STANDING ROCK (Dagsavisen): Jubelen runget mellom tradisjonelle tipier, små og store grønne telt og parkerte biler i protestleiren ved Sioux-reservatet Standing Rock i Nord-Dakota, da nyheten kom om at den amerikanske hærens ingeniørkorps foreløpig ikke vil gi tillatelse til å bygge en svært omstridt oljeledning under Oahe-innsjøen langs Missouri-elven.
– Et mirakel
Like etter formet de mange tusen menneskene en sirkel rundt leiren, hvor de holdt hender og feiret seieren få hadde turt å håpe på.
– Jeg er så glad, jeg er nesten i sjokk, sier Megan Toben (35), som reiste fra Nord-Carolina for åtte dager siden, for å vise solidaritet med Sioux-stammen.
Hun gråter av glede og overraskelse over de gode nyhetene.
– Det er nesten som et mirakel. Vi har vunnet mot de mektigste kreftene i verden: amerikanske myndigheter, internasjonale banker og fossilindustrien, og det med fredelig motstand. Det er utrolig, sier Toben til Dagsavisen. I helgen var flere tusen demonstranter på plass. Mange har vært her siden april, og det har vært flere voldelige sammenstøt med det lokale politiet og private sikkerhetsselskap.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Sterke sammen
Avgjørelsen kom overraskende, bare en dag før myndighetene i Nord-Dakota hadde varslet at de ville tømme leiren, der flere tusen mennesker har samlet seg de siste månedene i protest mot utbyggingen av en oljerørledning. Sioux-stammen frykter byggingen vil forurense vannet og krysse hellige og historiske områder.
I løpet av helgen har opptil 3.000 krigsveteraner kommet til området for å beskytte aktivistene. En av dem er Matthew Robie, fra USAs marine, som har kjørt i tre dager fra California.
– Jeg avla en ed for å beskytte landet mitt. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte å gjøre det på enn å beskytte urbefolkningen som beskytter naturen vår, sier Robie til Dagsavisen.
Vennene Ohiyesa Locke og Samantha Long Feather har begge vokst opp her på Standing Rock-reservatet, og har kommet tilbake hver helg siden sommeren for å forhindre utbyggingen av oljerørledningen. De kaller seg «vannbeskyttere» heller enn demonstranter, og er begge aktive i USAs militære. Samantha Long Feather sier støtten fra fjern og nær har vært overveldende.
– Det viser at det nytter å stå sammen. Jeg håper det holder, sier 28-åringen til Dagsavisen.
For selv om byggetillatelsen holdes tilbake, er det ingen som tør tro på noen permanent seier.
Visesekretær for hærens sivile innsats, Jo-Ellen Darcy, sier avgjørelsen er basert på behovet for å «undersøke alternative ruter» for rørprosjektet. Hun understreker at dette ikke utelukker at rørledningen kan bli lagt under reservoaret.
– Selv om vi har hatt en vedvarende diskusjon og informasjonsutveksling med siouxene ved Standing Rock og Dakota Access, er det tydelig at det er mer jobb som må gjøres, sier hun, ifølge NTB.
Oljerørledningen strekker seg gjennom fire delstater og har et budsjett på 32 milliarder kroner. Prosjektet er i stor grad ferdigstilt, bortsett fra delen som er planlagt under innsjøen Oahe.
Bekymret for Trump
Påtroppende president Donald Trump eier aksjer i selskapet Energy Transfer Partners, som har bygd 87 prosent av oljerørledningen ferdig. Selskapet ga også 100.000 dollar til Trumps valgkamp.
Også norske penger har vært og er investert i prosjektet, som er beregnet å koste opp mot 3,8 milliarder dollar og gå på tvers av fire stater. DNB var den første internasjonale banken som trakk ut sine investeringer, etter at det ble kjent i oktober. Siden har en sveitsisk bank gjort det samme. DNB har fortsatt penger investert i et rammelån på til sammen 2,8 milliarder dollar til selskaper involvert i prosjektet. Dette lånet er nå til vurdering (se undersak). Også Statens pensjonsfond Utland har investert 6,7 milliarder kroner i de tre selskapene som bygger, eier og skal drifte rørledningen. Disse investeringene er til vurdering i Etikkrådet, som er oppnevnt av Finansdepartementet.
Statoil er også tungt inne på eiersiden i Bakken-feltet, der oljen skal transporteres fra. Feltet ble oppdaget på gården til den norskættede bonden Henry Bakken i 1951, men selskapet er ikke involvert i byggingen av rørledningen.
Greenpeace: – En fantastisk opptur
– Dette viser at det nytter å kjempe mot ting som er galt, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.
Av Åsne Gullikstad
En fantastisk opptur, kaller Truls Gulowsen den siste utviklingen i striden om oljeledningsprosjektet i Nord-Dakota.
– Seieren kommer av det omfattende samarbeidet mellom miljøbevegelsen og de som kjemper for urfolks rettigheter. Når ulike grupper kan stå sammen om slike saker og vinne, gir det også håp om at dette kan gi en ny kraft i miljøbevegelsen til å vinne andre kamper, sier Truls Gulowsen til Dagsavisen.
Han trekker fram den brede alliansen i saken som en viktig suksessfaktor.
– Det at man har fått krigsveteraner med har vært viktig. Arbeidet har dessuten vært en kombinasjon av disiplinert sivil ulydighet og målbevisst arbeid rettet mot politikere og involverte selskaper, som har vist seg effektivt, sier Gulowsen.
– Dette er både et fossilprosjekt som verden ikke trenger, og i tillegg et gigantisk overgrep mot indianerne i Dakota, mener han.
At Donald Trump eier aksjer i Energy Transfer Partners kan virke enda mer mobiliserende om det blir en ny runde, mener Gulowsen.
– Hvis en amerikansk president overkjører indianerne til fordel for sine egne private investeringer gir det en svært god grunn til å konfrontere Trump, sier Gulowsen.
DNB-lån
DNB opplyste i november at banken har solgt sine eierandeler i selskapene som er involvert i prosjektet. Men DNB er fortsatt långiver til prosjektet.
Truls Gulowsen mener utsettelsen rundt prosjektet nå gir bankene som er involvert en anledning til å trekke seg ut.
– Det er ingen tvil om at de premissene lånene er blitt innvilget på grunnlag av, nå er brutt. Nå vil det komme en konsekvensutredning om prosjektet som vil gi en lang tenkepause for selskapene som er involvert. Jeg ser ingen grunn til at ikke DNB nå vil trekke tilbake lånene. DNB er blitt stadig mer opptatt av klimaspørsmål. Når banken ser nøye på dette vil den finne ut at dette både innebærer brudd på menneskerettighetene og er investering i fossil infrastruktur som verden ikke trenger, sier Gulowsen.
Han sier han også vil bli overrasket om ikke Oljefondet trekker seg ut av de involverte selskapene.
420 organisasjoner fra 50 land, inkludert Greenpeace, sendte i forrige uke et fellesbrev til alle de 17 bankene som står bak finansieringen av prosjektet, der de blant annet krever at bankene fryser alle videre låneutbetalinger til prosjektet, og om nødvendig også trekker lånene om man ikke oppnår enighet med Standing Rock Sioux-stammen.
– Følger tett
DNB kunne i går ikke svare Dagsavisen på om lånene blir trukket tilbake.
– Vi følger situasjonen tett, og har fått med oss den siste utviklingen i saken. Amerikanske myndigheter ønsker nå å gjøre en grundigere vurdering av trasévalg før man fullfører byggingen. Vi håper det kan bidra til å dempe konfliktnivået som er oppstått, og at alle parter i saken nå vil jobbe sammen for å finne gode løsninger, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i en kommentar til Dagsavisen.
DNB sier banken har tatt initiativ til en objektiv og faktabasert vurdering av hvordan urfolks rettigheter er ivaretatt i prosessen. Bankene som deltar i finansieringen av prosjektet har engasjert en uavhengig menneskerettighetsekspert for å gjennomgå ulike sider av godkjennelsesprosessen knyttet til rørledningen. Eksperten vil deretter vurdere eventuelle anbefalinger til prosjektet på bakgrunn av evalueringen, ifølge banken.
Ifølge DNB er bankens policy tydelig på at banken kun skal finansiere prosjekter som møter DNBs krav til miljømessige og sosiale forhold.
