre CNN i en sak om Iran og Pakistans angrep mot hverandre. Krigen i Gaza har ringvirkninger for resten av regionen, og den større regionale konflikten kan ha gitt Iran vann på mølla til å gå etter mål utenfor egne grenser, mener eksperter kanalen har snakket med. Iran ønsker å befeste en rolle som en leder i regionen, sier den pensjonerte amerikanske generalen Wesley Clark.
– De vil ha regionalt herredømme. Når USA og Israel er der, og Israel har sin krig mot Hamas, føler Iran behovet for å slå tilbake og vise muskler, sier han.
Enkelte kommentatorer har hevdet at Irans angrep mot Irak, Syria og Pakistan også drives av dagens turbulente situasjon i Midtøsten, skriver BBC. Myndighetene i Iran har sagt at de ikke vil bli trukket inn i den bredere Israel-Gaza-konflikten.
Forsvarsredaktøren i tidsskriftet The Economist mener at Irans angrep ikke er en konsekvens av Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober, men handler om et terrorangrep i Iran 3. januar i år. Nærmere 100 mennesker ble drept i angrepet i byen Kerman, og ekstremistgruppa IS har tatt på seg ansvaret.
Internasjonale medier skriver mye om det de omtaler som krisa i Midtøsten, men det kan være vanskelig å henge helt med på hvem som er hvem og hva som har skjedd. Her er svar på noen av de sentrale konfliktene.
[ Dette må du vite om Sør-Afrikas folkemord-anklager mot Israel ]
Jemen og Vesten
For å starte i Jemen har vi houthiene, som er en politisk bevegelse med egen milits. Houthi-bevegelsen har blant annet krevd mer selvbestemmelse og bedre representasjon for befolkningen nord i landet. I mange år har det vært kamper mellom bevegelsen og myndighetene.
I 2014 sikret houthiene makta i hovedstaden Sana, og året etter avsatte de presidenten. Det utløste en borgerkrig som fortsatt pågår. I 2015 gikk Saudi-Arabia inn i krigen med mål om å gjeninnsette det tidligere regimet. Saudi-Arabia leder en militærkoalisjon med støtte fra blant andre USA, Storbritannia og Frankrike. Koalisjonen har blant annet utført luftangrep mot Sana og havnebyen Hodeida.
Houthiene er støttet av Iran, og har i flere måneder angrepet skip på vei gjennom Rødehavet. Houthiene sier at dette er til støtte for palestinerne på Gazastripen.
USA og andre vestlige land har gått sammen om en egen styrke med mål om å beskytte skipstrafikken, og EUs medlemsland skal ha gitt en innledende støtte til et såkalt avskrekkingsoppdrag mot opprørerne i Rødehavet.
Onsdag brukte houthiene droner for å angripe et amerikansk skip. Natt til torsdag gjennomførte USA en ny runde med angrep mot houthi-mål i Jemen.
[ – Folketraumet over alle folketraumer for palestinerne ]
Iran og Pakistan
Natt til torsdag ble ni personer drept i et pakistansk angrep mot mål i Iran, ifølge statlige medier. Pakistan har sagt at det var terrormål som ble angrepet, og har beskrevet det som målrettede luftangrep mot skjulesteder brukt av terrorister i Sistan-Balutsjistan-provinsen. Videre heter det at «flere terrorister ble drept», ifølge NTB.
Det skjer kort tid etter at Iran tirsdag gjennomførte et luftangrep i Pakistan, som de hevder var rettet mot en «iransk terrorgruppe» koblet til Israel, opprørsgruppa Jaish al-Adl, som er separatister. To barn ble drept, og Pakistan reagerte sterkt og fordømte det de har omtalt som et uprovosert overtramp mot Pakistans suverenitet.
Det er ikke nytt at nabolandene Pakistan og Iran kjemper mot separatister som opererer på den andre sida av grensa. Sammenstøt har skjedd en rekke ganger, og for en måned siden anklaget Iran Jaish ul-Adl for å ha stormet en politistasjon. Det er imidlertid svært uvanlig at de to sidene slår til mot mål på andre sida av grensa uten å først informere nabolandet, ifølge CNN.
