Tusenvis av brannmannskaper kjemper mot flammene flere steder rundt Middelhavet. Det brenner ikke bare i Hellas, men også Italia, Spania, Algerie, Tyrkia, Kroatia, Korsika og Portugal. På den greske øya Rhodos er flere tusen turister og fastboende evakuert, mens på Sicilia måtte flyplassen i Palermo stenge tirsdag på grunn av flammene. I Algerie har flere mistet livet.
En langvarig hetebølge i flere land sør i Europa, kombinert med tørke, har bidratt til å spre flammene.
– Brannene vi ser nå er en del av ansiktet til klimaendringene, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero til NRK.
– Alltid i mediene
Samset forklarer at forutsetningene for en brann er at det er veldig tørt og veldig varmt lenge, da fordamper all fukt fra bakken.
Forrige helg ble de varmeste temperaturene på 50 år registrert i Hellas, og gradestokken bikket over 45 grader i Thessalia-regionen sentralt i landet. Varme og tørre forhold, kombinert med vind, har blitt omtalt som «supermat», for brannene, ifølge The Guardian.
Bilder av skogbranner fra greske øyer, men også andre steder, og evakuering av både turister og lokale, er imidlertid ikke nytt i år.
– Hellas er alltid i mediene når det kommer til branner. Dessverre er det ofte dødsfall også. De siste tiårene har Hellas lidd under hetebølger nesten hver eneste sommer, sier Nikolaos Evangeliou, som er ekspert på skogbranner ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), til Dagsavisen.
Han forklarer at heten, sammen med en type sterk, tørr nordavind i Egeerhavet, som vanligvis inntreffer rundt sommeren, skaper trøbbel for brannslukningsarbeidet. Særlig i år, med temperaturer på over 37 grader i store deler av landet de siste tre ukene.
[ UD ber nordmenn i Palermo være forberedt på å evakuere ]
Hvor farlige er skogbranner?
Det er flere måter ilden kan skape trøbbel for folk og dyr. Den ene er hvis du befinner deg i et område der flammene omringer deg. På grunn av vind og tørr vegetasjon kan flammene spre seg raskere enn du kan løpe fra dem, skriver The Guardian. Bilder fra Rhodos, der det har brent i over ti dager, viser blant annet døde dyr liggende langs veiene.
Det andre er skader du kan få av ilden. Brannskader er mest dødelig, mens både heteslag og dehydrering kan skape trøbbel for brannmannskapene, skriver avisa. Også folk som befinner seg lenger unna flammene kan ta skade av røyken.
Nikolaos Evangeliou sier at branner som oppstår når forholdene er som nå, med hetebølge og tørr vind, er svært farlige.
– Rett og slett fordi det er et veldig kort tidsvindu for evakuering. Det er akkurat det som forårsaket dødsfallene i Mati-brannene, sier han, med henvisning til sommeren 2018. Under hetebølgen i Europa det året døde over 100 mennesker i skogbranner rundt Attika i Hellas.
Evangeliou er i Hellas nå, og 17. juli tok han flere videoer fra sør i Attika, halvøya der også Aten ligger. Da hadde flammene nærmet seg hus langs kysten i forstedene sør for Aten.
– Se også for deg at overflatetemperaturen rundt 5–10 kilometer fra brannfronten, der jeg filmet, var 5 grader høyere enn før brannen.
Det fører med andre ord til en hurtig uttørking i området, som dermed blir lettere antennelig.
– For folk kan det få kortvarige konsekvenser, som forverring av luftkvalitet, eller langtidskonsekvenser som ørkendannelse i regionen.
Hva bør man gjøre?
Kraftige skog- og buskbranner har flere ganger de siste årene herjet i Australia. Tilbake i 2013 ble et bilde av en familie som søkte tilflukt under ei brygge da alt rundt dem begynte å brenne, verdenskjent.
– Vi så branntornadoer komme mot oss, og så brant plutselig alt overalt rundt oss. Vi mistet tre hus, og jeg sendte Tammy og barna ned til brygga, fordi det var ingen annen utvei, sa Tim Holmes til Australias ABC News den gang. Han tok bilde av kona Tammy og fem barnebarn i vannet.
Andre bilder viser at barnebarna sitter på kanten av brygga på vei til å hoppe ut i vannet. Holmes forklarer at de måtte satse på brygga:
– Problemet var at det var så mye ild og aske og det var nesten bare 200–300 millimeter med luft over vannet. Vi hadde alle vann opp til haka og forsøkte å puste. Lufta var så giftig.
På spørsmål om hva man bør gjøre hvis man er et sted der flammene plutselig er så nærme at det blir farlig, og om det Holmes og familien gjorde da de klamret seg til brygga ute i vannet er lurt, svarer Nikolaos Evangeliou ved NILU tydelig:
– Ja, i en situasjon som dette, tror jeg at den eneste trygge løsningen er å prøve å evakuere og nå havet. Det viktigste er at folk må forstå at de ikke burde prøve å redde tingene eller husene sine, og løpe fort bort fra brannen. I år på Rhodos, i Mati i 2018 og på Evvia i 2019, ble de fleste reddet fra sjøen.
I 2019 kjempet brannmannskapene mot flammene i et naturreservat på den greske øya Evvia. I år har flere turister blitt evakuert med båt fra de brannrammede områdene på Rhodos.
[ Knuser rekorder over hele verden i sommer ]
Hva forårsaker skogbranner?
De siste årene har brannstifting vært en mistenkt forklaring bak en rekke av skogbrannene som har spredd seg rundt i verden. Hellas’ tidligere statsminister antydet at noen av brannene i 2018, kunne ha blitt påsatt.
Men også leirbål, sigaretter, lynnedslag og solstråler kan forårsake branner. Spredningen vil være avhengig av været.
Klimaendringene er også helt sentrale. Under brannene i Australia i 2020 var det harde fronter mellom dem som pekte på klimaendringene og dem som påstår at pyromane og brannstiftere først og fremst hadde skylden. Flere forskere har fastslått at klimaendringene var den viktigste årsaken til at brannene den gangen ble så omfattende og dramatiske, skrev NTB.
Brenner det mer i år?
På grunn av varme, lav luftfuktighet og tørre forhold er branner vanlige i Hellas om sommeren, skriver NASA. Befolkningen oppfordres til å avstå fra utendørsaktiviteter som kan forårsake branner. Og det er ikke bare i Hellas at skogbranner har herjet.
Et lite tilbakeblikk bare de siste årene viser blant annet at arealet som var svidd av i skogbranner i Europa fra januar til august i fjor, var det største som noen gang hadde blitt registrert. Også i fjor ble en rekke varmerekorder slått, og tørken i deler av Europa ble omtalt som ekstrem.
Både Hellas og Tyrkia kjempet i 2021 mot omfattende branner i en uvanlig sterk hetebølge. Myndigheter og forskere satte heten i forbindelse med klimaendringer. Ifølge FN ligger middelhavsområdet an til å rammes særlig hardt av klimaendringene, med kraftigere hetebølger, tørke og branner i framtida.
Så hvordan «måler» årets branner i Hellas opp mot tidligere år?
Tall per 23. juli viste at området der skogbrannene har herjet, er lang over snittet de siste 16 årene, skriver The Guardian. Ifølge avisa er området som så langt har brent, nesten to og en halv gang større enn snittet for denne tida av året.
[ Innbyggere bes evakuere i greske byer som trues av skogbranner ]
Hva med klimaendringene?
Så selv om det ikke er uvanlig med skogbranner i Hellas om sommeren, har den ene hetebølgen etter den andre i år økt risikoen for branner. Ifølge forskere ville de intense hetebølgene i Sør-Europa og USA denne måneden knapt vært mulige uten menneskeskapte klimaendringer, skriver NTB.
Både i Hellas og andre land i Sør-Europa har de høye temperaturene økt skogbrannfaren. Forskergruppa World Weather Attribution konkluderte nylig blant annet med at uten den globale oppvarmingen, ville varmeperiodene vært mindre intense.
Nikolaos Evangeliou ved NILU har tidligere sagt at forholdet mellom klimaendringer og skogbranner er låst i en ond (eller lukket) sirkel.
Han forklarer overfor Dagsavisen at klimaendringer fører til høyere temperaturer og mindre nedbør. Trær tørker ut og dør, og dermed er det mer brennbart materiale. Med så tørre omgivelser og brennbart materiale, kan branner lett antenne. Han forklarer også at brannsesongene har blitt mer langvarige de siste årene, og utslippene påvirker både jordas mikro- og makroklima.