Verden

Trekker ikke bare sinte hvite menn

Ytre høyre-partier henter velgere fra både venstre- og høyresida før det kommende valget på nytt EU-parlament. Et svekket EU kan bli konsekvensen.

– Det er ikke bare sinte, hvite, gamle menn i avindustrialiserte arbeiderklassebyer som stemmer på høyrepopulistiske partier, sier forsker Cathrine Thorleifsson ved C-Rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

En knapp måned før EU-valget tyder meningsmålinger på at ytre høyre-partier vil fortsette framgangen fra nasjonale valg også på europeisk nivå.

I en ny meningsmåling svarte 10,3 prosent av de spurte europeiske velgerne at de identifiserer seg med høyrepopulistiske eller høyreekstreme partier, ifølge NTB.

Thorleifsson sier det ikke er en ensartet gruppe velgere som flokker til den typen partier.

– I Ungarn og Hellas har de mange urbane unge velgere, og Nasjonal samling (tidligere Nasjonal Front, journ.anm.) i Frankrike har også fått stemmer fra mange yngre, sier hun.

I land som Sverige og Storbritannia har partier som Sverigedemokraterna og UKIP tradisjonelt gjort det bra i avindustrialiserte arbeiderklassebyer.

Les også: Høyrepopulister har aldri stått sterkere

På vei fram

Partiene på ytre høyre fløy henter velgere fra både sosialdemokratiske og konservative partier i mange land.

Partiene er sterkt nasjonalistiske, og politikk som fremmer nasjonal suverenitet er noe av det som forener dem. Det samme er et antimigrasjon- og antiislamsk retorikk, sier Thorleifsson.

Intervjuer hun har gjort avdekker at flere av dem som stemmer på høyreradikale partier, deler en følelse av å bli forsømt av en elite, usikkerhet rundt identitet i en tid preget av raske endringer og usikkerhet knyttet til et usikkert jobbmarked.

Der kan EU bli sett som en syndebukk i populistisk retorikk og ideologi, sier hun.

– Da er det ikke bare migranter og minoriteter det er snakk om. Euroskeptikere setter «deres» borgeres velferd opp mot EU-borgeres velferd.

Les også: Ekspert avviser demokratisk kollaps i Europa

Samles?

Med slagordet «Mot et fornuftig Europa» vil lederen for det italienske regjeringspartiet Ligaen, Matteo Salvini, samle likesinnede ytre høyre-populister i det kommende EU-valget.

Thorleifsson sier målinger tyder på at ytre høyre-partier og høyrepopulister kan få en tredel av setene i parlamentet.

– De kommer nok til å gjøre et veldig godt valg. Det er ikke overraskende, sier hun, og viser til at partier som Sannfinnene og Ligaen har styrket seg i nasjonale valg.

I Spania fikk høyrepopulistiske Vox over 10 prosent av stemmene i valget denne helgen.

Spanish far-right VOX party leader and candidate for prime minister Santiago Abascal delivers a speech during an election night rally in Madrid after Spain held general elections on April 28, 2019. - Spain's socialists won snap elections but without the necessary majority to govern in a fragmented political landscape marked by the far-right's dramatic eruption in parliament. (Photo by OSCAR DEL POZO / AFP)

Partileder Santiago Abascal i Vox etter valget i Spania. Foto: Oscar Del Pozo/NTB scanpix

Ettersom alt tyder på at Storbritannia må gjennomføre EU-valget, er det 751 seter som skal fylles. Medlemslandene sender et ulikt antall representanter til parlamentet, hvor de fleste igjen har fordelt seg på flere transnasjonale blokker.

Sentrum-høyre-blokken EPP ligger an til å sikre flest seter, slik de gjorde i 2014.

Hvis Europas høyrepopulistiske partier samler seg i en blokk, heller enn de tre de i dag er delt mellom, kan det bli et jevnere valg.

Nettopp en slik samling er målet for Salvini.

Les også: Nå må de starte forberedelser til å delta i EU-valget

Ny allianse

Da Salvini presenterte den nye alliansen 8. april, hadde han Alternativ for Tyskland (AfD), Dansk Folkeparti og finske Sannfinnene med seg.

I etterkant har også Marine Le Pens Nasjonal samling (RN) sagt ja til å slutte seg til alliansen. Det samme har Frihetspartiet (FPÖ) i Østerrike og Estlands konservative folkeparti (EKRE).

SAMMEN: F.v.: Sannfinnenes Olli Kotro, Jörg Meuthen (AfD), Matteo Salvini og Anders Vistisen (Dansk Folkeparti). FOTO: NTB SCANPIX

 F.v.: Sannfinnenes Olli Kotro, Jörg Meuthen (AfD), Matteo Salvini (Ligaen) og Anders Vistisen (Dansk Folkeparti) sammen i Milano. Foto: Luca Bruno/NTB scanpix

Salvini håper at gruppa, som kaller seg Europeisk allianse av folk og nasjoner (EAPN), skal klare å samle opp mot 20 europeiske partier.

