Verden

Sterke reaksjoner på Orbáns rase-tale - men mange ser ham som en tøffing

Ungarns statsminister Viktor Orbáns tale om raseblanding har skapt sterke reaksjoner og splid blant hans egne. Samtidig er Orbán et forbilde for mange høyrepopulister, sier ekspert.

– Vi er ikke blandet rase: vi er ganske enkelt en blanding av folk som bor i vårt eget europeiske hjemland. Dette er grunnen til at vi alltid har kjempet: vi er villige til å blande oss med hverandre, men vi ønsker ikke å bli et folk av blandet rase.

Det sa Viktor Orban under en tale til studenter på Bálványos universitet i Romania lørdag for en uke siden.

De kontroversielle utsagnene som raseblanding fra Orban har blitt kritisert av både ungarske og internasjonale politikere, og omtalt som både rasistiske, nazistiske, og et «kaldt gufs fra fortiden».

Hva er det egentlig som skjer i Ungarn?

– Ungarerne forsvarer den «vestlige sivilisasjonen»

Gunnar M. Ekeløve-Slydal er assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen, og har fulgt utviklingen i Ungarn over flere år.

Orbáns utspill er radikale, men kommer ikke som noen overraskelse, mener han.

– Det er ikke så mye nytt i denne talen, men den går lengre i rasistisk retning enn han har gjort til nå.

– Det er en tradisjon for Orbán å besøke nabolandet Romania for å tale til ungarere som er bosatt der. På grunn av pandemien var sist gang i 2019. Da taler Orbán om det som er det viktigste for ham, den vestlige sivilisasjonen, flyktninger, kvinners og menns rolle, og motstand mot LHBT-verdier.

Talen forrige lørdag føyer seg inn i Orbáns typiske antiliberale og innvandringsfiendtlige retorikk, mener Ekeløve-Slydal.

Ifølge den ungarske statsministeren er den såkalte vestlige sivilisasjonen truet fra flere hold, både av det han omtaler som den «internasjonalistiske venstresiden», av EU og dens institusjoner i Brussel, men særlig av ikke-vestlig migrasjon til Europa, forteller Ekeløve-Slydal.

– Ifølge Orbán er ungarerne de viktigste forsvarerne av den vestlige sivilisasjon. For Orbán handler det om å kjempe for å bevare den hvite europeisk-fødte befolkningen, som han mener er truet av særlig muslimsk innvandring.

Orbáns syn på hva som er viktige verdier, og hva som er mannens versus kvinnens rolle, føyer seg inn i dette bildet, fortsetter han.

– Mannen skal være ledende i samfunnet og i familien, og kvinnen har en støttende posisjon som skal føde barn. Oppgir man disse verdiene, så oppgir man også den vestlige sivilisasjonen, ifølge Orbán. Han bygger på det han ser som tradisjonelle kristne verdier.

Skapt intern splid

Mens talen appellerer til mange av Orbáns støttespillere, har den også skapt splid internt.

Orbáns egne rådgiver gjennom to tiår, Zsuzsa Hegedus, omtalte talen som en «ren nazistisk tekst, Goebbels-verdig». Joseph Goebbels ledet Hitlers propagandamaskineri. Hegedus sa tirsdag opp sin stilling som Orbáns rådgiver, og viste til statsministerens «illiberale vending» som begrunnelse i sitt oppsigelsesbrev.

Torsdag omtalte det ungarske statseide mediet Hungary Today et nytt utspill fra Orbán fra da han besøkte Østerrikes kansler Karl Nehammer i Wien samme dag. Her uttalte Orbán at han var en «anti-innvandringspolitiker» og understreket at det han har sagt om rase burde forstås i en «kulturell og sivilisasjonsmessig kontekst, ikke en biologisk».

Det tilsynelatende forsøket på å moderere de rasistiske uttalelsene har i realiteten ikke så mye å si, mener den assisterende generalsekretær hos Helsingforskomiteen.

– Det er en glidende overgang mellom kultur og biologi i den talen han holdt. Selv om talen har skapt sterke reaksjoner, også blant hans egne, er det fortsatt mange langt ute på den populistiske høyresiden som ser på Orbán som en tøffing, sier Ekeløve-Slydal.

