Må forsone en delt nasjon

Frankrikes nye president vil måtte samle en nasjon som er historisk splittet etter en opprivende valgkamp.

For å styre, trenger landets nye leder et flertall blant de 577 setene i nasjonalforsamlingen. Det endelige svaret, som avgjør hvor mye makt presidenten får, får vi først 18. juni, andre runde i valget til nasjonalforsamling. Dersom presidentens parti ikke får et flertall her, må vedkommende lede en koalisjonsregjering. Dette har skjedd tre ganger tidligere i fransk historie.

Resultatet av presidentvalget var ikke klart da Dagsavisen gikk i trykken i går.

Les også: Macrons velgere: - Vi er et knust land. Macron vil lime oss sammen

Dette er utfordringene Frankrike står overfor de neste årene:

1) Raseri

– Det viktigste blir å forstå franskmenns raseri, og ikke bare si at man hører det, sier den populære politikeren for De grønne, Nicolas Hulot.

Valgresultatene har vist et land som er splittet i to:

Den franske periferien og landsbygda, som er globaliseringens tapere, og lever under tøffe kår, har stemt på Nasjonal Fronts Marine Le Pen. Her er fattigdommen mer utbredt, arbeidsplassene færre og folk har lavere utdanningsnivå.

De største byene er globaliseringens vinnere, og der har de fleste stemt på sentrumskandidaten Emmanuel Macron. Her drar folk nytte av fordelene ved globaliseringen. Folk har større sjanse for å komme i jobb, og flere har høyere utdanningsnivå. En ny president kan ikke bare utforme politikk for globaliseringens vinnere.

Frankrikes leder må svare ved å utforme politikk og gi beskyttelse overfor dem som lever med ulempene av globaliseringen, skriver Guillaume Allègre, fransk økonom ved Sciences Po. Han omtaler valget som en «folkeavstemning om globaliseringen».

Spørsmålet mange stiller seg er: Hva har politikerne lært av av et valg der valgerne har vist dem historisk mistillit? Og blir de politiske endringene radikale - eller blir alt som før?

Les også: Macron: Hvem er han egentlig?

2) Økonomi

Frankrike er fortsatt verdens sjette største økonomi, til tross for flere utfordringer.

Franskmennene håper å ta neste trinn på stigen ifra Storbritannia etter brexit, med mindre Frankrikes nye president tar til orde for en «frexit». Dommen mot utgående president François Hollande har vært hard: To tredeler mener at det står dårligere til med økonomien enn da han overtok i 2012, ifølge TV-kanalen Franceinfo. Hollande har ikke innført nødvendige økonomiske reformer, mener kritikere.

Nær hver fjerde franskmann mellom 16 og 25 år, er arbeidsledig. Ungdomsledigheten har drevet mange unge til å stemme på Le Pen. Arbeidsledigheten i befolkningen ellers er på 10.1 prosent. Frankrike gjør det dermed langt dårligere enn sine naboer og konkurrenter, Tyskland og Storbritannia, og ligger i det øvre sjiktet av ledighetstoppen i Europa.

Det kan også bli omkamp om loven som styrer fransk arbeidsliv, som ble innført da Macron da var finansminister. Det kan innebære oppmykninger i 35 timers arbeidsuke, og færre rettigheter for arbeidstakere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

3) Sikkerhet

Frankrike har vært et av landene i Europa med flest fremmedkrigere i Syria og Irak. Hvorfor radikaliseres så mange ungdommer som er født og oppvokst i Frankrike? Flertallet av terrorangrepene de siste årene i Frankrike har vært utført av statsborgere som er født i landet. De fleste har blitt radikalisert i fengsel. Innsatsen for å bekjempe radikalisering har så langt vært mislykket.

4) EU og utenriks

Frankrike er part i den historisk viktige tysk-franske aksen i EU. Den nye presidenten må ta en tydelig ledelse for reform i et EU i tillitskrise.

Snart venter også et av de mest spennende møte i kalenderen: Det er allerede bestemt at Frankrikes nye leder vil møte Trump 25. mai.