Verden

Vil nå verdens fattigste med kontanter

Nå skal mer av bistandspengene gå til kontantoverføringer til verdens fattigste. Det har vært effektivt flere steder, men korrupsjon er en risiko i all bistand, sier Norad-sjef Bård Vegar Solhjell.

– Det er få ting vi gjør for å bekjempe fattigdom som har like gode og effektive resultater, viser forskning. Jeg er opptatt av at fakta skal ha makta, og å gjøre det som virker, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell til Dagsavisen.

forslaget til statsbudsjett for 2021 skriver regjeringen at de blant annet vil øke bruken av kontantoverføringer i norsk bistand og prioritere tiltak som sikrer utsatte barn tilgang til skolemat gjennom den økonomiske krisa mange land står i.

Solhjell sier kontantoverføringer har vist seg som en effektiv måte å drive bistand på, som treffer de aller fattigste.

– Et problem med mye bistand er at man ikke vet om det går ut til dem som virkelig trenger det. Her kan vi sørge for det helt direkte, sier Norad-sjefen.

– En åpenbar fordel er at det ofte er ubyråkratisk. Heller enn å gå veien om å støtte myndigheter eller organisasjoner, som så skal bygge en skole eller lage noe, gir du penger, tjenester eller kuponger til noen, som bare de kan bruke, fortsetter han.

Les også: Mot budsjettkamp om kvoteflyktninger

Gode resultater

Kontantoverføringer har så langt ikke vært en viktig del av norsk bistand, sier Solhjell, og peker på at mange land gjør mer. Han sier den vanligste motforestillingen mot direkte overføringer er at mottakerne ikke vil jobbe, hvis de bare får penger utdelt.

– Forskningen tyder ikke på sånne effekter for de fattigste. Mange av disse menneskene har ikke et alternativ. Det finnes ikke jobber, eller de kan være så feilernært eller fattige at de ikke har overskudd til å få seg en jobb. Nå får de ressurser til å eventuelt kunne ta arbeid, sier Solhjell.

Bård Vegar Solhjell. Generalsekretær i stiftelsen WWF Verdens naturfond. Tidligere politiker.

Generalsekretær Bård Vegar Solhjell i Norad. Foto: Mimsy Møller

Funn fra Verdensbanken og FN peker på at små kontantoverføringer reduserer sult og fattigdom. Skoledeltagelsen og bruk av helsetjenester øker også, skriver regjeringen. 

Solhjell mener den norske velferdsstaten er et godt eksempel for at vi bedre skal forstå betydningen av kontantoverføringer.

– Tenk så viktig arbeidsledighetstrygd, gratis utdanning, sosialhjelp og barnetrygd har vært. Når noen har det vanskelig, skal de kunne klare seg, sier han.

Selv uten koronapandemien synes Solhjell kontantoverføringer er en fornuftig bruk av bistandspenger.

– Men covid-19 har ført til en stor økning i slike programmer, fordi en trenger noe som virker raskt når krisen rammer de fattige hardt, sier han. 

A young boy walks past a wall with graffiti urging people to wear face masks in Harare, Thursday, May, 28, 2020. Manhunts have begun after hundreds of people, some with the coronavirus, fled quarantine centres in Zimbabwe and Malawi while authorities worry they will spread COVID-19 in countries whose health systems can be rapidly overwhelmed. (AP Photo/Tsvangirayi Mukwazhi)

Flere i verden har blitt fattige etter at koronapandemien brøt ut. I Zimbabwes hovedstad Harare oppfordres det tydelig til maskebruk. Foto: Tsvangirayi Mukwazhi/AP/NTB

Les også: Norad frykter bistandskutt som følge av pandemien

Sosialt sikkerhetsnett

Statssekretær Aksel Jakobsen (KrF) i Utenriksdepartementet (UD) skriver i en epost til Dagsavisen at det er flere grunner at til kontantoverføringer trekkes fram som et særlig godt virkemiddel nå.

Den kritiske situasjonen fattige og sårbare grupper har havnet i som følge av tiltak mot koronapandemien, er en av dem. En annen er bedre systemer på grunn av den teknologiske utviklingen.

– Og sist, men ikke minst, har koronakrisen gjort at sosiale sikkerhetsnett har blitt en viktig prioritering i utviklingslandene selv. Om vi støtter opp om dette nå kan vi bidra til å utvikle og styrke sosiale sikkerhetsnett også for framtiden, skriver Jakobsen.

Red Cross setup crew members stick a poster on a wall at initiative lead by International Committee of the Red Cross (ICRC) to make regular South Africans relate to common struggles around the world caused by the COVID-19 coronavirus, by setting up interactive posters in Jeppestown, in Johannesburg on September 23, 2020. (Photo by Emmanuel CROSET / AFP)

Over hele verden har flere mistet jobben under koronapandemien. Her limer ansatte i Røde Kors opp plakater i Johannesburg, Sør-Afrika, for å skape oppmerksomhet om utfordringene pandemien har ført med seg. Foto: Emmanuel Croset/AFP/NTB

Det er de aller fattigste og mest sårbare som blir hardest rammet under pandemien, trekker han fram. 

– Ved å øke støtten til utvikling av sosiale sikkerhetsnett kan vi bidra til at familier kommer seg gjennom krisen. Mange som så vidt har kommet ut av ekstrem fattigdom mister nå inntekt og muligheter. Utviklingen for å nå bærekraftsmålene om å utrydde sult og ekstrem fattigdom går feil vei. Kontantoverføringer kan bidra til at vi raskere kommer tilbake på rett spor, skriver Jakobsen.

– Regjeringen ønsker først og fremst å støtte utviklingslands egen innsats for å utvikle sosiale sikkerhetsnett, fortsetter han.

Les også: Statsbudsjettet 2021: Så mye tjener de best betalte lederne i de statlige selskapene (+)

Norsk bistand

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) er en av flere aktører som er involvert i det norske bistandsarbeidet, og forvalter halvparten av budsjettet. Resten står UD og andre etater for.

Norad er underlagt UD, og mesteparten av bistanden går til multilaterale og humanitære organisasjoner.

– Vår jobb er å sette ut i live det politikerne bestemmer; å sette pengene i arbeid. Vi må ta penger som blir bevilget og på best mulig måte få til fattigdomsbekjempelse eller oppnåelse av FNs bærekraftmål, sier Solhjell.

Verdensbanken er en mulig samarbeidspartner når bruken av kontantoverføringer skal økes, men Norad ser også på andre. Det er ennå ikke klart hvor pengene i budsjettet for 2021 best kan brukes, heller ikke nøyaktig hvordan innsatsen skal settes inn.

– Jeg kan si at vi kommer til å bruke mye av det til å samarbeide med andre, for eksempel multilaterale partnere, og vi kommer sikkert til å ha Afrika sør for Sahara som en prioritet, sier Solhjell. 

Det er ikke satt av en bestemt andel av bistandsbudsjettet som skal gå til kontantoverføringer, men Jakobsen i UD sier det i større grad skal vurderes som virkemiddel over flere budsjettposter.

Les også: WFP-direktør til Dagsavisen etter fredsprisen: – En enorm anerkjennelse for oss

Flere måter

Det er flere måter å få de norske bistandskronene ut til dem som trenger det mest. Pengene kan gå via partnerorganisasjoner som Verdensbanken og FNs barnefond Unicef, før de kommer i hendene på dem som jobber på bakken. Organisasjonene kan selv være ute i felt, eller de kan gi pengene videre til lokale partnere.

Selve utbetalingen av kontantoverføringene kan gjøres på flere måter, og Solhjell sier de sannsynligvis må prøve ut ulike modeller i starten. Noen steder kan merking av ID-kort være løsningen, som i et prosjekt støttet av den norske ambassaden i Malawi.

Mer digitaliserte måter å løse det på er også på plass, men Solhjell sier det er et problem at de fattigste da kanskje ikke nås. Særlig i land sør for Sahara.

– Mange av programmene er fortsatt manuelle. Noen steder må det deles ut og merkes av, for eksempel gjennom landsbyråd, mens andre steder kan du kanskje bygge opp noe digitalt. Vi ser nok for oss å i stor grad bygge på eksisterende systemer, sier Solhjell.

A woman stands carrying a child at the Washukanni camp for the internally displaced near the town of Tuwaynah, west of Syria's northeastern city of Hasakah on October 8, 2020. - Tens of thousands of people were forced out of their homes and into informal settlements in Kurdish-controlled regions south of Syria's border with Turkey. Their homes and belonging have been seized or looted in the year since the Turkish offensive in October 2019 that saw Ankara capture a 120-kilometre (70-mile) long strip along its southern border. (Photo by Delil SOULEIMAN / AFP)

Syria var det landet som mottok mest i bistand fra Norge i 2019, 95 prosent av det gikk til nødhjelp. Her fra en leir for internt fordrevne ved byen Tuwaynah, nordøst i Syria. Foto: Delil Souleiman/AFP/NTB

Generalsekretær Bernt Apeland i Norges Røde Kors mener det viktigste med kontanter er at det gir folk i vanskelige situasjoner muligheten til å ta valg selv om egne liv, heller enn at valgene tas av de som hjelper.

–  Det bidrar til mer verdighet og større grad av normalitet i en situasjon der livet er preget av kaos og krise, sier han til Bistandsaktuelt

Oppdages

Selv om kontantoverføringer kan gis direkte til de fattigste, er det likevel risiko for at ikke alt kommer fram dit det skal.

– Jeg tror det er viktig å si at i alt bistandsarbeid, for eksempel i land med dårligere systemer og oversikter, er korrupsjon en alvorlig risiko. Men det er ikke noe som tyder på at denne måten å drive bistand på er spesielt utsatt for korrupsjon, sier Solhjell. 

– Det viktigste å si er at i all bistand er korrupsjon en risiko, fortsetter han.

Tilsyn og antikorrupsjonsarbeid skal følge med og kontrollere hvordan pengene brukes, enten av store aktører som Verdensbanken, eller gjennom norske ambassader.

De siste 13 årene har Norge gitt 393 milliarder kroner til bistand. Av dette er 130 millioner seinere krevd tilbake på grunn av misbruk av pengene, ifølge Aftenposten/E24

– Vi har nulltoleranse for korrupsjon. Det er viktig å huske at i noen av disse landene er korrupsjon historisk knyttet til, og nedfelt i, kulturen, sier statssekretær Marianne Hagen (H) i UD.

Uganda, fulgt av Kenya, Sør-Sudan og Nepal fikk flest krav om tilbakebetaling i 2019.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen sier til Aftenposten/E24 at de bruker mye tid og krefter på å sikre at midlene når fram til dem som trenger hjelpen mest. Han sier det meste av misbruk av penger oppdages. 

Les også: Regjeringen trapper ned oljepengebruken til neste år

Fakta om norsk bistand i 2019

* Norge ga 37,8 milliarder kroner til bistand i 2019 (for 2021 er forslaget til bistandsbudsjett på 38,1 milliarder, mot en total bistandsramme på 39,2 milliarder i 2020).

* Syria var for fjerde år på rad det største mottakerlandet, fulgt av Afghanistan, Etiopia, Colombia og Palestina.

* I Syria gikk 95 prosent av pengene til nødhjelp. Norske ikke-statlige organisasjoner fikk 49 prosent av den totale bistanden, multilaterale organisasjoner 48 prosent og andre ikke-statlige organisasjoner 3 prosent.

* Totalt sett er Verdensbanken Norges største partner, og mottok 4,1 milliarder kroner i fjor. FNs utviklingsprogram fikk 2,55 milliarder. Andre partnere er FN, deriblant FNs barnefond Unicef.

* I 2019 gikk 22 prosent av norsk offisiell bistand til partnere i sivilt samfunn. De største partnerne der er Flyktninghjelpen (1.084 millioner), Norges Røde Kors (1.015 mill.) og Kirkens Nødhjelp (543 mill.).

* 57 prosent gikk til multilaterale organisasjoner.

* Pengene fordeles mellom ulike temaområder, deriblant: nødhjelp, utdanning, miljø og energi, styresett sivilt samfunn og konfliktforebygging, multisektor og annet, helse og sosial sektor og økonomisk infrastruktur og tjenester.

* En viktig endring i 2019 var at Brasil falt ut av lista over de ti største mottakerlandene, Amazonasfondet fikk null kroner.

(Kilde: Norad, NTB).