Hajer Sharief mottar i dag prisen på den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim. Dagsavisen møtte Sharief i Oslo i september i fjor da det ble kjent at hun er årets vinner.
Sharief var 19 år i 2011 da krigen i Libya brøt ut. Hun studerte medisin i hovedstaden Tripoli og jobbet som frivillig på byens sykehus. Hun opplevde på nært hold hvordan et fredelig samfunn plutselig kan bli voldelig og de forferdelige konsekvensene av krig.
Les også: Flertall for Libya-evaluering
Alle tapte
I 2011 spredte Den arabiske våren seg fra land til land i regionen. I Tunisia og Egypt førte folkeprotestene i gatene til at diktatorene falt, i Libya reagerte diktator Muammar Gaddafi med vold mot opposisjonen. Snart brøt det ut borgerkrig.
– Da revolusjonen startet var alle entusiastiske og ingen trodde det kunne bli krig. Libya under Gaddafi var fredelig og rolig. Han var en diktator og styrte landet etter militær ideologi, men drap var sjeldent og du så ikke folk med våpen på gata. Etter 2011 endret dette seg fullstendig, sier Sharief.
Borgerkrigen i Libya endte med at Gaddafi ble drept. Da hadde NATO bombet landet på opposisjonens side i måneder. Men Sharief føler ikke at de revolusjonære vant krigen. Libya har siden forfalt i kaos og intern maktkamp. Landet herjes av lovløse tilstander og terrorgruppa IS har bygd seg opp.
– Begge sider tapte. Det libyske samfunnet brøt sammen, sier Sharief.
Hun blir ofte spurt om hun føler seg utrygg i Tripoli.
– Jeg har så mange følelser knyttet til Tripoli fordi det er mitt hjem. Folk har tilpasset seg den forverrede sikkerhetssituasjonen, sier hun.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Manglet plan
Sharief har fulgt med på de politiske debattene i landene som deltok i bombeangrepene. Norge er blant landene som bombet mest. Kritikere av krigen har ment at NATO må ta ansvar for dagens anarki i Libya. Så langt har det ikke vært noen offentlig gjennomgang av den norske krigsdeltakelsen. Sharief savner mer selvransakelse fra landene som deltok.
– Det handler om å ta ansvar for det en gjorde for å hindre at samme feil gjøres igjen. Alle land gransker alt mulig, hvorfor har det ikke vært granskninger av dette? spør hun.
– Ingen vet hva som ville skjedd uten den internasjonale intervensjonen, men alle skjønner at det ville føre til samfunnskollaps så lenge ingen hadde noen plan for hva som skulle komme etterpå, sier Sharief.
Da Sharief jobbet på sykehus under borgerkrigen fikk hun se på nært hold de alvorlige konsekvensene av bombeangrepene. Hun husker spesielt godt en eldre mann med bombeskader. Mannen lå i koma i tre måneder før han døde.
– NATO-landene skrøt av presise luftangrep. Men denne mannen hadde ikke noe med krigen å gjøre, sier hun.
Kvinnene må med
Å oppleve hvordan landet hennes ble forvandlet, fikk personlige konsekvenser for Sharief. Hun skiftet til jusstudier, og bestemte seg for å jobbe for fred. Hun er særlig opptatt av at kvinner og unge må involveres i å bygge landets framtid.
– Krig handler om menn, men fred handler også om kvinner. Kvinner prioriterer annerledes. De må med i fredsarbeidet, sier hun.
Sharief har lagd sin egen fredsorganisasjon «Together we build it» i Libya og hun samarbeider med både Kofi Annan og FN, ifølge Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Det er for dette arbeidet hun nå belønnes med Studentenes fredspris. I begrunnelsen står det at hun prises for sitt «modige arbeid for å inkludere kvinner og ungdom i fredsbyggende arbeid i Libya og i verden for øvrig. (..) Dette til tross for at hun har møtt sterk motstand og satt seg selv i livsfare.»
Fredsprisen deles ut annethvert år av den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim. Prisen gis til en student eller en studentorganisasjon som har gjort en særlig innsats for fred, demokrati og menneskerettigheter.
Les også: Dette sa Huitfeldt og Ap om Libya-evaluering for 10 måneder siden