Avtale vedtatt etter dramatisk sluttspurt på klimatoppmøtet

Klimatoppmøtet var ett døgn på overtid da slutterklæringen ble klubbet gjennom lørdag kveld.

– Det er en bra avtalen for verden, sa USAs klimautsending John Kerry. Han erkjente samtidig at det er noen «få problemer» med teksten som er vedtatt.

Et viktig punkt dreier seg om landenes frivillige nasjonale klimamål. Landene oppfordres nå til å skjerpe dem allerede neste år – betydelig raskere enn tidligere planlagt.

Håpet er at dette skal gjøre det mulig å nå det svært utfordrende målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Utfasing ble faset ut

Innspurten på møtet ble dramatisk da India helt på tampen krevde å endre et avsnitt om kullkraft i slutterklæringen.

I utkastet til slutterklæring var det en oppfordring om å øke tempoet i innsatsen for å fase ut kullkraft uten fangst og langring av CO2.

Indias klima- og miljøminister Bhupender Yadav ønsket i stedet ordlyden «fase ned». Flere andre land reagerte sterkt på dette, og møteleder Alok Sharma måtte be om unnskyldning.

– Jeg ber om forlatelse for hvordan denne prosessen har utviklet seg. Jeg beklager sterkt, sa den britiske ministeren, som var sterkt berørt av situasjonen.

Selv om mange mislikte det indiske forslaget, ble det godtatt. Ingen land var villige til å stanse prosessen med å vedta slutterklæringen.

[ Dagsavisen mener: Resultatet kunne vært langt verre ]

– Henger i en tynn tråd

FNs generalsekretær António Guterres mener landene har tatt viktige skritt framover i Glasgow. Men han kaller avtalen et kompromiss som ikke avverger faren for klimakatastrofe.

– Dessverre var den kollektive politiske viljen ikke stor nok til å løse noen dype motsetninger, sier han.

– Vår skjøre planet henger i en tynn tråd, legger han til.

I tillegg til selve slutterklæringen ble det også enighet om nye regler for handel med klimakvoter i tråd med Parisavtalen. Norge og Singapore har hatt ledende roller i forhandlingene om dette temaet i Glasgow.

Landene i klimaforhandlingene har flere ganger tidligere gjort forsøk på å enes om disse reglene. Men inntil nå har avstanden mellom partene vært for stor.

– Klimamøtet i Glasgow har tatt oss et stort steg i riktig retning. Verdens land er enige om at vi må forsterke innsatsen for å nå 1,5-gradersmålet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som har ledet Norges delegasjon på møtet.

– Lettet og glad

Bellonas grunnlegger Frederic Hauge gleder seg over både slutterklæringen og de nye reglene for kvotehandel.

– Jeg er lettet og glad, sier Hauge til NTB.

Han er ikke overrasket over at den omstridte formuleringen om kullkraft ble svekket rett før slutterklæringen ble vedtatt lørdag. Enigheten er likevel svært viktig, understreker han.

– Uten det som skjedde i dag, ville mye av Parisavtalen vært borte, mener Hauge.

Naturvernforbundet mener resultatene fra klimatoppmøtet i Glasgow svekker Parisavtalens mål om å holde global oppvarming under 1,5 grader.

Slutterklæringen nevner riktignok fossil energi for første gang, men teksten ble svekket i siste liten. I stedet for å «fase ut», står det man skal «fase ned» kull som ikke kobles til utslippsreduserende tiltak og kun «ineffektive subsidier» for fossil energi.

– Problemet med fossile subsidier er ikke om de er «ineffektive», men at de sender verden mot katastrofale klimaendringer. At vedtak fra et klimatoppmøte ikke nevner utfasing av fossil energi, er som å snakke om smittevern uten å nevne koronaviruset, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Et stort steg i riktig retning

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er glad for at det til slutt ble vedtatt en slutterklæring fra klimatoppmøtet i Glasgow.

– Klimamøtet i Glasgow har tatt oss et stort steg i riktig retning. Verdens land er enige om at vi må forsterke innsatsen for å nå 1,5-gradersmålet. Vi trenger en enda raskere overgang til fornybar energi og teknologi for å bruke den på alle samfunnsområder, sier Eide i en uttalelse.

– På veien dit må verden fase ut kull og slutte med fossile subsidier. Det er et kollektivt ansvar for alle å bidra til å sikre et levedyktig klima i framtiden. Samtidig skal vi støtte opp om de fattige landenes evne til å møte og bekjempe klimaendringene, sier han videre.

Barth Eide understreker i et intervju med NTB at det fortsatt er svært mye som gjenstår for å bremse klimaendringene.

– Det er en enorm dugnad verden må gjennom hvis man skal klare å holde oppvarmingen under 1,5 grader.

I tillegg til slutterklæringen ble det i Glasgow også enighet om nye regler for handel med klimakvoter i tråd med Parisavtalen. Norge, representert ved Barth Eide, hadde en ledende rolle i forhandlingen om dette temaet.

– Jeg må innrømme at det er fint å ha bidratt til det, sier klima- og miljøministeren.

Han har en viss forståelse for at India helt på tampen av møtet presset fram en endring i en formulering om å fase ut kullkraft. India er svært avhengig av kullkraft, og Barth Eide sier han skjønner at det ikke er mulig å fase ut alt på en gang.

Saken fortsetter under videoen

Thunberg: Bla, bla, bla

Klimaaktivisten Greta Thunberg kaller slutterklæringen fra klimatoppmøtet for «bla, bla, bla». – Vi kommer aldri til å gi opp, sier hun.

Thunberg kommenterte lørdag nyheten om at klimatoppmøtet omsider fikk vedtatt en slutterklæring.

– Her er en kort sammenfatning: Bla, bla, bla. Men det riktige arbeidet fortsetter utenfor disse salene, skrive hun på Twitter.

– Og vi kommer aldri til å gi opp, noensinne, fortsetter hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om klimatoppmøtet

• Klimaforhandlingsmøtet i Glasgow varte fra 31. oktober til 13. november. Storbritannia og Italia var vertskap.
• Møtet skulle egentlig blitt holdt i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien.
• Om lag 130 stats- og regjeringssjefer var til stede på toppmøtet 1. og 2. november.
• Nesten alle verdens land deltok i forhandlingene. I tillegg var organisasjoner, pressefolk og representanter for næringsliv til stede.
• Til sammen var nesten 40.000 mennesker registrert som deltakere. Antall deltakere kan dermed ha vært det høyeste noensinne på et klimamøte arrangert av FN.
• Glasgow-møtet var formelt sett det 26. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.
• Omtales som COP26. Forkortelsen står for Conference of the Parties. Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.
• I den første fasen av møtet ble det lansert en rekke nye mål og ambisjoner om utslippskutt og andre typer klimatiltak. Parallelt med dette forhandlet landene om regler for gjennomføringen av Parisavtalen fra 2015.
• Slutterklæringen på møtet ble vedtatt på kvelden lørdag 13. november, én dag etter at forhandlingene egentlig skulle vært avsluttet.

Kilder: COP26, AP, BBC, The Guardian, The Washington Post, NTB

---