- Twitter ikke for folk flest

«I et rom på sykehuset gråter faren over liket av sin lille sønn. Han holder ham i armene sine og gråter. Våkne opp, jeg har funnet en leke til deg», skriver Mohammed Sullivan fra Gaza. Han blir linket til av den populære amerikanske journalisten Ezra Klein, med kommentaren «heartbreaking» (hjerteskjærende).

Fra hytta med ustabilt nett er en spent Erna Solberg glad for at Tyskland stakk av med VM-gullet: «Gratulerer Tyskland, imponerende spill, gjennom hele VM!», tvitrer hun til drøyt 96.000 følgere.

I USA forteller president Barack Obama sine 44 millioner følgere om behovet for å heve minstelønna i USA, med link til en fortelling om en skomaker i Maine.

Endrer nyhetsbildet

Den sosiale nettjenesten Twitter fyller åtte år i dag, og de 255 millionene aktive brukere starter uka med debatter om henholdsvis fotball-VM, Gaza, Hamas og den kjekke frontfiguren i musikkgruppa One Directions vonde kne. Meldingene handler om så mangt. Den frie flyten av informasjon påvirker nyhetsbildet i tradisjonelle medier, sier Bente Kalsnes, stipendiat på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

- Twitter blir brukt i alle politiske hendelser i dag. Mange myndigheter ser på sosiale medier som en trussel, fordi informasjonen flyter fritt, sier Kalsnes til Dagsavisen.

Sosiale medier har spilt en rolle i sosiale bevegelser og politiske omveltninger siden Twitter for alvor entret scenen under urolighetene etter valget i Iran i 2009. Siden har Twitter blitt aktivt brukt i så godt som alle store konflikter, fra den arabiske vår til protestene i Thailand og antikapitalistene Occupy Wall Street i USA. Med 140 tegn kan brukerne dele informasjon, legge ut bilder og lenke til andre nettsteder.

Typen informasjon som deles har endret seg siden starten i 2006, sier Kalsnes.

- Ikke for folk flest

Brukere har gått fra å dele hva de spiser til frokost til å dele informasjon om store nyhetssaker og politiske kampsaker. I Norge har rundt 20 prosent av befolkningen en twitterkonto, mens bare mellom seks og sju prosent bruker den aktivt hver dag. Det er ikke folk flest som bruker Twitter, sier Kalsnes.

- Mange politikere og kjendiser bruker det som en måte å promotere seg selv på. Twitter fungerer mer som en informasjonskanal enn for eksempel Facebook, som er mer personlig. Det er en meningssterk, opinionsdannende gruppe, sier Kalsnes om twitterbrukerne.

Hun forsker på sosiale medier og valgkamper i USA, Australia, Danmark og Norge og sier nettstedet brukes forskjellig i ulike land. Norske politikere har for eksempel mer dialog med sine følgere, sier Kalsnes. Det er de store og kjente som får mest oppmerksomhet også på Twitter.

- Forsterker eller utfordrer sosiale medier de gjeldende maktstrukturene?

- Det er det vanskelig å si. De store blir større, men det er også mange eksempler der små og ukjente kan nå et bredt publikum.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no