Korona: Hvordan ble Sverige annerledeslandet?

Av Une Bratberg, Vårt Land

«Norge stengte ned 12. mars. Danmark en dag tidligere og Finland kunngjorde nedstenging 16. mars. Men Sverige? Vi innførte knapt noen tiltak. Først den 1. april 2020 ga Folkhälsomyndigheten råd om å holde avstand».

Slik begynner den første i en rekke artikler i Expressen om Sveriges håndtering av koronapandemien, ett år etter.

Det viste seg raskt at Sverige gikk en helt annen vei enn nabolandene, og statsepidemiolog Anders Tegnell ble like raskt et kjent navn, også i Norge. Det var ham vi så på tv, han som uttalte seg om situasjonen til det svenske folket.

[ Slakter innsatsen mot korona: – Naivt å tro at vi er ferdig med pandemien til sommeren ]

I Sverige var det medisinske fagfolk, ikke politikere, som tok avgjørelser og orienterte. Det er en av forskjellene mellom de to nabolandene. Men det er flere årsaker til at Sverige gikk en annen vei da koronaviruset traff.

Den veien har altså ført til over 13.000 dødsfall, og over 800.000 mennesker som er smittet siden pandemien start. Over 6.000 har fått intensiv pleie.

[ Viggo og Wenche fekk to barn og 40 gode år saman. Så kom dei vonde åra. Flest kvinner ber børa med å ha ein ektefelle med demens ]

Ingen som har Tegnells rolle i Norge

– Når vi svensker kommer ut i Europa, så sier vi: «In Sweden we have a system, you know», sier Claes Arvidsson.

Han er forfatter, journalist og kommentator i Svenska Dagbladet (SvD). Arvidsson er svensk, men bosatt i Norge. I fjor kom han med boka Söta bror. På spaning etter det svenske i Oslo.

Frode Forland er fagdirektør på smittevern på FIH. Han har jobbet mye i Sverige, og sitter i det internasjonale europeiske smittevernrådet, der har han samme rolle som Tegnell.

– Men det er ingen i Norge som har rollen til Tegnell. Vi har en tredelt maktfordelingsstruktur, kan du si: Folkehelseinstituttet, helsedirektoratet og departementene – eller regjeringen, om du vil. Makten er spredt på flere enn i Sverige, sier han.

Sverige er i sin tredje bølge, og nabolandet har lenge vakt internasjonal oppsikt fordi de har hatt mindre inngripende smitteverntiltak enn de fleste andre land under pandemien. Nå har landet stengt mer ned, og før jul kom regjeringen med kraftigere tiltak som blant annet begrenset hvor mange som kan være samlet. Alkoholservering må stenge tidligere, og det er begrensninger på hvor mange som kan være i butikker samtidig.

[ Vi følger koronapandemien verden rundt ]

Munnbind eller ikke

Claes Arvidsson bruker holdningen til munnbind som eksempel på hvor sent det har gått i Sverige.

– Det tok nesten et år før det kom en anbefaling, men ingen påbud. Først ble det sagt at munnbind ikke betyr noe, så plutselig sier myndighetene at de anbefaler det. Ikke rart at folk kan ha vanskeligheter med å forstå alvoret, tror han.

Kollektivistiske svensker

Arvidsson synes ikke det er lett å svare på hvorfor Norge og Sveriges har ulike måte å møte pandemien på, men det dreier seg om kulturelle, politiske og administrative faktorer.

Han trekker fram som et eksempel at Sverige er et mye mer kollektivistisk samfunn enn Norge, og at det kan leses på mange ulike måter. Å sykle på fortauet eller ikke oppføre seg så bra i kø, mener han er vanlig i Norge, men noe man ikke skal gjøre i Sverige.

Personer som var fortidens helter i Norge, ville aldri vært det i Sverige. Her er det eventyrere og polfarere. I Sverige var forbildene først og fremst entreprenører, oppfinnere og ikke minst ingeniører som la grunnlaget for det svenske industrieventyret og landets rikdom. Så kom ekspertene, som samfunnsbyggere og helter.

– Tiltroen til en politikk utarbeidet av eksperter er både ideologi og praktisk gjennomføring i Sverige, mener han.

Det er Anders Tegnell som fikk helterollen. Han og Folkhälsomyndigheten har vært ekspertene under koronakrisen.

– I synet på Sverige som stormakt og et foregangsland, har vi denne «vet best-kulturen».

[ Mener biskop Veiteberg tar for lett på sex og ekteskap ]

1994: EU burde bli mer som Sverige

Claes Arvidsson mener det aller beste eksempelet på denne holdningen – og sammenligningen med Norge – er EU-avstemningen i 1994. For svenskene var det et bærende element for at de skulle inn i unionen at EU skulle bli mer som Sverige. I Norge var holdningen å bli med, men ikke bli som dem og ikke påvirkes, ifølge ham.

– Har Sverige klart det?

– Ja, faktisk, Sverige betraktes som et land som har mer innflytelse i EU enn vi burde ha i forhold til vårt størrelse.

Politikerne fram

Tillit er noe som trekkes fram i den «svenske metoden» – svenskene har tillit til myndighetene. Men det holder ikke, mener Arvidsson, for nettopp det kjennetegner også de andre nordiske landene: En sterk grad av tillit til det som blir fortalt dem. Han mener derfor, som Frode Forland, at en av de store forskjellene er at politikerne i andre land har hatt en mye mer ledende rolle enn i Sverige.

– I Sverige er det en tradisjon for å ha sterk myndighetsstyring, og en redsel for at politikerne skal blande seg inn, sier Frode Forland til Vårt Land.

I starten ble det oppfattet som en klok strategi, forteller han: La smitteverneksperter, helsevesen og epidemiologer si hva som gjelder.

– Men det ble jo fort så veldig mye mer. Jeg har sagt mange ganger at det var klokt at regjeringen i Norge tok over den 12. mars. Da så vi at dette ikke bare handlet smittevern og smitteveier. Det handler om skolepolitikk, matforsyning, utenrikspolitikk, og så videre, sier Forland.

Han er klar på at politiske styresmakter i Sverige kom for seint på banen.

– De unnskyldte seg med at de ikke hadde et lovverk og grunnlag for vidtrekkende tiltak, men jeg tenker at da må de skaffe seg det, sier han.

Frode Forland har vært flittig brukt i svenske medier siden mars i fjor. Han jobbet for Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) i Stockholm fra 2009 til 2011, og tror noe av grunnen til medieinteressen er at han «knoter bra nok på svensk at de skjønner hva jeg sier».

[ Sally Kamara blei skoten i ryggen som barn. Ein ting ho ikkje har bedd om, er å bli kvitt rullestolen. Ho har ingen noko ønske om å reise seg opp og gå ]

– Alle andre tar feil

I den første fasen av koronapandemien var det en sterk konsensuskultur i Sverige, «alle» støttet Tegnell og den svenske strategien. Da mente Forland at de burde være litt mer forsiktige. Johan Giesecke, tidligere statsepidemiolog sa at alle andre tar feil, og Sverige gjør rett.

– Da jeg tok til motmæle og sa at det kunne de umulig vite så tidlig, ble det oppfattet som veldig provoserende at noen gikk mot myndighetene. Det var stor oppstandelse, masse intervjuer, hatmail og spetakkel og ganske ubehagelig en periode, forteller han.

Forland synes også at svenske medier var overraskende lite kritiske i starten – noe han mener har snudd etter som dødstallene stiger.

– Men svenskene – og andre land som ikke klarte å slå ned den første bølgen – sliter med følgefeil som er alvorlige: Den andre og tredje bølgen blir forsterket fordi det er vedvarende, skjult grunnsmitte i samfunnet. Den blusser opp igjen når smitten tar tak på nytt.

Han nevner land som Italia, Frankrike og Belgia som heller ikke klarte å få kontroll på den første smittebølgen, og som da får da store andre- og tredjebølger. Et problem blir da at man ikke klarer å smittespore for slå den ned.

Både Frode Forland og Claes Arvidsson fra Svenska Dagbladet peker på at ansvaret for helsevesenet ligger på regionalt nivå, og eldreomsorgen på kommunalt nivå.

– Det har fungert utrolig dårlig i denne pandemien, påpeker Claes Arvidsson.

Og smittevernet er ikke kommunalt, som i Norge, hvor hver eneste kommune skal ha en lege som er smittevernansvarlig. I Sverige skal smittesporing skje i regionene, som kan være flere millioner mennesker.

Endret mening

– Å sitte på fylkesnivå med smittesporing, er noe helt annet enn i kommunene, eller dele opp i bydeler, sier Frode Forland, og minner om at dette handler ikke «bare» om korona, men om en lovmessig plassering av smittevernet i Norge.

Claes Arvidsson sier at den svenske regjeringen brukte altfor lang tid å vedta en ny pandemilov, som ikke kom før i desember.

Nok en puslespillbit som kan bidra til å forklare hvorfor politikerne har vært så fraværende i Sverige og at det drøyde så lenge med en restriktiv linje, er det som skjedde under tsunamien i 2004, mener Arvidsson.

– Det viste seg at kriseorganiseringen sentralt ikke fungerte, og det ble endret til at statsministeren skulle ha hovedansvaret for samordning i kriser. Men noe av det første Stefan Löfven gjorde i 2014 da han ble valgt, var å gi fra seg ansvaret og flytte det til innenriksdepartementet.

Også Arvidsson påpeker at bildet har forandret seg, opposisjonen har blitt skarpere i sin kritikk.

– Det har med å gjøre hvordan pandemien har utviklet seg, og folk bare dør og dør.

– Hva tenker du selv om den svenske strategien?

– Sist vår tenkte jeg at prisen for den norske strategien med innskrenking av individets frihet og påvirkning på økonomien, var en for høy pris å betale. Og at de som døde først, var de eldre med underliggende sykdommer som uansett ville dø snart. Men så kom jeg fram til at jeg kunne ikke ha et så dypt uetisk syn, så jeg endret mening. Rett og slett. Da jeg skrev min første kommentar om korona i Svenska Dagbladet, holdt jeg det åpent: Vi får se hvilken linje som er den beste. Nå er jeg helt overbevist om at den norske linjen er bedre enn den svenske.

Korona i Sverige

• 13500 mennesker har dødd av korona i Sverige.

• Sverige har hatt flere smittede og flere dødsfall per 100.000 innbyggere enn nabolandene de siste to ukene, mens Norge, Danmark og Finland ligger nærmere hverandre i utvikling.

• Svenske kommuner oppfordres derfor fortsatt til å holde ikke-nødvendige virksomheter stengt, og svenske spisesteder må fortsatt stenge klokka 20.30. Serveringssteder på kjøpesentre får ikke ha flere en én gjest per bord, og det maksimale antallet kunder på kjøpesentre og i store butikker blir fortsatt 500. Det er satt en maksgrense på fire personer per bord på andre typer serveringssteder. (Fakta: NTB)