Biden trygler Kongressen om å handle etter nye masseskytinger

– Nok er nok, gjentok han flere ganger og sa at våpenvolden har forvandlet landets skoler, supermarkeder og andre normale oppholdssteder til dødsmarker.

– Hvor mange flere blodbad er vi villige til å godta, spurte presidenten retorisk i en direktesendt TV-tale fra Det hvite hus torsdag, mindre enn en uke etter at en 18-åring drepte 19 barn og to lærere i Texas og dagen etter at en mann drepte fire personer på et sykehus i Oklahoma.

De siste skyteepisodene fant sted to uker etter at en annen 18-åring, inspirert av Anders Behring Breivik og Brenton Tarrant, drepte fire svarte amerikanere i et supermarked i Buffalo i New York i et rasistisk angrep.

Presser Kongressen

Biden tok til orde for å legge press på Kongressen for å få vedtatt strengere våpenlover selv om lignende forsøk ikke har lyktes i kjølvannet av tidligere masseskytinger.

I det aller minste må Kongressen heve dagens 18-årsgrense for kjøp av våpen, til 21 år og hindre at mentalt syke personer kan kjøpe våpen, sa han. Men han ba også Kongressen innføre forbud mot kraftige, halvautomatiske våpen og store magasiner.

Han erkjente at motstanden er innbitt i Kongressen, men om lovgiverne nok en gang unnlater å handle, ba han velgerne gjøre sitt raseri til et sentralt tema ved mellomvalget til høsten.

Selv om de fleste republikanere er motstandere av nye våpenlover, viser meningsmålingene at et flertall av amerikanerne ønsker strengere reguleringer.

Tverrpolitisk gruppe

Denne gangen sitter likevel en tverrpolitisk gruppe i Senatet og diskuterer en smal våpenreguleringspakke som kan ha større sannsynlighet for å bli vedtatt enn tidligere mislykkede forsøk.

Den tverrpolitiske gruppen på ni senatorer har fokusert på skolesikkerhet, styrking av psykisk helsevern og insentiver til delstatene om å gi domstolene myndighet til å dele ut røde flagg slik at våpeneiere som anses for å være en trussel for seg selv og andre, kan få sine våpen midlertidig inndratt.

Republikaneren Susan Collins, som tilhører den moderate fløyen i partiet, sier at gruppen torsdag har gjort «rask fremgang».

Demokraten Chris Murphy, som kom til Senatet etter skolemassakren i Sandy Hook i Connecticut i 2012 og har våpenkontroll som sin prioritet, sier han «aldri har sett flere republikanere rundt bordet som er villige til å snakke».

En annen mindre gruppe senatorer holder parallelle samtaler om utvidet bakgrunnssjekk ved våpensalg.

Urealistisk med store endringer

Senatet er delt i to like store partiblokker – 50 republikanere og 50 demokrater, mens det trengs 60 stemmer for at en sak skal tas opp til behandling. Det betyr at mer omfattende våpenreformer er urealistisk.

Mitch McConnell, republikanernes leder i Senatet, sier at fokus bør være på mental sykdom og skolesikkerhet, fremfor tilgang på våpen, og Donald Trump talte for en del republikanere da han etter Texas-skytingen sa at det trengs flere våpen, ikke færre, for å beskytte amerikanerne.

Demokratene i Representantenes hus vil trolig uansett neste uke vedta en mye bredere våpenlov som inkluderer høyere aldersgrenser og forbud mot høykapasitetsmagasiner. I Senatet vil den loven likevel møte veggen.

I talen viste Biden til at USAs helsevernmyndigheter CDC nylig opplyste at våpen nå er fremste dødsårsak for barn i landet, med flere døde enn trafikkulykker og kreft.

– I de siste to tiårene har flere barn i skolealder dødd av skytevåpen enn politifolk og militære i aktiv tjeneste. La det synke inn, påpekte han og minnet om den lille jenta som smurte sin døde venninnes blod på seg for å lure 18-åringen i Uvalde i Texas til å tro at hun var død.

Lokale lover

Når det er så vanskelig å skjerpe reguleringene i Kongressen, har flere delstater innført sine egne strengere lover, blant dem California, New York og Delaware.

Men slike lover stanses gjerne av føderale dommere med den begrunnelse at de strider mot grunnloven som ifølge høyesterett gir amerikanerne rett til å bære våpen. Den tolkningen er det imidlertid mange som ikke er enig i.

Aktivister for våpenkontroll frykter at utsiktene til strengere lover blir enda vanskeligere i framtiden når høyesterett for første gang på ti år nå har en sak om lokale våpenlover til vurdering, nemlig New Yorks forbud mot å bære skjulte våpen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen