Oppdatert klokken 19.10.
Møtet skulle egentlig avsluttes fredag, men er nå forlenget med minst én dag.
Pengestøtte til fattige og sårbare land er som ventet blitt en svært vanskelig sak i innspurten. Striden står om støtte til å takle «tap og skade» forårsaket av klimaendringene.
– Vi gjør det klart at Europa står på de mest sårbare landenes side, sier Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock, etter at EU overraskende la et nytt tilbud på bordet.
– Andre kan nå vise hvilken side de står på, legger hun til, ifølge nyhetsbyrået AP.
Tap og skade
Foreløpig har ikke utslippsgigantene Kina og USA sagt tydelig hva de mener om forslaget som EU presenterte torsdag kveld.
Fra fattigere land, som i forhandlingene er alliert med Kina, er det kommet sprikende reaksjoner. Et hovedkrav fra de fattige landene er et nytt fond som skal sikre støtte til sårbare land som utsettes for «tap og skade».
Dette begrepet brukes om klimaødeleggelser som det ikke er mulig å tilpasse seg eller unngå.
Inntil nå har verken USA, EU, Norge eller andre rike land gått med kravet om et nytt fond. De har i stedet foreslått å hjelpe sårbare og klimautsatte land med mer tradisjonelle former for bistand og støtte.
Ber Kina bidra
I det nye forslaget sier EU ja til et nytt fond. Også Norge, Canada, Australia og Sveits godtar dette, ifølge klimaminister Espen Barth Eide (Ap).
Men EU og de andre rike landene stiller flere betingelser. De ønsker at tap og skade-støtte bare skal gå til de mest sårbare landene – og at også utviklingsland med store klimautslipp må bidra til fondet.
Økonomen Rachel Cleetus fra organisasjonen Union of Concerned Scientists sier alles øyne nå er rettet mot USA og Kina.
– Vi mener Kina og USA kan få dette til å løsne i løpet av de neste 24 timene, sier hun, ifølge nyhetsbyrået AFP.
EUs klimakommissær Timmermans har kalt EU-landenes forslag for deres «siste tilbud».
To typer land
Så langt har Kina i klimaforhandlingene nektet å bidra med økonomisk klimastøtte til fattigere land.
Noe av bakgrunnen for dette er at landene i forhandlingene har vært inndelt i to kategorier: U-land og i-land. Dette var utgangspunktet da FNs klimaforhandlinger begynte på 1990-tallet.
Fortsatt stilles det langt færre krav til u-landene, og det er i denne kategorien Kina befinner seg.
At EU nå ber også Kina om å bidra, oppfattes av noen som kontroversielt. En forhandlings-kilde fra grupperingen G77 – som består av et stort antall utviklingsland – hevder overfor The Guardian at EU forsøker å splitte u-landene.
Samtidig hevder EUs klimakommissær Frans Timmermans at EU-landenes forslag er deres «siste tilbud».
Nedfasing
I innspurten på klimamøtet er det også tautrekking om flere saker knyttet til kutt i utslipp av klimagasser.
Etter at India foreslo en formulering om å «fase ned» bruk av alle fossile energikilder, sier EU at de vil ha dette inn i hovedbeslutningen som skal vedtas i sluttfasen av forhandlingene.
Dette kan tolkes som mer ambisiøst enn formuleringen fra fjorårets klimatoppmøte om å fase ned bruken av kull. Den mer omfattende nedfasingen var imidlertid ikke med i et nytt beslutnings-utkast som den egyptiske møteledelsen la fram fredag morgen.
Et tema som har fått langt mindre oppmerksomhet, er fullføringen av tekniske regler for kjøp og salg av kvoter for utslipp av klimagasser. Denne delen av forhandlingene ledes av Norge og Singapore.
– Her er vi praktisk talt ferdige, sier Espen Barth Eide på telefon til NTB fredag kveld.
En høy pris
Til tross for flere tiår med klimaforhandlinger har de globale klimautslippene fortsatt å stige.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock understreker hvor viktig det er å snu denne utviklingen. Hvis det ikke satses hardere på utslippskutt, finnes det ikke nok penger i verden til å betale for all «tap og skade» som vil ramme land i framtiden, advarer hun.
Hvor mye penger rike land vil være villige til å punge ut, er foreløpig uvisst. Men behovene kan bli astronomiske.
I 2030 kan klimaendringene forårsake skader i utviklingsland for opptil 5.800 milliarder kroner per år, anslo forskere for noen år tilbake.
I 2050 kan summen stige til opptil 17.000 milliarder per år.
Tabuord
Disse kostnadene kommer i tillegg til prisen for tiltak som kan gjøre det mulig å tilpasse seg noen av endringene i klimaet.
Og i tillegg til dette kommer kostnadene ved å kutte utslippene av CO2 og andre klimagasser.
Tautrekkingen om «tap og skade» blir ofte beskrevet som en diskusjon om kompensasjon. Det er snakk om penger som skal gis fra land med høye utslipp, til fattige land med lave utslipp som utsettes for stadig verre naturkatastrofer.
Men i selve klimaforhandlingene brukes ikke ordet «kompensasjon». De rike landene sørger for å holde dette ordet borte fra alle dokumenter – blant annet for å unngå å bli utsatt for søksmål og erstatningskrav i framtiden.
[ Klar for sitt 14. klimatoppmøte: – Jeg er mer bekymret nå ]