Analytikere mener at Pakistans svar ikke var overraskende, og at de matchet Iran i den forstand at begge sier de har gått etter opprørere.
– Pakistans svar øker risikoen for eskalering, men den åpner også en mulighet for å ta steget bort fra kanten, sier Michael Kugelman, Sør-Asia-sjefen ved the South Asia ved tankesmia Wilson Center i USA.
Andre trekker fram mulig press internt i Pakistan om å svare. I februar er det dags for nytt valg i landet.
– Det var mye offentlig press på regjeringen om å gjøre noe, så de har gjort dette bare for å bevise at de ikke er svakere enn Iran, denne sabelraslingen, sier Pakistans tidligere forsvarsminister Asif Yaseen til BBC.
Han tror knivingen mellom de to nabolandene kommer til å stoppe her, og at Pakistan nå er i posisjon til å gjenåpne samtaler med Iran.
[ Krisene som går i glemmeboka ]
Iran, Syria og Irak
Tidligere i uka slo Iran også til mot mål i Irak og Syria. I Irak hevder de at de gikk etter et av den israelske etterretningstjenesten Mossads hovedkvarter for spionasje i Iraks Kurdistan-region. Irak har nektet for at målene kan knyttes til israelsk etterretning. I Syria hevder Iran at de slo til mot mål tilknyttet ekstremistgruppa IS.
Iran har hevdet at både IS og israelsk etterretning var involvert i bombeangrepet i den iranske byen Kerman tidligere i januar. Angrepet, som IS seinere har tatt på seg ansvaret for, var et av de dødeligste terrorangrepene i Irans nyere historie.
Iran har sagt at de vil reagere hvis folk truer landet. Styrkebruken hadde som mål å berolige konservative krefter innad i Iran, men også allierte utenlands. I tillegg var det et mål å advare Israel, USA og terrorgrupper om at Iran vil slå tilbake hvis de blir angrepet, sier to kilder med kjennskap til saken til The New York Times.
Støttespillere av Irans regime har i økende grad blitt rasende over angrep den siste tida, som de mener har fått Iran til å framstå sårbart, ifølge avisa. Landets prestestyre har de siste årene også slått knallhardt ned på protestene som oppsto flere steder i kjølvannet av dødsfallet til kurdiske Masha Amini i politiets varetekt i 2022. Fredsprisvinner Shirin Ebadi har sagt at Aminis dødsfall utløste en irreversibel «revolusjonær prosess» som på sikt vil føre til presteregimets kollaps.
[ Iraner i Norge: – Det er folkets revolusjon ]
Libanon og Hizbollah
I tillegg til kampene i Gaza og flere angrep på Vestbredden, slåss Israel også mot den libanesiske Hizbollah-militsen. Faren øker for at det bryter ut full krig mellom Israel og militsen, sa Israels forsvarssjef Herzi Halevi tidligere denne uka.
De siste månedene har det nærmest daglig vært kamphandlinger langs grensa. De siste tre månedene er 190 mennesker drept i israelske angrep i Libanon, et flertall av dem Hizbollah-soldater. I Nord-Israel er ni soldater og seks sivile drept.
I likhet med Houthiene i Jemen støttes Hizbollah av Iran.
Selv om flere eksperter ikke vil koble alt som skjer i regionen til krigen i Gaza, lovet Irans utenriksminister at den såkalte «motstandsaksens» angrep mot Israel og dets interesser kommer til å ta slutt hvis Israel avslutter krigen på Gazastripen.
– En slutt på folkemordet i Gaza kommer til å føre til en slutt på militære aksjoner og kriser i regionen, sa utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian
– Sikkerheten i Rødehavet er knyttet til utviklingen i Gaza, og alle kommer til å lide hvis Israels forbrytelser i Gaza ikke stanser, fortsatte han.
Motstandsaksen er benevnelsen som benyttes om Iran-støttede grupper og militser i Midtøsten, blant dem Hizbollah i Libanon, houthiene i Jemen og Hamas i Palestina, skriver NTB.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Valgåret 2024: – Et av de viktigste valgene i amerikansk historie ]
[ Ampert om Israel og Eurovision Song Contest i NRKs kringkastingsråd ]
