Nyheter

Nato kaller for første gang Kina en utfordring: – Mer og mer samlet

Nato skjerper tonen mot Kina og Russland. – USA og Europa blir mer og mer samlet, sier ekspert.

På Nato-toppmøtet i Madrid denne uken, som ble avsluttet torsdag, vedtok forsvarsalliansen for første et såkalt strategisk konsept der Kina omtales. I det nye arbeidsdokumentet fastslår Nato at Kina utfordrer alliansens interesser, sikkerhet og verdier.

USA har lenge sett på Kina som en trussel, mens bildet har vært mer sammensatt i Europa. Flere av Europas største økonomier har viktige handelssamarbeid med Kina.

– Det går i retning av at USA og Europa gradvis blir mer og mer samlet i tanken på Kina som en sikkerhetsutfordring, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier til Dagsavisen.

Store forskjeller

Tunsjø viser til at spørsmål som demokrati og autokrati, kritisk infrastruktur og hybride områder som cybertrusler er områder der Nato og Europas interesser sammenfaller om Kina.

– Den store forskjellen er at Kina ikke utgjør noen tradisjonell sikkerhetstrussel mot EU. Europeiske land føler ikke på den enorme militærmakten som Kina har blitt. De blir ingen trussel for Europa, som har viktigere ting å holde på med, som Russland og flyktningstrøm, sier Tunsjø.

Nato gikk ifølge NTB flere runder på hvilken ordlyd de skulle bruke om Kina og om forholdet mellom Kina og Russland. Nato fastslår i dokumentet at Russland og Kinas forsøk på å undergrave den internasjonale ordenen strider mot alliansen verdier og interesser. Nato-lederne ser imidlertid fortsatt ikke på Kina som en fiende.

– Kina er ikke fienden vår, men vi må tenke klart om de alvorlige utfordringene som de utgjør, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg på toppmøtet.

Kina styrker seg

– Vi går nå inn i en tid med strategisk konkurranse. Kina bygger opp sine styrker vesentlig, inkludert med atomvåpen, og de mobber naboer som Taiwan, sa Stoltenberg på toppmøtet.

G7-landene kom også med en uttalelse tidligere denne uken der de ba Kina om å legge press på Russland for krigføringen i Ukraina. I det strategiske konseptet trekker Nato fram at Kina vil kontrollere viktige teknologiske og industrielle sektorer, kritisk infrastruktur og strategiske forsyningskjeder.

– Det er naturlig at det nå blir en arbeidsdeling der Europa tar mer ansvar for blant annet europeisk sikkerhet og bidrar blant annet på cyberfeltet, teknologisk utvikling og forsyningssikkerhet. Da trenger de ikke sende styrker til Taiwanstredet, sier Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

Andrew Small ved tenketanken German Marshall Fund i Washington omtaler overfor CNN hendelsene denne uken som et slag for Kina.

– Dette er en særdeles sterk periode med tanke på transatlantisk samarbeid, og det på måter som Kina er bekymret for, sier han.

Kinas president Xi Jinping og Russlands Vladimir Putin står bak russiske og kinesiske flagg.

Vil ha fordømming

Ikke overraskende strammet Nato til ordbruken mot Russland under toppmøtet. Russland, som tidligere var kategorisert som en strategisk Nato-partner, ble nå trukket fram som alliansens hovedtrussel.

Stoltenberg har gjentatte ganger bedt Kina om å fordømme Russlands invasjon av Ukraina. I juni fortalte Kinas president Xi Jinping Russlands president Vladimir Putin at de vil øke støtten til landet økonomisk og knyttet til sikkerhet. De to ble enige om å øke samarbeid knyttet til energi, økonomi, industri og transport.

– Jeg tror man i Europa har fått øynene opp for at et tettere samarbeid mellom Kina og Russland vil ha betydning for europeisk sikkerhet. Det blir vanskeligere å legge press på Russland når de har Kina som partner, sier Tunsjø.

Tror ikke Kina snur

Det er lite som tyder på at Kina vil snu i spørsmålet om Russland. Tunsjø tror Kina balanserer forholdet til Russland og vil unngå sanksjoner. Han spår at Kina vil opprettholde et tett forhold til Russland.

– Det må mer til enn økonomisk samarbeid med Russland for at EU innfører sanksjoner mot Kina. Flere europeiske land har også økonomisk samarbeid med Russland. Det måtte eventuelt vært at de for eksempel hadde begynt å levere våpen til Russland, men det er ingenting som tyder på at de vil gå så langt, sier han.

Talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Zhao Lijian, omtaler onsdag Nato-dokumentet som meningsløst.

– Vi vil advare Nato om at det er helt nytteløst å hausse opp den såkalte Kina-trusselen, sier han.

Dagen i forveien hadde han anklaget Nato for å beholde den kalde krigens mentalitet og skape fiender.

Utvider

Nato ble også enige om at store land i alliansen som USA, Tyskland, Storbritannia og Canada klargjør soldater, våpen og utstyr til Baltikum og trapper opp øvelser. Alliansen tar også sikte på å ha så mange som 300.000 soldater klare i tilfelle konflikt.

– En av de viktigste beskjedene fra president Putin var at han var mot Nato-utvidelse. Han ville ha mindre Nato. Nå får president Putin mer Nato ved grensene sine, sa Stoltenberg.

Putin sa onsdag at det er uproblematisk at Finland og Sverige blir Nato-medlemmer, men han varsler tiltak hvis Nato bygger opp styrker der.

Etter fire timer med samtaler ble Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan enig med Sverige og Finland om å ikke motsette seg Nato-medlemskap for de to landene. Tyrkia har bedt om utlevering av 33 «terrormistenkte» fra Sverige og Finland.

Selv om de nordiske landene er invitert av Nato, må fremdeles Nato-landenes nasjonalforsamlinger stemme for landenes inntreden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen