Valg av ny nasjonalforsamling kan slå beina vekk under Macrons flertall

Det er duket for valg av ny nasjonalforsamling i Frankrike, og velgerne skal stemme på representanter til de 577 setene i underhuset. Valglokalene åpnet søndag klokken 8.

Valget er en prosess i to runder, og hvem som skal inneha setene til den nye nasjonalforsamlingen blir klart først etter andre runde 19. juni.

Valgdeltakelsen er ventet å være på godt under 50 prosent i første runde, som er vanlig for slike valg i Frankrike.

[ Frankrike foran nytt skjebnevalg: – Det er nedgang, nedgang, nedgang ]

Macrons flertall i fare

I mai var det presidentvalg og da ble det klart at Emmanuel Macron får fem nye år som Frankrikes president. Han var med det den første presidenten på 20 år som er blitt gjenvalgt. I seierstalen la han ikke skjul på at han tror de neste årene blir krevende.

Meningsmålinger har indikert at Macrons allianse forventes å vinne det største antallet seter i nasjonalforsamlingen, men er på ingen måte sikret å komme over grensen på 289 for absolutt flertall.

Den største trusselen for Macron i første runde av valget kommer imidlertid ikke fra høyresiden, selv om det var Marine Le Pen fra det ytterliggående høyrepartiet Nasjonal samling, som var hans største utfordrer i presidentvalget. Den trusselen kommer fra venstreveteranen Jean-Luc Mélenchon, som har lyktes i å forene venstreleiren bak seg.

Mélenchon havnet bak Macron og Le Pen på en tredjeplass i presidentvalget, men har siden brukt tiden på å drive kampanjer blant annet mot Macrons reformpolitikk.

[ Macron er tatt i ed for en ny presidentperiode ]

Statsminister fra motsatt leir

Valget av den franske nasjonalforsamlingen blir sett på som en bekreftelse av resultatet i presidentvalget, og det er ikke tilfeldig at det gjennomføres såpass kort tid etter.

I år viser meningsmålinger derimot at presidentvalgets «taper», Mélenchon og hans allierte i venstreleiren, har oppnådd stor oppslutning i det franske folk den siste tiden. Hvis de får flertall i nasjonalforsamlingen tvinges Macron til å utnevne en statsminister og regjering fra venstreleiren.

I Frankrike har de både president og statsminister, og begge har betydelig utøvende makt. I utgangspunktet er det presidenten som velger statsministeren og godkjenner valg av ministre.

Skandalestart for Macron

Macron fikk en tøff start på sin andre presidentperiode. I løpet av de sju ukene siden presidentvalget har Macron måttet håndtere en minister som er anklaget for voldtekt. I tillegg ble det mye styr rundt Champions League-finalen og fransk politi ble kritisert for bruken av tåregass.

Når det gjelder å ivareta velgernes kjøpekraft i en tid med økte priser, handler regjeringen for sent, sa direktør Brice Teinturier for meningsmålingsinstituttet Ipsos til avisen Le Parisien. Men legger til:

– For franskmennene er presidentvalget den avgjørende avstemningen. De ville neppe se noen fordel i å stokke om kortene i valget av ny nasjonalforsamling.

I Europa kan man imidlertid regne med Frankrike som en pålitelig alliert. Macron har etter alt å dømme ingen planer om å tillate kompromisser om samarbeidet med EU og særlig Tyskland, uansett hvem han må ha med seg i regjering.

Presidenten har også spilt en aktiv rolle i Vestens samlede front mot Russland i Ukraina-krigen, men han er blitt møtt med kritikk for sine mange samtaler med Russlands leder Vladimir Putin.

Macrons parti og hans allierte har for tiden et absolutt flertall på 345 seter og må vinne minst 289 seter for å få absolutt flertall i den nye nasjonalforsamlingen. Av 577 seter fylles åtte av dem med Frankrikes oversjøiske territorier og elleve tilhører franske statsborgere som bor i utlandet.

[ Kritikken hagler mot Uefa og Frankrike etter finalekaoset ]