Verden

Macrons velgere: - Vi er et knust land. Macron vil lime oss sammen

- Det hadde blitt borgerkrig med Le Pen, sier Macron-velgere i Paris.

PARIS (Dagsavisen):

- Frankrike er knust. Macron vil samle sammen bitene og lime oss sammen igjen, sier Laid Slimani (30), funksjonær, til Dagsavisen.

Han har tatt turen til Louvre-museet fra La Corneuve, en av forstedene utenfor Paris, for å feire den uavhengige sentrumskandidaten Emmanuel Macron (39).

Feiringen av seieren utvikler seg til en real fest på Louvre-plassen.

- Jeg skal gjøre alt jeg kan for at Nasjonal Fronts velgere ikke skal ha noen grunn til å stemme på de ekstreme i 2022, lover Macron fra talerstolen. 

- Borgerkrig med Le Pen

Også Marina Abdelmalek (26), legesekretær, er her sammen med ektemannen Mohammed Abdelmalek (37).

- Jeg er lettet. Med Le Pen hadde rasismen fått mer spillerom. Det hadde blitt borgerkrig med Le Pen, sier hun.

Macron har vunnet med en oppslutning på 65.8 prosent over Marine Le Pen, Nasjonal Fronts kandidat, som fikk en oppslutning på 34.2 prosent, ifølge opptellingen av stemmer til nå, skriver Le Monde.

LES OGSÅ: Macron: Hvem er han egentlig?

- Folket er alltid misfornøyd

Macrons tilhengere veiver med franske flagg og EU-flagg om hverandre foran Louvre.

- Tross seieren har jeg blandede følelser, sier Michel Mangin (28), jusstudent og konsulent.

Forskjellen mellom Macron og Le Pen er langt mindre enn i 2002, da president Jacques Chirac vant med vel 80 prosent mot Jean-Marie Le Pen, grunnleggeren av høyreekstreme Nasjonal Front.

- Folk er stadig mindre redde for å stemme på det ekstreme høyre, sier han, og mener folk bør skjerpe seg.

- Franskmenn klager alltid. Folk er misfornøyd uansett. Bare se på USA. Arbeidsledigheten er lav, men likevel stemte de fram Trump! sier Mangin.

Han har med seg to polske venninner, som også er lettet over Macrons seier.

- Dette er et ja til Europa, sier de.

Mangin mener det er en klar fordel at Frankrike nå endelig får en ung president.

Slimani (30), som feirer Macrons seier utover kvelden, mener Macron må lytte til forstedene, der mistilliten til til politikerne er høy.

- Hva slags råd vil du gi ham?

- Det viktigste er å redusere skoleklassene og gi folk jobb, sier han til Dagsavisen.

- Hva er nøkkelen til at du selv har lykkes?

- En god oppdragelse fra moren min, god integrering i republikansk ånd og en islam der kjerneverdiene er toleranse, menneskelighet og kjærlighet.

Seieren til pro-europeiske kandidaten skjer etter en skitten valgkamp, preget av flere skandaler.

Neste utfordring for Macron-leiren blir å få 290 seter og sikre seg et flertall blant de 577 setene i nasjonalforsamlingen. Valget i nasjonalforsamlingen skjer 11. og 18. juni.

Må samle splittet nasjon

Macron inntar presidentembetet som er et av de mektigste i verden. I Frankrike har presidenten bredere fullmakter enn i USA.

Men det blir en historisk vanskelig oppgave som venter den nye presidenten: Macron må samle et Frankrike som ikke har vært mer splittet på lenge.

Valgresultatene fra første runde viste et Frankrike delt i to, der de store byene, som beskrives som globaliseringens vinnere, har stemt på Macron. Folk på landsbygda og i periferien, som kalles globaliseringens tapere, har stemt på Le Pen.

Macron må nå ut til det «Det glemte Frankrike», som Le Pen sier hun har representert alene.

Kan få flertall

Macrons bevegelse ligger an til å få mellom 249 og 286 seter i nasjonalforsamlingen, ifølge en måling fra OpinionWay-SLPD utført før første valgrunde, skriver finansavisen Les Echos.

Med stemmer fra de franske territoriene utenom og franskmenn i utlandet, er det ikke umulig at Macron kan sikre seg flertall, sier Bruno Jeanbart i OpinionWay.

Høyrepartiene ligger an til å få 200 til 210 seter. Nasjonal Front støter i glasstaket og får knappe 15-25 folkevalgte. Sosialistpartiet får bare 28 til 43 seter, mens Venstrefronten får 6-8 representanter.

Men dette kan endre seg i løpet av de neste ukene.

Oppvask i Le Pen-leiren

Til tross for at Marine Le Pen ledet det ekstreme høyrepartiet til et historisk resultat, blir det trolig et internt oppgjør i Nasjonal Front.

Her er det misnøye med valgkampen, der linjen til sjefsstrateg Florian Philippot, og hard EU-motstand, har fått dominere, skriver Le Monde.

Le Pen har også fått kritikk for den siste og avgjørende TV-duellen med Macron.

Her opptrådte hun agressivt, og skapte forvirring rundt hvorvidt Frankrike skulle ha euro og franc samtidig, dersom franskmennene sa ja til å melde seg ut av EU i en folkeavstemning.

- Fire Frankrike

Valgresultatet i første valgrunde viste et Frankrike splittet mellom fire politiske retninger, som alle lå rundt 20 prosent hver, fra det ytre venstres mann Jean-Luc Mélenchon, til det konservative partiets Francois Fillon, til ytre høyre og Le Pen.

Nærmere 40 prosent ga sin støtte til dem som ønsker et oppgjør med systemet: Mélenchon, på ytre venstrefløy, og Le Pen, på ytre høyrefløy.

Hvor mye makt får han?

Tradisjonelt stemmer franskmennene fram presidentens parti i nasjonalforsamlingen.

Men Macron har ikke noe tradisjonelt parti i ryggen, etter han hoppet av som finansminister for sosialisten Francois Hollande i fjor høst.

I stedet har han en fersk politiske bevegelse, «En Marche!», som ble stiftet for et år siden, da han selv var finansminister. Bevegelsen, som begynte som en oppstartsbedrift, er inspirert av Obama-kampanjens metoder. Den teller nå over 200.000 medlemmer.

LES OGSÅ: Møt Macrons tilhengere i Oslo: – Bare Macron kan samle oss

Blir mektig

Skulle ikke den nye presidenten få et flertall bak seg i nasjonalforsamlingen, vil Frankrike få en koalisjonsregjering. Det vil innebære svekket makt til presidenten, og har skjedd tre ganger før i historien.

Da vil flere av presidentens privilegier, som å lede forsvarsstyrkene og forhandlinger og ratifisering av traktater, deles med statsministeren. Det betyr blant annet at presidenten og statsministeren må bli enige om forsvarsminister og utenriksminister.

På innenriksfronten, er det statsministerens program som vil gjelde, og ikke presidenten.

Macron har lovet en regjering som bedre representerer et moderne Frankrike, med flere kvinnelige ministre og representanter fra sivilsamfunnet, i stedet for gamle travere i politikken. Dem har velgerne fått nok av.

Halvparten av dem som stiller til valg i nasjonalforsamlingen for Macrons bevegelse «En Marche!», har ikke bakgrunn fra politikken.

LES OGSÅ: Partibygging blir neste oppgave for Macron

Mer fra Dagsavisen