Et høyrepopulistisk forbilde

Sylo Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda, og har fulgt tett med på fremveksten av høyrepopulistiske politikere i Europa.

Det som forener de høyrepopulistiske politikerne er en ideologisk motstand mot EU som en overnasjonal institusjon og unionens liberale verdier. De er opptatt av sterkere nasjonal suverenitet, og har også vært samstemte i en sterk kritikk av innvandring til Europa, forteller Taraku.

Orbán er et politisk forbilde for mange av de høyrepopulistiske lederne, som Marine Le Pen i Frankrike, og Matteo Salvini i Italia. Orbán har også særlig hatt politisk samhørighet med Visegradgruppen, bestående av Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, opprettet etter Sovjetunionens fall i 1991.

Vennskapet med Polen har imidlertid fått seg en betydelig knekk etter Russlands invasjon av Ukraina.

– Orbán er en sterk kritiker av EUs sanksjoner mot Russland, og mener de ikke fører til noe annet enn å ramme europeisk energitilførsel og økonomi. Orbán vil heller ha en politisk løsning med Russland. Polen stiller seg på helt motsatt side, og er den største motstanderen av Russland både i EU og Nato.

Orbán har også tette forbindelser til Donald Trumps tilhengere i USA, og den såkalte «Make America Great Again-bevegelsen», fortsetter Taraku.

– Han har flere ganger blitt intervjuet på Fox News, for eksempel. Han er veldig kjent til å være fra et såpass lite land i Europa.

Viktor Orbán har flere politiske tilhengere og støttespillere, blant annet til bevegelsen rundt Trump. Her fra et møte med den daværende amerikanske presidenten i 2019.

Konflikt med EU

Forholdet mellom EU og Viktor Orban har vært anspent over lengre tid. Under talen i Romania 23. juli gikk den ungarske statsministeren også hardt ut mot EU, og særlig unionens Ukraina-strategi:

– Den vestlige sivilisasjonens styrke, prestisje og handlingsevne er ved å synke, sa Orbán, og mente at EU måtte lette på sanksjonene mot Russland.

I etterkant av talen lørdag har det ikke kommet noen større reaksjoner fra EU, verken på rase-utsagnene eller på kritikken av alliansen.

– Jeg tror kanskje det handler om at de ikke vil gi ham og uttalelsene for mye oppmerksomhet, mener Ekeløve-Slydal i Helsingforskomiteen.

Det pågår flere rettsprosesser i EU nå som har betydninger for pengeoverføringer til Ungarn, forteller han.

EU har nemlig avsatt 800 milliarder euro som skal brukes på gjenoppbygging etter pandemien i de enkelte medlemslandene. For at et medlemsland skal motta noe av midlene må det oppfylle visse kriterier, som demokratisk lov-styre. Det gjør ikke Ungarn i dag.

– Pengeoverføringene er det sterkeste virkemiddelet EU har mot Orbáns styremåte, for det å ekskludere Ungarn fra EU er helt utenkelig, sier Ekeløve-Slydal.

– EU kan si hva som helst til Orbán, og det har lite betydning.

Autoritær utvikling som har pågått i 12 år

Viktor Orbán kom til makten i Ungarn i 2010 og har vunnet alle valg siden da. Enkelte av de store byene styres av politiske motstandere, men i det store og hele er det Orbáns Fidesz-parti som styrer også lokalt.

Etter 2010 har Orbán dreid Ungarn i en mer og mer autoritær retning, forteller Gunnar Ekeløve-Slydal hos Helsingforskomiteen.

Skritt for skritt har han svekket institusjonene som kan balansere styresettet, han har tatt kontroll over mediene, og gått langt i å kontrollere domstolene og sentralbanken i Ungarn. Også sivilsamfunnet blir presset.

Freedom House har degradert Ungarns status som demokrati, og landet betegnes nå kun som «delvis fritt».

Før 2010 hadde Ungarn et dårlig og til dels korrupt styresett, og Orbán viser ofte til dette som en måte å beskrive det politiske alternativet. Det tragiske er at Ungarn neppe er mindre korrupt under Orbán, påpeker Ekeløve-Slydal.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen