JERUSALEM (Dagsavisen): Utenriksminister Børge Brende (H) har innledet politiske samtaler med israelske og palestinske ledere i et forsøk på å mekle fram våpenhvile i den bitre konflikten. Brende bekrefter at det er dialog med islamistgruppen Hamas i Gaza. Hamas-kontakten setter Norge i en unik posisjon sammenlignet med andre vestlige land.
- Det er viktig at alle de som har kontakter inn i Hamas, nå legger press på Hamas, slik at gruppen går med på en balansert våpenhvile. Norge gir denne typen innspill til Hamas, sier utenriksminister Brende til Dagsavisen.
USA og EU anser Hamas for en terrororganisasjon og har ingen, i det minste offisielle, kontakter med gruppen.
At Norge har opprettholdt kontaktene med Hamas, spesielt i disse dager med krigshandlinger, kan få internasjonale følger. En av de store utfordringene under denne krigsrunden er nettopp mangelen på pålitelig kommunikasjon inn til Hamas. Egypt, som tidligere har hatt rollen som megler, anser i dag Hamas som en fiende, ettersom islamistbevegelsen er forbundet med Egypts muslimske brorskap.
Diplomatisk kontakt
Brende bekrefter at Utenriksdepartementets diplomater i disse dager har samtaler med Hamas, men vil ikke si noe om hvorvidt det dreier seg om lederskapet i eksil, som sitter i Qatar, eller om det samtales med Hamas-lederne lokalt i Gaza. Flere av de lokale lederne er antatt å skjule seg under Shifa-sykehuset i Gaza.
Under sitt besøk i Israel i går fikk Brende flere smakebiter på hvordan det er å leve med Hamas-rakettene. Under møter med israelske politikere i Tel Aviv gikk flyalarmen, og Brende hadde sekunder på seg til å løpe til et bomberom. Rakettene ble skudd ned av det israelske rakettskjoldet over storbyen, og ingen ble skadet.
- Vi snakket sammen før flyalarmen gikk, så sto vi i bomberommet, og så fortsatte samtalene etterpå, sier Brende.
Etter samtaler med israelske ledere, som inkluderte utenriksminister Avigdor Lieberman i Ashkelon, en by nord for Gazastripen som hyppig blir angrepet med raketter, kjørte Brende til Ramallah for å ha samtaler med palestinske ledere.
- Israel har rett til å forsvare seg, og hvis Hamas bare slutter å angripe Israel med raketter, vil ikke Israel angripe Gaza. Men over 200 mennesker er blitt drept i Gaza og over 1.600 såret, og dette er fullstendig uakseptabelt, understreker Børge.
Lette blokaderegimet
De siste dagene har Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, ringt statsledere i verden og spurt hva de ville ha gjort hvis deres hovedsteder, det være seg London, Paris eller Moskva, var blitt utsatt for rakettregn.
- Vi må få til en våpenhvile, skape en lettelse i blokaden av Gaza og så gjenoppta fredssamtalene. Det vi ser nå, skjer jo idet stadig flere palestinere mister håpet om en tostatsløsning, sier den norske utenriksministeren.
Et av Hamas‘ viktigste krav under våpenhvileforhandlingene er ikke rettet mot Israel, men Egypt, nabolandet i sør. Å angripe Egypt med raketter har vært uaktuelt, men Hamas krever at nabolandet åpner sin grense til Gaza. Håpet har vært at krisen kan bli løst ved at også Egypt går med på et kompromiss.
Men her venter større problemer. Regimetoppene i Egypt greier knapt å skjule sitt hat og sin forakt for den palestinske islamistgruppen. På statlig egyptisk fjernsyn oppfordres palestinere til å gjøre opprør og velte Hamas-regimet. For Kairo er det uaktuelt å åpne grensen så lenge Hamas-politimenn venter på den andre siden.
President Abdel Fattah el-Sisi sier han er villig til å åpne grensen hvis styrkene til den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, kontrollerer området på den andre siden. Hamas vegrer seg og frykter at introduksjonen av Abbas‘ styrker vil bety begynnelsen på slutten for deres kontroll over Gaza.
Hamas isolert
Dermed er Hamas rent politisk klemt opp i et hjørne. For mens Israel er villig til å gi «stillhet i bytte mot stillhet», trenger Hamas mer. Gruppen har slitt med raskt fallende popularitet i Gaza og har lite å vise palestinerne etter sju års styre av kyststripen. Men verken Israel eller Egypt, de to landene med felles grense med Gaza, er villige til å gi islamistgruppen det de anser som en belønning for rakettutskytingene.
Krisen har også avslørt hvor svekket Hamas er blitt regionalt. Ifølge det første egyptiske våpenhvileforslaget skulle partene innstille kampene og så møtes i Kairo for å ha samtaler om en politisk løsning. Hamas anså forslaget som en felle og fryktet de ville få lite ut av samtalene hvis kampene allerede var over.
For Brende har det derimot vært viktig å huske på de sivile.
- Vi er svært opptatt nå av å få på plass en våpenhvile. For vi ser jo daglig de svære humanitære konsekvensene. Det er de sivile som blir rammet verst, sier han.
roger.hercz@dagsavisen.no