I Englenes By

- Hva var det?

Phil McCollum rykker til. Blikket forlater boken og går raskt til Meredith, som sitter i den andre enden av sofaen. Hun ser skremt tilbake. De blir sittende, helt stille. Lytter. Det er for stille nå. Ute på balkongen venter den samme numne tausheten i kveldsmørket. Det er noe som ikke stemmer. Skuddene var for nær.

- Meri, jeg går ut.

Trebarnsfaren trekker jakkekragen opp over nakken, åpner døren og forsvinner ned trappen. Kalenderen viser april 2007. I knappe seks måneder har de nå bodd i Øst-Hollywood, men familien har lært det yrende livet i den belastede bydelen å kjenne, på godt og vondt. Det pleier å være folk i gatene nå, men ikke gateslag så nær. Ute på veien høres gråt, og Phil tar bena fatt. Flere haster nå i samme retning, mot det gule huset i enden av gaten der en ring av mennesker flokker rundt gjengmedlemmenes siste bytte. I midten ligger 19 år gamle José i armene til sin mor. Hun hikster, og en mann kommer løpende ut av huset og roper opprørt på spansk «Jeg sa at dette ville skje!».

Hvordan skal jeg komme forbi, lurer Phil. I kretsen rundt blodpølen står først og fremst unge gutter med barberte skaller, mørk hud, tatoveringer og svære jeans. Symboler Phil vet å vokte seg for en mørk natt i Los Angeles, men han tar likevel motet til seg.

- Har noen andre kommet gjennom til 911? roper han til sist. Phil slår nødnummeret og holder mobiltelefonen til øret mens han brøyter seg gjennom folkemengden. Innerst i sirkelen når han fram til José. Ansiktet er tildekket med blod, og moren vugger José som selv hvisker «Jeg vil ikke dø, jeg vil ikke dø».

- Kan jeg be for deg? spør Phil. Moren nikker, men en mann protesterer.

- Han skal be for José! Roper moren, og Phil får sin invitasjon. Han er så nervøs at bønnen gjaller, men han fortsetter helt til ambulansen kommer. Først da slipper Phil hånden til José og går hjem til Meredith. Hun husker godt det som skjedde  den kvelden for fem år siden.

- Jeg ble så redd! Phils hender var fulle av blod, men jeg forsto heldigvis raskt at det ikke var hans. Den natten endret alt. Den kvelden ble vi en del av dette samfunnet.

Verdens største religiøse mangfold

De ligger som perler på en snor i det urbane landskapet. Moskeer, synagoger, koptiske kirker, sikh gurdwaras, buddhistiske templer, tenrikyo kirker, katolske katedraler og et vell av frikirker er noen av gudshusene som nå preger gatebildet på tvers av LA. For med over 600 ulike trosretninger og minst 6.000 forskjellige menigheter har verdens største religiøse mangfold nå tatt bolig i Englenes By.

- Los Angeles er overraskende fredelig mangfoldet tatt i betraktning, men vi har den fordelen at vår by er historisk mangfoldig. Ulike bølger med immigranter har truffet kysten her opp gjennom historien, så vi er vant med å oppleve nye levesett og se folk i andre typer klær, understreker professor Daniel Rodriguez. Han underviser i Religion and Hispanic Studies ved Pepperdine University i California.

På begynnelsen av det forrige århundret var Los Angeles en bastion for WASP-kulturen (White Anglo-Saxon Protestant). Området hadde riktignok både vært bebodd av urbefolkningen og vært en del av det spanske imperiet, men samfunnsverdiene på begynnelsen av 1900-tallet reflekterte livssynet som den kristenkonservative befolkningen hadde tatt med seg på reisen fra Midtvesten med jernbanen Southern Pacific Railroad. Kristendommen sto høyt i kurs rundt 1920, men tidlig globalisering av Los Angeles skulle endre dette. En ny immigrasjonslov vedtatt i 1965 «The Immigration Act», som opphevet kvotene for innvandring knyttet til nasjonal opprinnelse, ble den utløsende faktor. Innvandringen endret de ulike religiøse gruppenes stilling i fylket radikalt, og førte fram til det religiøse og etniske mangfoldet som preger Los Angeles fylke i dag. Nå står den romerskkatolske kirken høyest i kurs, med over fire millioner tilhengere, mens protestantene er uten én felles trosretning med ett kirkesamfunn.

- Vi ser at gruppene som velger egne skoler og strøk sjelden integreres. Frykten for det ukjente forsterker ulikheter framfor å belyse likheter. Denne redselen for det fremmede bunner hos alle parter til sjuende og sist i frykten for å miste sin egen identitet, påpeker Rodriguez.

For professoren gir Los Angeles’ mangfold unike undervisningsmuligheter, noe som fører til økt kompetanse hos studentene.

- Jeg kunne ikke forelest på denne måten noe annet sted. Etter angrepene 11. september 2001 ser dessuten de religiøse gruppene selv behovet for en større forståelse og åpner dørene. Studentene mine får derfor besøke alt fra moskeer til templer og synagoger her i byen, sier Rodriguez.

Å øke kompetansen om verdens religioner var derimot ikke Phil og Meredith McCollums plan. Deres mål var enkelt. De ønsket flere disipler i sin tro, og med alle verdens trosretninger og etnisiteter under samme tak var det ingen grunn til å flytte utenlands. Alt de måtte gjøre var å bytte bydel.

Urban misjonering

– Det har vært givende, lærerike og tøffe år, forteller Phil. 37-åringen står ved prekestolen foran menigheten i Hollywood Church of Christ der det hele begynte for 13 år siden. Da Phil møtte Meredith under studietida på 1990-tallet, ved et universitet i Malibu, var ingen av dem spesielt religiøse. Som amerikanere flest hadde de vært med på sin del av den lokale kirkens grillfester og bibelstudier under oppveksten, men den unge Bakersfield-gutten var kommet til vestkysten for å bli lærer, mens Meredith fra Vermont gikk med stjerner i øynene. Den vakre rødtoppen ville bli skuespiller. På universitetet i California var det derimot andre krefter enn akademia som fascinerte mest. Gud. Og troen ga mening. En mening de gjerne ville dele med andre.

- Jesus ba oss om å reise ut i verden for å skape flere disipler, men vi er så heldige at alle religioner og folkeslag har kommet hit. Og framfor å gjøre dette på en akademisk intelligent måte, hvorfor ikke bruke hjertet, nestekjærligheten, slik som Jesus gjorde? sier Meredith (36).

Hun har tatt plass sammen med deres tre sønner Elijah (5), Isaiah (7) og Nathan (9) på benkeraden mens Phil deler erfaringene deres i front. Hollywood Church of Christ er en gren av protestantismen, og Meredith og Phil begynte i det små med å invitere hjemløse og andre prøvede sjeler til kirken på søndagslunsj for å spre gospelet.

- Å være kristen betyr ikke at du får et lettere liv, men sterke relasjoner. Både til Gud og dine medmennesker. Det gir et bedre liv, understreker Phil.

Paret giftet seg i 1996 og flyttet inn i et bevoktet område i en forstad til LA, i trygg avstand fra byens belastede strøk som preges av kriminelle gjenger og prostitusjon. Men avstanden til kirken ble for stor, og paret valgte til sist å vinke forstaden farvel til fordel for en liten leilighet i Vest-Hollywood. Tre gutter kom etter hvert til verden, men til tross for en hektisk småbarnstilværelse ville Phil og Meredith gi mer. Mer enn hva kirken kunne romme. De følte et kall.

- Hollywood Church of Christ lå kulturelt sett for langt unna mange av dem vi ønsket å nå, så vi innså at vi måtte ta budskapet ut til folk personlig, forklarer Phil etter å ha forlatt podiet.

Ivrige etter å dele sin tolkning av bibelen utdannet Phil seg til pastor, og begge lærte de seg spansk. Høsten 2006 var familien omsider rede til å ta det store steget. Med ny bopel i Øst-Hollywood skulle foreldrene nå drive urban misjonering i minst tre år.

- Det var selvsagt ikke uten nerver at vi flyttet inn i et av Los Angeles’ mer belastede strøk med tre små gutter, men frykt er nettopp samfunnets største fiende i dag. Vi kunne ikke la den kneble oss, sier Meredith.

