Verden

Dette er korona-tiltakene som har lykkes i Asia

Kina har bremset koronaspredningen med historisk massive tiltak, og Taiwan har klart å hindre en stor krise. Hvilke tiltak har lykkes?

Mens koronaviruset sprer seg og nye tiltak iverksettes fra time til time i Europa og USA, sier Kina at landet har passert toppen av krisen, og tallet på nye tilfeller går ned.

Hva slags tiltak ser ut til å ha lykkes i land i Asia som går gjennom koronakrisen?

Effektivt

Dette har vist seg mest effektivt i Kina, Hongkong, Singapore og Sør-Korea, ifølge eksperter:

  • Å øke kapasiteten for testing.
  • Raskt isolere syke eller mistenkt syke.
  • Begrense forsamlinger.
  • Jobbe hjemme der det er mulig.

– Kinas mest effektive tiltak kan bli iverksatt uten å bryte menneskerettighetene, sier Thomas J. Bollyky, direktør ved det globale helseprogrammet ved Council on Foreign Relations til The Washington Post, og nevner følgende tiltak:

– Stanse offentlig transport, begrense forsamlinger, forberede helsevesenet og teste et betydelig antall.

Les også: Så lang tid går det fra koronasmitte til symptomer i gjennomsnitt

Reiseforbud

Fra 23. januar, da Kina sto foran nyttårsfeiringen, begynte drastiske tiltakene i byen Wuhan i Kina, der det nyoppdagede koronaviruset var i ferd med å spre seg: Byen ble stengt for inn- og utfart.

Reiserestriksjonene i Wuhan hadde begrenset effekt innad i Kina, viser en studie referert til på nettstedet Sciencemag.

På det tidspunktet hadde mange andre kinesiske byer allerede mottatt mange smittede. Tiltaket forsinket spredningen med bare tre til fem dager i Fastlands-Kina.

Internasjonalt hadde nedstengningen av Wuhan større effekt umiddelbart: Antall smittede som dro utenlands fra Kina var redusert med 80 prosent i midten av februar. Det fungerte likevel kun som en forsinkelse av spredning, ifølge studien.

– Man må stille spørsmål ved hva slags effekt nedstengningen hadde når det gjaldt å begrense varetilførsel og helsearbeidere, skape panikk, overbelaste sykehus, og økning av smitte ved å konsentrere folk i områder, sier Alexandra Phelan ved Georgetown's Center for Global Health Science and Security til The Washington Post.

Kinesisk ekspress

«Kina iverksatte kanskje den mest ambisiøse, smidige og aggressive smittehindringstiltaket i historien», påpeker en rapport laget av et WHO-team på 25 eksperter som besøkte Kina i februar, ledet av epidemiolog Bruce Aylward.

Teamet påpeker at Kina med en bemerkelsesverdige fart skaffet seg et svært viktig faktagrunnlag for Kinas strategi, noe som ga myndighetene svært viktig tid til å respondere.

Kinesiske forskere og helsearbeidere gjorde følgende raskt, påpeker WHO-teamet: De isolerte viruset, skaffet seg diagnoseverktøy og kunnskap om hvordan det hadde spredt seg og om inkubasjonstiden. Rapporten påpeker også at 
samarbeidet og solidariteten har vært stor mellom kommunene, og også blant kinesiske innbyggere. Wuhans innbyggere har blant annet gjennomgått svært streng karantene i sine egne hjem.

Men om andre land kan eller vil gjøre det samme som Kina, er usikkert, påpeker rapporten.

– En stor del av det internasjonale samfunnet er ikke klare, verken i tankesett eller materielt, til å implementere tiltakene som er satt inn til å stanse Covid-19 i Kina, heter det i rapporten.

– Grunnleggende for disse tiltakene er ekstremt proaktiv overvåking for umiddelbart å oppdage tilfeller, en svært rask diagnostisering og umiddelbar isolasjon, rigid sporing og karantene for nære kontakgter og en eksepsjonelt høy grad av forståelse og aksept i samfunnet for disse tiltakene

Kritikkverdig

Men selv om Kina berømmes for å ha satt inn effektive tiltak da stredningen først var et faktum, får myndighetene sterk kritikk for å ha prøvd å skjule utbruddet da de første tilfellene ble rapportert i desember. Blant annet fikk leger som prøvde å si fra om det, munnkurv.

Mange mener også at graden av drastiske tiltak i Kina, der millioner av mennesker er blitt holdt innendørs i flere uker, ikke er ønskelig i andre land.

– Jeg tror det er mange grunner til å nøle med å innføre slike ekstremtiltak i andre land, sier Lawrence Gostin ved Georgetown University til Sciencemag.

– Kina er i unik i den forstand at det har et politisk system som kan få folk til å føye seg etter ekstreme tiltak. Men bruk av sosial kontroll og invaderende overvåking er ikke en god modell for andre land, sier han.

Taiwan var forberedt

Likevel mener ekspertene at andre land kan lære av flere av tiltakene fra Kina.

Også Taiwan blir trukket fram, men da først og fremst på grunn av gode forberedelser.

Taiwan har påfallende få koronatilfeller, kun 49 per 12 mars, ifølge en oversikt på Worldometer. Dette til tross for at Taiwan er en øy som ligger rett utenfor Fastlands-Kina, og mer enn 850,000 av øyas borgere bor i Fastlands-Kina.

Svaret ligger i forberedelser, mener eksperter.

Etter SARS-epidemien i 2003, som rammet Taiwan hardt, sørget Taiwan for å forberede helsevesenet på neste krise. Man etablerte et nasjonalt helseberedskapssenter med en rekke små sentra under seg, laget for å respondere på epidemier og andre helsekriser.

Da WHO ble informert om en ukjent lungebetennelse som var blitt oppdaget i Wuha i Kina, sørget Taiwan for å sende helsearbeidere inn i fly som hadde landet og som kom fra Wuhan, for å sjekke passasjerene for feber og tegn på lungebetennelse før de fikk lov å komme inn i Taiwan, skriver Steve Sternberg i Health Initiatives.

Innen en uke hadde de skaffet seg oversikt over alle som hadde kommet fra Wuhan de siste to ukene. Helsearbeidere begynte å teste pasienter for koronavirus dersom de hadde luftveisproblemer og ikke hadde influensa. En telefonlinje ble opprettet for folk som mistenkte smitte.

– Taiwan lærte på den harde måten, med SARS-epidemien i 2003, hva som kan skje hvis noe går galt, skriver Sternberg.

Les også: Forventer full lønn til foreldre som må bli hjemme

Nyeste fra Dagsavisen.no: