Verden

– En strålende tale av Joe Biden

Joe Biden nevnte ikke Donald Trump med et ord, men innsettelsestalen var likevel et oppgjør med alt Trump står for, mener USA-eksperter.

Bilde 1 av 2

– Jeg syns det var en strålende tale av Joe Biden. Retorisk var den nesten perfekt, mener Torbjørn Lindstrøm Knutsen, USA-ekspert og professor ved Institutt for i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Hun påpeker at den nye presidenten mellom linjene refset sin forgjenger for mange av problemene landet står i.

– Han var ganske skarp da han sa at hans oppgave er å reparere et land som er gått i stykker. Han nevnte aldri Donald Trump med et ord, men en god del av de problemene Biden han listet opp, har Trump stått for: Som løgn, rasisme og en mislykket kamp mot viruset. Det var i det hele tatt en veldig sterk ikke-eksplisitt kritikk av Trump. Løsningen Biden kom med, var enhet og samling om amerikanske verdier, en moralsk appell, snarere enn et klart politisk program, mener Knutsen, og legger spøkefullt til:

–  Vi har fått en president som kan snakke i hele setninger.

Les også: Poeten Amanda Gorman møtt med stor applaus for diktopplesning under innsettelsesseremonien

En hilsen til verden

Knutsen mener Biden hadde valgt seg referanser og symboler for å få fram sitt budskap.

– Han sto foran Kongressen, som har blitt angrepet og skadet, og viste stadig tilbake til borgerkrigen. Borgerkrigen ble symbolet for alt som er galt i USA. Han snakket om alle krisene USA når står overfor: En helsekrise, altså kampen mot pandemien, en økonomisk krise med mange arbeidsledige, og en moralsk krise, der problemet er løgn og rasisme. Løsningen på alt dette var enhet, «unity». Appellen til amerikanerne var: Vi må stå sammen om amerikanske verdier.

–  Hvis borgerkrigen var symbolet på alt som var galt, så var Abraham Lincoln symbolet på alt som er riktig. Akkurat det var briljant, for Lincoln var jo en republikansk president, sier Knutsen, som merket seg at Biden hadde en hilsen til verden utenfor USA, sier eksperten.

Biden gjorde også et poeng av at USA skal føre an med ny energi.

– Hans hilsen var at USA nå er klar til å innta lederrollen igjen, og gå foran med et godt eksempel. USA skal bli et forbilde igjen, sier Knutsen, som også syns det var en sterk religiøs undertone gjennom hele seremonien og talen.

– Det var sikkert også politisk klokt. Det var en invitasjon til De evangeliske kristne, som jo har støttet opp om Trump i veldig stor grad.

Lars West Johnsen kommenterer innsettelsen: «Tårene rant. Man tok inn over seg at noe vondt, forvirrende og skummelt er over»

–  En alvorsprat

Vårin Alme, USA-kommentator i AmerikanskPolitikk.no, syns også Biden holdt en veldig god og sterk tale. Hun syns hun kunne kjenne igjen en god del fra Joe Bidens tidligere  valgkamp-taler i innsettelsestalen, samt noen trekk fra Bill Clintons og Barack Obamas innsettelsestaler. Men noe var nytt:

–  Det som var påfallende, var det ekstra alvoret han kom med. Han ville ikke kun rette blikket fremover med optimisme og håp, men også ta en regelrett alvorsprat med det amerikanske folket. Han la tydelig vekt på at krisene og utfordringene er mange, og snakket om hvor vanskelig det kommer til å bli, og hva det krever av enhver amerikaner. «Dette er et historisk øyeblikk som må møtes», sa han, og slo fast at denne generasjonen vil bli dømt på hvordan de møtte dette historiske, alvorspregede øyeblikket, sier Alme.

–  Biden presiserte, som han har gjort flere ganger tidligere, at han vil være en president for alle amerikanere, også de som ikke stemte på ham. Samtidig som han snakket om samhold og forsoning, poengterte han at det går en grense et sted, og at rasisme, vold og løgn er langt over denne grensen. Han klarte den øvelsen det er å snakke om håp, fremtidsoptimisme og pågangsmot, samtidig som han påpekte at dette er en kamp, trakk paralleller til borgerkrigen, og understreket at det å overvinne dagens problemer vil kreve mye. Akkurat det minnet meg om Obamas nobelpristale, da den tidligere presidenten snakket om paradokset ved å være en president i krig som får fredsprisen - to tilsynelatende uforsonlige ytterligheter.

Les også: Joe Bidens store dag i Washington

Mer fra Dagsavisen