Islamofobi

En høy sikh legger sin kirpan, et lite sverd, på båndet hos sikkerhetsvaktene ved Den jødiske føderasjonens hovedkontor i Los Angeles og rusler gjennom metalldetektoren. Praten går lett, de kjenner ham godt. Det er duket for månedens møte for The Interreligious Council of Southern California (IRC). Rundt bordet sitter kvinner og menn, noen med stive krager andre ikledd det som synes å være mer behagelige gevanter i friske farger. De representerer katolisismen, protestantismen, hinduismen, baha’i, buddhismen og sikhismen, for å nevne noen. Nylig vant de fram hos LAs byråd i samarbeid med et nettverk av religiøse grupper og trosbaserte organisasjoner. For i likhet med mange andre amerikanere har de fått øye på en voksende utfordring i vår tid. Mens etnisitet dominerte det amerikanske samfunnets kamp for likhet og frihet i det forrige århundre, trer religiøst mangfold fram som en av dette århundrets største utfordringer. Hvordan ulike trossamfunn går sammen for å skape et positivt mangfold står nå sentralt. Englenes By kan bli selve syretesten.

- Vi er stolte av å være verdens største religiøse mangfold. Det innebærer også at vi gjør det vi kan for å beskytte religionsfrihet for alle, i motsetning til hva som ser ut til å skje i Europa, påpeker sikhen, Nirinjan Singh Khalsa.

For mens fransk politi er blitt travelt opptatt med å arrestere kvinner i burka og stadig flere forbud seiler opp i Europa, har LA gått i stikk motsatt retning. På oppfordring fra blant annet IRC vedtok LAs byråd nylig en resolusjon mot islamofobi i støtte med byens muslimer. Dette til tross for at det som oftest er jødene som må tåle mest hva gjelder hatkriminalitet i metropolen.

- Det er viktig at folk forstår at alle hatforbrytelser er forbrytelser mot alle, uavhengig av tro, sier Mark Diamond, visepresident i rabbinernes styre i Sør-California.

I løpet av de siste 20 årene har trossamfunn og religionsbaserte organisasjoner økt i antall og omfang, samt forsterket sin stilling i det offentlige liv i LA. I dag er de selvfølgelige partnere for politikere og offentlige instanser i håndteringen av en rekke spørsmål knyttet til byens samfunnsliv. De påvirker både praktisk og politisk for å nå ut til innbyggerne med kunnskap om verdens religioner. For Phil og Meredith McCollum ble det også denne kunnskapen som til sist endret deres kurs, selv om de tilegnet seg forståelsen på en helt annen måte.

En ny verden

Øst-Hollywood huser 73.000 innbyggere hvorav 60 prosent er av latinamerikansk opprinnelse. Nær halvparten er født i et annet land.

- Området er blant fylkets tettest befolkede bydeler, og språket på gata her er som du hører spansk, forklarer Meredith.

Vi møter familien igjen et par dager senere i Øst-Hollywood. De er på vei til en vennefamilie som opprinnelig kommer fra Samoa og er katolikker. Selv om det lønnede misjonsoppdraget nå er fullført har McCollums ingen planer om å flytte igjen. De er hjemme nå og vil fortsette å misjonere på egen regning.

- Folk var svært imøtekommende da vi flyttet inn. Her bor man i små hus og er ute på gaten sammen. Det er ikke som i forstedene, der folk gjemmer seg bak høye gjerder og plenen foran huset bare er til pynt, sier Meredith.

Men de trengte hjelp til å komme tettere på. Til å forstå normene og komme innenfor. De var ofte ute på gaten, der de plukket søppel og spurte folk om de kunne be for dem, og gjerne sammen med dem. Få takket nei. Møtene ble sterke og mange, men familien forble likevel et ukjent element, inntil skuddene i 2007. De endret alt.

- Vi ble akseptert. Plutselig visste alle hva vi sto for og hva Jesus betyr for oss. At det å være kristen ikke handler om regler og restriksjoner, men om å ta seg av hverandre på godt og vondt. Å vise omsorg for enken og den foreldreløse. De maktesløse. Det var budskapet vi var kommet for å leve ut i praksis. Det er det som er sann religion for oss, sier Phil.

Men det store tilfanget av disipler uteble.

Den gyldne regel

Det skulle til sist bli verdens største religiøse mangfold som overrasket familien under deres urbane misjonering.

- Disiplene uteble i stor grad fordi mange allerede var troende, men holdt av andre guder, forteller Phil.

Gjennom livet i bydelen, og sønnenes nye venner i barnehage og på skole, fikk familien med ett en rekke nye levesett å forholde seg til. Barna var blant de eneste hvite elevene i området og plutselig hadde familien fått katolske venner fra Samoa, muslimske venner fra Pakistan og amerikanske Bahai’er. Det førte til mange spørsmål rundt middagsbordet fra de små som ikke bare utfordret foreldrenes tolkning av bibelen, men også hvorfor valget hadde falt på nettopp den.

- Vi spurte oss, «hvorfor gir Gud oss denne muligheten til å møte nye mennesker og trosretninger utenfor våre trygge rammer?». Det er ingen hemmelighet at vårt høyeste ønske er at alle oppdager Kristus og får ham inn i sine liv, men vi erfarte hvilket sterkt bånd som knytter oss sammen, uavhengig av trosretning, forteller Meredith.

Det åpnet en helt ny verden for familien.

- Det ble klart hva vi hadde felles. At vi alle er troende med «den gylne regel» som grunnsten, sier Phil.

I kristendommen heter det at «Du skal elske din neste som deg selv». Den gylne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet, finnes i stort sett alle religioner og livssyn, og fantes også i de store verdensivilisasjonene før vår tidsregning. Med den gylne regel som hovedfokus åpnet en ny virkelighet seg for familien McCollum.

- Vi ber sammen med alle våre venner, også de som tilhører andre religioner. Vi forsøker stadig å få flere disipler i vår tro, men det er vel så viktig for oss nå at folk er tro mot sin Gud. Det forener oss, og har gitt oss vennskap jeg aldri ville vært foruten, forteller Meredith.

Opplevelsene i Øst-Hollywood påvirket således også Phil og Merediths tro. Aktiviteten er like stor som før, med gudstjenester på søndager, besøk hos syke og som hjelpere på frivillighetssentraler gjennom alt fra bønn til samvær, men målet er blitt større.

- Vi vil vise gjennom handling hva det betyr å være kristen. Hva Guds rike på jord kan se ut som dersom vi alle setter nestekjærligheten høyest, og demonstrerer det i livet, sier Phil.

I motsetning til mange av de mest kjente amerikanske protestantiske predikantene tror de ikke at det er billetten til et bedre liv eller suksess i materiell forstand. Å være kristen betyr snarere at man må være villig til å ofre, forklarer Phil.

- Det Jesus lovte var utfordringer, og når du våger å knytte bånd og bli glad i andre mennesker må du også forberede deg på sorg. Vi har mistet mange kjære, flere barn er blitt drept i gjengkriminalitet og våre hjemløse venner har det tøft. Å dele deres opp- og nedturer medfører selvsagt mye smerte for hele familien, men vi ville aldri vært foruten de relasjonene vi har knyttet her, sier Meredith.

Selv føler de at Los Angeles’ mangfold har gitt dem muligheter de selv ikke hadde som barn, og gleder seg over hva de kan tilby sine egne sønner på vei inn i en ny tid.

- Det er vel ingen som tror at det finnes en reversknapp til globalisering, så jo før barna får en mulighet til å lære andre kulturer, språk og levesett å kjenne, dess bedre, sier Phil.

Englenes By

Hvilke følger det kan få å la seg blende av gjengenes tøffe image fikk de tre guttene tidlig erfare, gjennom unge José. Etter den skjebnessvangre natta i 2007 ba familien McCollum for ham hver dag. Det viste seg at gutten hadde trukket inn i en gjeng, men blitt et tilfeldig offer da en rivaliserende gruppe kjørte forbi og stakk en pistol ut av vinduet. Skuddene hadde truffet José i ryggen og armen, mens en tredje kule hadde streifet øyebrynet hans. Etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset noen måneder senere møtte José sin skytsengel igjen på gaten.

- Du er ham! Du er den engelen som ba for meg. Jeg fortalte om deg til legene på akutten, at en engel kom og ba for meg. Det er deg, utbrøt José.

Phil smilte og lo.

- Nei, jeg er ingen engel. Jeg er bare en hvit mann som tilfeldigvis flyttet inn i ditt nabolag, svarte han og åpnet armene.

Kilder: LA Times, New York Times, Wall Street Journal, pewforum.org, «A New Religious America: How a ’Christian Country’ Has Become the World’s Most Religiously Diverse Nation» av Diana L. Eck, «God is Back. How the Global Rise of Faith Is Changing the World» og «The Right Nation», begge av John Micklethwait og Adrian Woolridge.