Verden

EU-lederskap på sparebluss

EUROKRISE: Gjeldstyngede Hellas overtok formannskapet i EU ved nyttår, men statusen som EUs store krisemedlem gir små muligheter for gjennomslag.

EUs formannskap vil gå på sparebluss det neste halve året. Når Hellas nå har overtatt jobben, skal landet bruke langt mindre penger og færre ansatte enn det som har vært vanlig tidligere.

- Noe annet ville sende helt feil signaler, ifølge det greske finansdepartementet, som etter flere år med luksusforbruk nå har lagt om stilen.

Håper på skifte

Formannskapet roterer mellom medlemslandene for et halvt år av gangen, og er et prestisjefylt verv. Posisjonen gir gode muligheter for å påvirke hvilke saker som skal opp på agendaen i EU i perioden. Men den dype økonomiske krisen i Hellas har svekket landets anseelse hos de andre EU-medlemmene, og dermed også mulighetene for å påvirke. Siden 2010 er Hellas satt under administrasjon av EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) og i praksis utestengt fra internasjonale lånemarkeder.

Landets skyhøye statsgjeld og dårlige økonomiske utvikling lå en stund an til å true hele eurosamarbeidet, og flere framtredende europapolitikere tok til orde for at Hellas måtte kastes ut av eurosonen. I den tyske valgkampen i høst sa kansler Angela Merkel at Hellas aldri skulle blitt med i euroen i utgangspunktet.

Den greske utenriksministeren, Evangelos Venizelos, håper at formannskapsperioden kan innlede en ny fase for EUs mest utskjelte og kriserammede medlem.

- Det vil ikke bli lett, men det er veldig viktig for Hellas ikke å opptre som et land i krise i den europeiske familien og globalt, men som en likeverdig partner og et medlemsland i EU og i eurosonen, sa Venizelos på en pressekonferanse om formannskapet i Aten i november.

Greker og EU-forsker Asimina Michailidou ved Arena senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo mener det var utaktisk av Venizelos.

- Om jeg var utenriksminister ville jeg ikke sagt noe sånt. Jeg tror ikke det finnes noen som ikke er klar over at Hellas har økonomiske problemer, så hvorfor skal han understreke det?

- I stedet burde han vektlagt hva Hellas ønsker å oppnå fordi det er viktig for EU, sier Michailidou til Dagsavisen.

Nasjonale saker dominerer

Jobber og økonomisk vekst står øverst på det greske utenriksdepartementets liste over hva de vil få til i EU i løpet av de neste seks månedene. Hellas‘ arbeidsledighet på 27,4 prosent er europarekord (snittet for alle EU-landene er 10,9 prosent), og selv om statsøkonomien nå viser små tegn til bedring gir ikke det utslag på arbeidsledighetsstatistikken.

Punkt to er EUs krisetiltak, å få på plass en bankunion og mekanismer for strengere kontroll med medlemmenes budsjetter.

Forsker Asimina Michailidou tror det blir vanskelig for greske myndigheter å nå fram med sitt syn.

- EUs oppmerksomhet om Hellas handler om nasjonale saker, som forhandlingene med troikaen, kuttene i statsbudsjettet og om regjeringen faller. Jeg tviler på at EU bare vil snu oppmerksomheten vekk fra dette, sier hun.

Betaler ikke regningene

Koalisjonsregjeringen til den konservative statsministeren Antonis Samaras er skjør. I november overlevde den en mistillitsavstemning i nasjonalforsamlingen. Regjeringen består av Samaras‘ parti Ny Demokrati og det sosialdemokratiske partiet PASOK, og kontrollerer kun et lite flertall i nasjonalforsamlingen. Det er også intern uenighet i regjeringspartiene om krisepolitikken.

Men kuttpolitikken har ført til at den greske økonomien går i pluss for første gang på flere tiår. I 2013 har staten fått inn betraktelig mer penger enn det som har gått ut, riktignok før utgiftene til renter på landets enorme statsgjeld er regnet med. Dette var et viktig krav fra Hellas‘ internasjonale långivere, den såkalte troikaen som består av Den europeiske sentralbanken, EU-kommisjonen og IMF. I januar skal troikaen på nytt på besøk for å kontrollere om Hellas overholder løftene om sparing og reformer som de har gitt i bytte mot kriselånene.

I høst har troikaen kritisert myndighetene for å være trege med å reformere og privatisere, og det har vært spekulert i om landet kan komme til å trenge et tredje kriselån.

Da statsminister Samaras besøkte kansler Angela Merkel i Berlin i november avviste han dette, og forsikret at Hellas er på rett kurs for å nå målene troikaen har fastsatt.

- Det vil ikke bli behov for noen ny avtale eller nye penger, sa Samaras.

Men en viktig forklaring på at budsjettet går i pluss er at Aten har sluttet å betale mange av regningene sine. Forsker Michailidou mener det ikke stemmer at den greske økonomien er på bedringens vei.

- Gjelda er ikke håndterbar og kuttpolitikken leder ingen vei. Om man bare slutter å betale for offentlige tiltak er det klart at budsjettet ser bedre ut, men en slik politikk leder ikke til utvikling, sier hun.

iselin.moller@dagsavisen.no

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen