Verden

Vil gjøre atomvåpen til historie

Rekordmange land deltar på en konferanse om atomvåpens fare i Wien. - Problemstillingen er mer aktuell enn noensinne, mener Nei til atomvåpen.

En demonstrant i Wien protesterer mot Irans antatte atomprogram. FOTO: JOE KLAMAR/NTB SCANPIX

Med Jernteppets fall pustet verdenssamfunnet lettet ut. Den mest overhengende faren for atomangrep forsvant og nedrustningen av atomvåpenlagrene kunne fortsette uforstyrret.

Men arbeidet for atomnedrustning sliter i motbakke. Daglig leder i Nei til atomvåpen (NTA), Anne Gerd Haarr, mener problemstillingen nå har blitt mer aktuell enn noensinne.

- Det var mange som trodde atomvåpnene skulle forsvinne når den kalde krigen var over, men faktum er at det fortsatt finnes arsenalmakt til å utslette verdens overflate. Krisen i Ukraina har igjen økt spenningene mellom øst og vest og aktualisert situasjonen på nytt. Ukraina-konflikten skal ikke være et argument for å beholde atomvåpen, heller tvert imot, mener Haarr.

Hun deltar på den store atomvåpenkonferansen i Wien som åpnet i går og fortsetter i dag. Målet er å få i gang en prosess for å forby atomvåpen.

 

«Reell risiko»

- Så lenge atomvåpen eksisterer, vil også risikoen for at de blir brukt, med overlegg eller ved uhell, være til stede, advarte Østerrikes utenriksminister, Sebastian Kurz da han åpnet den store atomvåpen-konferansen i landets hovedstad i går.

De siste årene har oppmerksomheten økt rundt de overhengende humanitære farene som atomvåpen representerer. I mars i fjor ble det tatt initiativ til en internasjonal konferanse om temaet i Oslo. Nesten to år senere deltar 157 stater på den tredje konferansen i rekken, hvor atomvåpenets risiko blir omtalt som «reell, og mer alvorlig enn tidligere antatt.»

 

Ny opprustning

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Sverre Lodgaard sier at USA og Russland investerer i våpensystemer som peker 20-30 år framover i tid, at Kina, India og Pakistan ruster opp, og at Nord-Korea ser ut til å satse mer på atomvåpen. Konferansen i Wien har som mål å motarbeide utviklingen mot mer atomvåpen.

- At 157 land deltar i Wien er et uttrykk for den utålmodigheten som finnes og det faktum at nedrustningen har gått langsomt. Nå reverseres den. Problemstillingen er i høyeste grad relevant, sier Lodgaard.

 

Vil forby atomvåpen

Haarr forteller om en ånd av samarbeid og enighet blant de frammøtte delegatene.

- Mange har allerede sagt klart og tydelig fra om at de ønsker et folkerettslig forbud mot atomvåpen. Vi er nødt til å komme oss vekk fra den ulne retorikken som atommaktene bruker for å forsvare våpnene. Det er absurd at det farligste masseødeleggelsesvåpenet er det eneste som ikke er forbudt, sier hun.

En av bekymringene i Wien er at et stridshode skal gå av ved et uhell, enten som følge av menneskelig eller maskinell feil. Norsk Folkehjelp og Røde Kors sier at verdenssamfunnet ikke er forberedt eller har kapasitet til å takle et slikt scenario.

- Forskere har informasjon om hundrevis av nesten­ulykker og en lang rekke tilfeller av nestenbruk av atomvåpen, sa våpenpolitisk leder i Norsk Folkehjelp, Grethe Østern, til NTB i går.

Lodgaard mener verdenssamfunnet innser alvoret dersom en bombe skulle gå av. Likevel mener han det vil være umulig å forsvare seg dersom en sprengning skulle finne sted.

- Det finnes ikke noe forsvar hvis de detoneres. Disse våpnene er så kraftige at skadevirkningene nødvendigvis blir enorme. Dette har vi visst i all den tid atomvåpen har eksistert, men det er likevel bra at folk bli minnet på det, sier seniorforskeren.

 

Manglende deltakelse

Til tross for at de aller fleste selvstendige land er representert på konferansen, har fem av verdens atommakter, deriblant Russland, landet med verdens nest største atomvåpenlager, valgt å bli hjemme. Haarr mener de gjenværende atommaktene ikke ønsker å bli åpent utfordret på argumentene om hvorfor det er nødvendig å ha atomvåpen.

- Når man har forsøkt å holde på en slik retorikk i så mange år, skal det litt til å innrømme at man har tatt feil, sier hun og får støtte fra Lodgaard

- Atomvåpnene ligger i sentrum for stormaktenes nasjonale interesser. De har vist seg ganske ubrukelige, men tillegges fortsatt militær verdi, og de gir status. Det knytter seg dessuten sterke økonomiske og byråkratiske interesser til dem. Derfor er de uvillige til å gi slipp på dem, sier han.