EU sender penger

- Jeg er dypt bekymret for rekken av handlinger fra væpnede personer og separatistgrupper i ulike byer i Øst-Ukraina, sier EUs utenrikssjef Catherine Ashton etter at prorussiske aktivister har beleiret bygninger i flere byer øst i Ukraina.

EUs utenriksministre møttes i Luxembourg i går for å diskutere den spente situasjonen og muligheten for ytterligere sanksjoner mot Russland. De 28 utenriksministrene ble enige om økonomisk bistand til Ukrainas bunnskrapte statskasse, men ennå ingen sanksjoner mot Russland.

Fjerner toll

Til sammen åpner EU for en milliard euro i økonomisk hjelp, i tillegg til USAs lånegarantier på en milliard dollar. EU fjerner også tollbarrierene for varer fra Ukraina, i et forsøk på å øke ukrainsk eksport og få Ukrainas skakkjørte økonomi på rett kjøl. Møtet i går var ment for å finne et svar på Russlands trusler om å kutte gasseksporten til en rekke EU-land, men helgens hendelser dominerte agendaen. Tysklands visestatsminister Sigmar Gabriel sier Russland forbereder seg på å sende russiske stridsvogner til Europa, og at Europa aldri kan ta frihet og sikkerhet for gitt.

USA sendte et av sine krigsskip til Svartehavet 10. april, og skipet meldte i går om at et russisk jagerfly gjentatte ganger sirklet over skipet. Oberst Steve Warren kaller overflygingen en provokasjon og et brudd på samarbeidsregler.

Frykter stridsvogner

Etter planen skal Ukraina holde presidentvalg 21. mai. Det henger nå i en tynn tråd, men kan fortsatt gjennomføres, tror eksperter. Landets prorussiske demonstranter har bedt om en nasjonal folkeavstemning, noe som også er nødvendig for å endre landets grunnlov. Ukrainas president Oleksander Turtsjinov åpnet i går for en folkeavstemning om landets framtid.

En føderalisering av Ukraina vil være den mest realistiske løsningen på krisen i landet, mener den danske forskeren Erik Kulavig, som leder senteret for Kald krig-studier ved Syddansk Universitet.

Føderal løsning

Erik Kulavig mener at sittende president Oleksandr Turtsjinovs varsel om en ny folkeavstemning er et forsøk på å forhindre at krisen eskalerer og utvikler seg til en borgerkrig.

- Slik det ser ut nå, tror jeg at en eller annen form for føderalisering av Ukraina vil være den mest realistiske løsningen for å skape ro, sier Kulavig til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Han mener en føderasjon - flere delvis selvstendige delstater med separate regjeringer og egen lovgiving - vil være med på å ivareta den russiske befolkningens ønsker.

- Men det er klart at det er en høyst vanskelig prosess. Jeg kan dog ikke se at det finnes andre muligheter, når mistilliten er så stor på begge sider, sier Kulavig ifølge NTB.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Uroen og spenningene har vokst i de østlige delene av Ukraina etter Russlands annektering av Krim i februar.

En rekke tilsynelatende koordinerte prorussiske aksjoner lørdag har vært med på å destabilisere situasjonen i regionen ytterligere.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa fredag at Russland ikke har noen interesse av å erobre den østlige delen av Ukraina.

Mange av dem som bor her, ser med nostalgi tilbake på tida under Sovjetunionen da området var et dynamisk senter for minedrift og tungindustri. Likevel er det bare et mindretall av innbyggerne som ønsker å tilhøre Russland i dag.

Et flertall av ukrainere i den østlige delen av landet snakker russisk som førstespråk.

Kilde: Ritzau, NTB