Økende samarbeid mellom nasjonalistiske partier på tvers av land er noe å følge med på i valget, mener Thorleifsson.

– Der populistiske nasjonalister før jobbet litt isolert, møtes de nå flere steder. Vi får se om det bærer frukter fram mot valget, og hvordan de inspirerer hverandres strategier og slagord.

Populisme

Tidligere har høyrepopulistiske partier slitt med å samle seg og samarbeide i EU-parlamentet.

Forsker Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) tror det vil kunne sette en stopper for planen om en storkoalisjon også nå.

– Enkelte partier kan gjøre stor framgang, men jeg stiller meg tvilende til om de vil klare å samle seg om et flertall som vil ha stor betydning for utformingen av EU, sier hun.

Rieker mener å ha sett et skifte blant flere analytikere i forkant av valget.

– Mitt inntrykk er at man har tonet litt ned dramatikken rundt faren for at populistiske partier skal få flertall, sier hun.

Splittelsen på høyresida er den viktigste grunnen til det, tror Rieker.

Framgangen til den typen partier er likevel absolutt noe å merke seg, legger hun til.

– Det er et urovekkende tegn. Det tyder ikke bare på en skepsis mot EU, men også det verdigrunnlaget EU er bygget på, sier hun.

Også Thorleifsson tror partiene vil kunne få samarbeidsproblemer.

Men hvis en politiker som Salvini tar en lederskapsrolle i parlamentet og bruker det som en plattform, kan det bringe dem sammen. Det kan i så fall svekke EU, spesielt med reformarbeid innad i unionen, sier hun.

– En trussel er når det er partier som promoterer illiberale verdier og angriper domstolenes uavhengighet, opposisjonen, sivilsamfunnet, og rettigheter til minoriteter og migranter, fortsetter Thorleifsson, og viser til utviklingen i land som Polen og Ungarn.

Les også: Knusende rapport: Ungarn ikke lenger et fritt land

Brexit-spøkelset

Det siste Eurobarometeret viser samtidig at støtten til EU har økt, og populistpartier på både venstre- og høyresida har tonet ned EU-kritisk retorikk.

Brexit-avstemningen og det påfølgende rotet er trolig en av grunnene. Flere av de tidligere euroskeptiske partiene ønsker nå å endre EU fra innsiden, heller enn å melde seg ut av unionen.

Store felles utfordringer som migrasjon, klima, brexit og sikkerhetspolitikk er blant sakene som sørger for økt mobilisering blant både tilhengerne av EU og de som frykter for EUs framtid. Det er også flere enn tidligere som sier at de vil stemme, sier Rieker.

– Det kan være tyde på at en del vil si at det er viktigere å stemme denne gangen. Det handler på mange måter om EUs sjel og framtid, mener hun.

Les også: Brexit: – Det er så mye sinne og hat nå

Slik foregår valget på nytt EU-parlament

* Valget til EU-parlamentet skjer hvert femte år og er åpent for alle borgere i EU-land over 18 år. EU-parlamentet er den eneste institusjonen der medlemmene blir direkte valgt av borgerne i EU.

* Valget skjer i alle EU-land mellom 23. og 26. mai.

* Alle medlemslandene har et bestemt antall plasser basert på folketall, små medlemsland får flere seter enn størrelsen skulle tilsi. Malta, Luxembourg og Kypros har seks plasser hver, mens Tyskland har 96.

* Velgerne stemmer på nasjonale partilister i sitt land og setene blir fordelt etter oppslutningen nasjonalt. De nasjonale partilistene er med i transnasjonale partigrupper i EU-parlamentet som de valgte politikerne som regel slutter seg til.

* Den største partigruppa i dagens parlament er EPP som består av kristendemokratiske og konservative høyrepartier. Sosialdemokratiske arbeiderpartier i partigruppa Sosialister & Demokrater er nest størst.

* Ifølge meningsmålingene ligger EPP an til å bli størst igjen i år.

* EU-valgene har jevnt over lavere valgdeltakelse enn nasjonale valg.

* I sist valg i 2014 introduserte EU-kommisjonen en ordning med såkalte «Spitzenkandidater» for å få opp engasjementet rundt valget. Ordningen videreføres i år og innebærer at partigruppene velger en lederkandidat som driver valgkamp for dem og som er deres kandidat til president for EU-kommisjonen. Kommisjonen er EUs utøvende makt.

* Hvis EPP blir største partigruppe betyr det at deres toppkandidat Manfred Weber mest sannsynlig tar over etter Jean-Claude Juncker som ny Kommisjonspresident.

Kilder: Poll of polls.eu og Europaparlamentet 

Nyeste fra Dagsavisen.no: