– Et forsøk på å få kontakt

Nord-Koreas prøvesprengning av en atombombe blir fordømt på det sterkeste internasjonalt, inkludert av Nord-Koreas nærmeste allierte, Kina. Det er den fjerde prøvesprengningen siden 2006, men eksperter sår tvil om det virkelig er en miniatyr-hydrogenbombe som er sprengt, slik Nord-Korea selv hevder.

– Vil bli kontakt

– Det er en skrekkelig og farlig situasjon, men det er faktisk en viss rasjonalitet bak atferden til Nord-Koreas regime, sier direktør Geir Helgesen ved Nordisk institutt for asiatiske studier ved Universitetet i København.

– Nord-Korea ønsker med dette egentlig å komme i dialog med Vesten. Det høres ikke rasjonelt ut, men landet har vanskelig for å komme i kontakt med lederskapet i land som Sør-Korea, Japan og USA. USA ser på Nord-Korea som «banditter» og vil ikke belønner dårlig oppførsel. Men Nord-Korea har også erfaring med at landet etter slike hendelser først blir fordømt av verdenssamfunnet, kanskje med sanksjoner og mer isolasjon. Men så går det noen uker, og så blir det mulighet for en dialog, sier Helgesen.

Han påpeker at det er vanskelig for USA og Vesten å argumentere for at man ikke vil snakke med Nord-Korea dersom det virkelig er fare for et krigsutbrudd.

Helgesen understreker at ønsket om kontakt ikke er den eneste årsaken.

– Nord-Korea føler seg som, og er, en paria. Landet er redd for at Vesten overveier en militær løsning mot Nord-Korea, som man har forsøkt andre steder, som i Irak. Afghanistan og Libya. Derfor bygger de opp egne våpen, sier Helgesen til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke hydrogenbombe?

– Med denne vellykkede prøvesprengningen av vår historiske hydrogenbombe har vi sluttet oss til de avanserte atomstater, ble det meldt på statlig fjernsyn i Nord-Korea natt til i går norsk tid. En hydrogenbombe er langt kraftigere enn en vanlig atombombe.

Men flere eksperter mener rystelsene i bakken var for svake til at det kan ha vært en eksplosjon av en hydrogenbombe.

– Foreløpig ser det ut til at de har gjennomført en vellykket kjernefysisk test, men at de har mislykkes med det andre nivået, en hydrogeneksplosjon, sier Crispin Rovere, en atomekspert med base i Australia, til nyhetsbyrået AFP.

Krisemøte

FNs sikkerhetsråd kalte i går inn til hastemøte som ble holdt i går kveld norsk tid.

Storbritannias utenriksminister Philip Hammond var i Kina i går. Hammond påpekte at både Storbritannia og Kina fordømmer hendelsen og støtter en gjenopptakelse av de såkalte sekspartsforhandlingene, som involverte Nord-Korea, Sør-Korea, USA, Kina, Japan og Russland.

Disse forhandlingene ble påbegynt etter at Nord-Korea i 2003 trakk seg ut av den internasjonale ikkespredningsavtalen. De foregikk i flere runder over de påfølgende år, og oppnådde framgang da Nord-Korea gikk med på å stanse atomprogrammet i bytte for oljebistand og en normalisering av forholdet til USA og Japan. Men i 2009 utførte Nord-Korea en mislykket utskytning av en satellitt, noe som førte til fordømmelse og sanksjoner. Nord-Korea svarte med å trekke seg ut av forhandlingene og gjenoppta atomprogrammet.

– Bekvem fiende

Geir Helgesen mener Vesten nå bør overveie hva man kan gjøre for å unngå at spenningen fortsetter.

– Verken FN, USA eller andre tror egentlig at Nord-Korea kommer til sunn fornuft ved hjelp av fordømmelser og isolasjon, sier han.

Han tror det om en stund vil bli en dialog gjennom hemmelige møter på et lavere nivå med Nord-Korea. Men han mener det er langt igjen til en virkelig tilnærming mellom Vesten og Nord-Korea. Til det finnes det for mange ulike interesser fra flere parter – ikke minst fra USA. Helgesen påpeker at det for USA er viktig å ha en sterk militær tilstedeværelse i regionen, og at Nord-Korea gir en grunn.

– Nord-Korea utgjør en bekvem fiende, sier han.

Også USAs allierte Japan og Sør-Korea er en del av rivaliseringen vis-à-vis Kina.

– Kina vil være svært var overfor ethvert skritt Japan eller Sør-Korea tar for å forbedre sitt missilforsvar, sier Zhang Baohui, atomsikkerhetsekspert ved Hongkongs Lingnan-universitet, til Reuters.

– Nord-Korea vil være unnskyldningen, men kinesiske strateger vil se det som et tiltak mot Kina, sier Zhang Baohui.

Må ha dialog

I Bill Clintons tid som president i USA dro daværende utenriksminister Madeleine Albright til Nord-Korea. Det skjedde under perioden med den sørkoreanske solskinnspolitikken, som la vekt på større samarbeid med Nord-Korea. Nord-Korea og omverdenen må tilbake til dialog, mener Helgesen.

– Den sørkoreanske presidenten har selv sagt at det kun er én vei, og det er dialog. Selv om man ønsker Nord-Korea dit pepperen gror, er de der, og den politikken man har hatt lenge, virker ikke, sier Helgesen.