Kinas økonomi stagnerer: – En perfekt storm

Kinas økonomi har de siste tiårene hatt det som har blitt betegnet som en eventyrlig økonomisk vekst, men i år har utsiktene blitt nedjustert kraftig. Det har lenge vært stor uro i landets eiendomsmarked, mens veksten har avtatt.

En økonomisk nedgang i Kina kan få store konsekvenser internasjonalt, men foreløpig går det bare mot at veksten vil bremse opp kraftig.

– Det er en perfekt storm der Kina er rotet inn i et veldig anspent og vanskelig internasjonalt landskap. De får det vanskelig som følge av en pandemi og et ustabilt marked internasjonalt, sier Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.

Han forsker blant annet på sosiale og økonomiske reformer i Kina.

[ Nato kaller for første gang Kina en utfordring: – Mer og mer samlet ]

Vil ikke betale

Kinas eiendomsmarked har vært en viktig driver av den økonomisk utviklingen, og den er anslått til å utgjøre rundt 30 prosent av landets BNP. Boligprisene har begynt å falle kraftig, og mange av de storstilte boligprosjektene har stoppet opp. Problemene begynte å tårne seg opp i eiendomssektoren da myndighetene i Beijing strammet inn kreditt-reguleringene.

Ifølge Beijing-baserte Everbright Bank har kinesiske utviklere suspendert bygging av 8 millioner boliger. Den kinesiske regjeringen har planlagt en redningspakke på over 148 milliarder dollar til boligprosjekter som har stoppet opp, skriver Financial Times.

– Situasjonen i boligmarkedet er interessant fordi problemene er et resultat av aktive grep som myndighetene har tatt for å regulere, samtidig som det har skapt en frykt blant bedrifter og privatpersoner for om prosjekter eller boliger de har investert i, vil stå seg over tid, sier Gåsemyr.

I Kina kan boligutviklere begynne å kreve nedbetaling boliglån før boligene er utbygd. Som følge av koronapandemien har flere prosjekter blitt utsatt, noe som har gjort at flere og flere kinesere har begynt å boikotte nedbetaling på boliger som ikke finnes. Det er anslått at hundretusener har holdt tilbake utbetalingene.

– Jeg ser ikke noe håp. Utvikleren har gått tom for penger, og det gir ikke økonomisk mening å redde prosjektet, sier selgeren James Lu til Financial Times.

Han betaler rundt to tredjedeler av husholdningens inntekter til boliglånet, og er en av 4.900 boligkjøpere ved samme prosjekt som sammen har sluttet å nedbetale.

[ Xi advarte Biden mot å «leke med ilden» ]

Må betale

I juni hadde Kinas boligmarked falt for tiende måned på rad, ifølge Business Insider. Modellen der utviklere har finansiert prosjekter med nye kontrakter, sliter ettersom færre vil kjøpe og flere nekter å betale.

– Jeg vet at alle investeringer har en risiko, og du betaler prisen for valgene dine. Men huseiere har ikke noen skyld i dette og burde ikke ta konsekvensene, sier en anonym kineser til Bloomberg, som også betaler ned på et lån til en bolig som ikke eksisterer.

Gåsemyr sier det er liten tvil om at problemene i eiendomsmarkedet er omfattende, og at myndighetene tar det seriøst. Han legger imidlertid til at de største aktørene fortsatt står oppreist, det selges fortsatt eiendommer og det bygges videre.

– Myndighetene vil regulere, men kommer også med tiltak for å dempe frykten. Hvis de skrur for hardt til, vil de nøre opp under frykten, så folk vil nøle med å investere eller selge seg ut i panikk, sier han.

I sine siste prognoser, som ble publisert tidligere denne uken, anslo Det internasjonale pengefondet (IMF) at veksten globalt vil gå saktere. Det skyldes blant annet at både økonomien i Kina og USA går saktere.

I andre kvartal i år hadde Kinas økonomi sin svakeste vekst siden koronapandemien brøt ut. Likevel har Kina bedre prognoser enn flere andre store økonomier. IMF anslår at økonomien vil vokse med 3,3 i år, som er det laveste på fire tiår, ifølge CNBC.

[ Kina irettesetter Nato for «den kalde krigens mentalitet» ]

Gir ikke opp nedstenginger

Kinesiske myndigheters knallharde koronastrategi, som innebærer å slå ned på alle smitteutbrudd med nedstenginger, har rammet økonomien hardt. Senest denne uken har storbyen Wuhan, der koronaviruset først ble oppdaget, blitt nedstengt etter at det ble påvist fire smittetilfeller.

– Følgene av epidemien ser ut til å vedvare. Risikoen for stagflasjon i verdensøkonomien øker også, sa talsmann Fu Linghui i det kinesiske statistikkbyrået NBS tidligere i juli, ifølge NTB. Stagflasjon betyr høy inflasjon i kombinasjon med høy arbeidsledighet.

På et planleggingsmøte i Kommunistpartiet på torsdag ble kinesiske ledere enige om å prøve å øke etterspørselen etter forbruksvarer på hjemmemarkedet, men holde seg til den strenge covidstrategien.

I Kina har man også sett at bankene har tilbudt lavere renter på langsiktige innskudd enn kortsiktige, noe som er tett forbundet med en kommende resesjon. En resesjon er regnet som økonomisk nedgang i to kvartal eller flere.

– Diskusjonen om den strenge covid-politikken vil nok ikke forsvinne. En ting er nedstengningene man har sett, men en annen ting er at mange frykter en slags evighet med fortsatt nedstenginger. Det demper investeringsvilje, både blant investorer og i privatforbruk. I verdens mest folkerike land har dette enorme virkninger, sier Gåsemyr i Nupi.

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppfordret i mai Kina til å endre strategien. Ifølge WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus var det ikke bærekraftig, gitt virusets utvikling, å fortsette slik Kina har gjort.

[ Tviholder på koronastrategi: – Nå har det gått prestisje i det ]

Fortsetter som president

Til høsten skal Kinas kommunistparti avholde partikongress, der sittende president Xi Jinping etter alle solemerker vil sikre seg en tredje periode ved makten. Investoren David Roche beskriver problemene til Kinas banker og urolighetene i boligmarkedet som enorme.

– Vi har sett at folk prøver å få innskuddene sine tilbake. Man ser at folk nekter å betale boliglån, noe som treffer selve konseptet om felles velferd, som er Xis viktigste sak, sier investoren David Roche til CNBC.

Felles velferd er et prosjekt Xi lanserte i fjor, som går ut på at myndighetene vil sikre velferd for alle, ikke bare for et mindretall.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen