Angrepet mot motdemonstranter i Charlottesville denne helgen omtales som den største samlingen av amerikanske nasjonalister på et tiår.
– Vi vil trolig se mer av denne type angrep, sier Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania til Dagsavisen. Han følger amerikansk politikk tett.
President Donald Trump har fått kritikk for at han ikke raskt tydelig fordømte ytre høyre-miljøet.
– «Alt-right»-bevegelsen i USA, som er i grenseland mellom høyrepopulisme og høyreekstremisme, har styrket seg under Trump. Derfor er jeg ikke overrasket over at det materialiserer seg i denne type hendelser, sier Raknes.
Les også: Svensk slagord dukket opp i Charlottesville
Trefninger
– Selv om vi vet at FBI lykkes i å forhindre denne type angrep, er det en fare for flere åpne trefninger, som vi så i Charlottesville. Når ytre høyre organiserer seg, kommer det motdemonstrasjoner, tror Raknes.
Lørdag pløyde James Alex Fields jr (20), som allerede på videregående skole hadde uttrykt nazisympatier, ned antirasistiske motdemonstranter i byen. Han skadet minst 19 mennesker og drepte Heather Heyer (32). Bakgrunnen for demonstrasjonene lørdag var byrådets planer om å fjerne statuen av general Robert E. Lee, sørstatsgeneral under borgerkrigen og et ikon for nasjonalister.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Romanse med ytre høyre
Høyreekstreme i USA føler seg sett, anerkjent og legitimert av egen president, mener Raknes.
– Ingen annen amerikanske president har gitt ytre høyre en slik anerkjennelse som Trump, sier han.
USA har en mørk fortid når det gjelder håndtering av rasespørsmål. Fra 1964 har USAs presidenter vært enige om at slaveri og borgerrettigheter er en del av historien, sier Raknes.
– At Trump ikke klarer å ta tydelig avstand fra en gjeng nynazister, viser hvorfor han er uegnet til å lede USA. Husk på at det var den republikanske presidenten Abraham Lincoln som fjernet slaveriet i USA.
Trumps «romanse» med høyreekstreme startet under valgkampen, da han ikke fordømte tidligere Ku Klux Klan-leder David Duke, mener Raknes.
Les også: Nekter å omtale høyreekstremisme etter Virgina-terror
Mer vold, flere hatgrupper
– Trump flørtet åpenbart med disse miljøene. Allerede under valgnatten økte hatkriminaliteten. Den har økt betraktelig siden, sier USA-kjenneren.
I april i år rapporterte Southern Poverty Law Center at det fantes 892 hatgrupper i USA, en økning på 14 prosent siden i fjor. Antallet rasistiske angrep stiger også. I New York har denne type angrep økt med hele 254 prosent fra 2015 til 2016, det samme i Chicago, ifølge Klassekampen. Hatkriminaliteten rettes mot jøder og muslimer.
Amerikanske sikkerhetsmyndigheter anser høyreekstreme voldelige ekstremister som en større trussel for sikkerheten enn radikaliserte muslimer, ifølge Triangle Center on Terrorism and Homeland Security, skriver VG. Trump fjernet tidligere i år «hvit overmakt»-bevegelsen fra et statlig program mot voldelig ekstremisme.
Les også: Omsider nevner Trump høyreekstremisme
Splitter republikanere
Trumps sikkerhetsrådgiver McMaster har fordømt angrepet som terror.
– For å slå ned på denne terrortrusselen må de føderale myndigheter ha dette høyt prioritert, og der er det kanskje ikke nå, sier Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes høyskole og USA-forsker, til Dagsavisen.
– Så lenge Trump er president, og har Bannon, Miller og Gorka i administrasjonen, er det riktig å si at det er en ytre høyre-administrasjon.
Men Trumps håndtering splitter republikanerne. Antirasisme står sterkt i partiet, og ikke alle støtter retningen Trump trekker partiet i, sier Raknes.
– Kan bli vendepunkt
Enkelte eksperter omtaler Charlottesville som et mulig vendepunkt for «den hvite identitetsbevegelsen» i USA. Ytre høyre håper på å få en større samlet effekt enn sine enkeltgrupper ved å utvide sine «valgkretser». Det gjør de ved å bygge på frykten til en økende og elastisk gruppe marginaliserte hvite som føler at politikerne har oversett dem, på et tidspunkt der det er uro over en demografi i endring og et kulturelt landskap som har forlatt dem, sier Brian Levin, direktør for Center for the Study of Hate and Extremism til Pro Publica.
Nyhetsnettstedet Vice viser at denne type samlinger kan være et sted der ytterliggående grupper kan blande med nettroll for å danne en bred og enestående koalisjon. Forsker Laura Goldblatt ved Universitetet i Virginia tror derimot at ved at holdningene til det ytre høyre kommer fram i lyset vil føre til at flere amerikanere vil ta avstand fra dem, sier hun til New York Times. Den selverklærte grunnleggeren av «alt-right»-bevegelsen i USA, Richard Spencer, kalte demonstrasjonen «en stor moralsk seier når det gjelder å vise styrke». Matthew Heimbach, grunnlegger av Nationalist Front, en nynazisitisk gruppe, hevder at de har vist at bevegelsen ikke bare er på nett, men vokser.
Les også: Dropper USA, ser mot Mexico
Voldelige protester
Volden i Virginia brøt ut etter flere sammenstøt mellom hvite nasjonalister og deres motstandere i år.
8. juli: Ku Klux Klan-medlemmer som demonstrerer til støtte for statuen av en sørstatsgeneral, konfronteres av flere hundre motdemonstranter i Charlottesville, Virginia.
4. juni: Politiet bruker sjokkgranater og pågriper et titall personer under et sammenstøt mellom tilhengere av president Donald Trump og såkalte antifascister i Portland, Oregon.
7. mai: Tilhengere og motstandere av sørstatsmonumenter slåss og roper til hverandre under demonstrasjoner i New Orleans, Louisiana.
29. april: Medlemmer av Traditionalist Workers party, Nationalist Socialist Movement og andre grupper havner i verbale konfrontasjoner med motdemonstranter i Pikeville, Kentucky.
18. april: Tilhengere og motstandere av den hvite nasjonalisten Richard Spencer slåss mens han deltar på et arrangement ved Auburn University, Alabama. Tre blir pågrepet.
2. februar: Slåsskamper bryter ut når grunnleggeren av mannsgruppen «Proud Boys» på ytre høyre fløy deltar på et arrangement på New York University. Elleve blir pågrepet.
1. februar: Demonstranter kaster røykbomber, knuser vinduer og antenner et massivt bål ved University of California i Berkeley, som reagerer med å avlyse Breitbart-redaktør Milo Yiannopoulos' tale.
20. januar: Voldelige protester bryter ut blant Donald Trumps motstandere og tilhengere, deriblant hvite nasjonalister, mens presidenten innsettes i Washington.
Kilde: NTB